Millioner av kvinner lider — kan de hjelpes?

Av en av Våkn opp!s medarbeidere i Afrika

HVIS du hadde makt til det, ville du ikke da fjerne menneskehetens lidelser? Naturligvis ville du det — hvis du hadde makt til det. Kjensgjerningene viser imidlertid at det ikke finnes noe menneske som har midler til å gjøre slutt på alle de smerter og lidelser som finnes i verden.

Men du har kanskje makt til å være med på å minske, og til og med forhindre, noen av de lidelsene som foregår rundt deg. Det anslås for eksempel at et titalls millioner av kvinner i en rekke land har store smerter og lidelser som følge av en gammel og dypt rotfestet tradisjon. I henhold til denne tradisjonen sørger velmenende foreldre for at noen av deres døtres kjønnsorganer blir amputert. Dette inngrepet er blitt kalt omskjæring av kvinner eller kvinnelig omskjæring. Men nå kaller de fleste eksperter det kjønnslemlesting, som er et mer dekkende uttrykk.

En rapport om omskjæring av kvinner (The Hosken Report) opplyser at skikken praktiseres i et bredt belte som strekker seg fra Øst-Afrika til Vest-Afrika, og i noen tilstøtende områder. Denne smertefulle lemlestingen skaper helseproblemer og kan være livstruende.

Noen har tatt til orde mot skikken

Det har ikke vært lett å ta til orde mot denne skikken. Den kenyanske avisen The Standard skrev at kvinnelig omskjæring «er innhyllet i hemmelighetskremmeri. Det har vært vanskelig og noen ganger farlig for de kvinner eller menn som ønsker å sette en stopper for operasjonene, å ta til orde mot skikken. De blir ofte beskyldt for å gjøre opprør mot tradisjonen, for å være i opposisjon til familien, religionen eller nasjonen eller for å fornekte sitt eget folk og sin egen kultur».

Den samme afrikanske avisen sier at omskjæring av kvinner «ikke er et ’harmløst kulturelt ritual’, men en hovedårsak til varige fysiske skader og dødsfall blant kvinner og pikebarn . . . Den krenker den retten ethvert pikebarn har til en sunn og normal fysisk utvikling».

I hele Afrika og i resten av verden er det mange andre røster som hever seg i et forsøk på å opplyse folk om denne skikken. Den tilføyer jenter helt ned til spedbarnsalderen smerte og lemlestelse og har ikke noe som helst helbredende formål som kan rettferdiggjøre den.

Antall anmeldte dødsfall og antallet av dem som er blitt varig og smertefullt invalidisert, har foruroliget helsemyndighetene og regjeringene i mange land. Det antydes at kvinnelig omskjæring dessuten er en medvirkende årsak til spredningen av AIDS i Afrika. Og på grunn av strømmen av immigranter fra Afrika og Midt-Østen til Australia, Canada, De forente stater og Europa er denne lemlestingen av kvinner i ferd med å bli et helsespørsmål som også noen vestlige helseinstitusjoner blir stilt overfor. Utgiftene som er forbundet med behandling av de fysiske komplikasjonene og i mange tilfelle også med de psykiske skadevirkningene, må ikke overses.

Lovverket er blitt og blir tatt i bruk for å avskaffe denne skikken. England, Frankrike, Italia og Sverige er blant de land i Europa der omskjæring av kvinner er ulovlig.a Bladet The Globe and Mail i Canada skrev at omskjæring av kvinner «er blitt forbudt av legeforeningen i Ontario». Det stod videre: «Selv om kanadisk lov ikke direkte nevner kvinnelig omskjæring eller infibulasjon, har føderale myndigheter uttalt at slike inngrep ville bli betraktet som en form for overgrep mot barn eller som vold under skjerpende omstendigheter.» (Angående infibulasjon se fotnoten på side 23.)

En rekke internasjonale organisasjoner, for eksempel Verdens helseorganisasjon, har arbeidet for å avskaffe kvinnelig omskjæring. Det ble nådd en milepæl i september 1990 da noen av verdens ledere, deriblant presidentene for afrikanske land som Senegal, Uganda og Zimbabwe, møttes i New York for å undertegne FNs konvensjon om barns rettigheter. Dette dokumentet fordømmer kvinnelig omskjæring som tortur og et seksuelt overgrep.

Bladet Economist i London skrev: «Kvinnelig omskjæring — som mer korrekt kalles kjønnslemlesting — forblir en av de store grusomhetene i Afrika som det ikke snakkes om. Ifølge en rapport fra en forening i London for minoritetsgruppers rettigheter . . . er det hvert år et titalls millioner jenter som er berørt av dette.»

Denne publikasjonen sa videre: «Inngrepet varierer fra å være lett smertefullt til redselsfullt og kan innebære amputasjon av klitoris og andre organer ved hjelp av kniver, glassbiter og barberblad — men det blir sjelden brukt bedøvelse. Inngrepet kan medføre alvorlige problemer ved menstruasjon, samleie og barnefødsel, samt psykiske forstyrrelser og til og med døden. . . . At skikken fremdeles praktiseres, skyldes tradisjon, en overtroisk frykt for den kvinnelige seksualitet og den feilaktige oppfatningen at dette er nødvendig av hygieniske grunner.»

Skikken blir fremdeles holdt i hevd

I ett afrikansk land der mange av kvinnene har vært utsatt for dette inngrepet, forbyr lover som ble vedtatt i 1947, den verste formen for lemlesting. Men ritualet blir fremdeles utført. Hvorfor? Fordi millioner av velmenende mennesker fortsetter å la seg feilinformere og blir forledet til å tro at kvinnelig omskjæring har gunstige følger. Eldre landsbykvinner mener for eksempel at det er gagnlig for piken å bli omskåret. Som den nigerianske avisen The Guardian skrev, er dette bakgrunnen for at foreningen for minoritetsgruppers rettigheter uttalte at det er nødvendig å «skape en holdningsendring hos de eldre kvinnene som fastholder denne skikken».

Bladet Nursing Times kom til en lignende konklusjon: «Opplysning er det eneste reelle virkemiddel en har for å bekjempe omskjæring av kvinner.» Og senere skrev det samme bladet: «Hele problemet kan bare fjernes ved å rette oppmerksomheten mot det og ved å opplyse så vel menn som kvinner.» Hvorfor opplyse menn også? Fordi mange fedre betaler for inngrepet, slik at de kan gifte bort døtrene sine til menn som ikke vil godta uomskårne kvinner.

En annen grunn til at denne lemlestingen fortsetter, har med penger å gjøre. The American Journal of Nursing skriver: «Omskjæring er en viktig inntektskilde for dem som utfører inngrepet; derfor har slike mennesker økonomisk interesse av å holde skikken i hevd.» Det er ikke bare eldre kvinner som får betalt for å utføre dette inngrepet, men også jordmødre og barberer. Sykepleiere og leger ved noen klinikker er også villig til å gjøre det, for å spare jentene for noen av de farer og traumatiske opplevelser de kan bli utsatt for under operasjoner som utføres under uhygieniske forhold. Men uansett hvem som utfører inngrepet, er det fremdeles lemlesting.

I noen tilfelle må voksne kvinner underkaste seg denne operasjonen gjentatte ganger i løpet av de årene da de kan få barn. Bladet The New York Times International skrev at «mange kvinner gjennomgår en rekke smertefulle kirurgiske inngrep i forbindelse med hver fødsel. Arrvevet fra tidligere omskjæringer blir skåret opp før fødselen og blir sydd sammen igjen etterpå. Dette er årsak til store blødninger, forlenger fødselen og øker risikoen for hjerneskader hos barnet.»

Bladet New Scientist skrev at mange «småjenter blør i hjel fordi inngrepet er blitt utført på en klossete måte av noen som har kuttet blodårene i kjønnsleppene eller i klitoris. Andre dør av postoperativt sjokk fordi ingen vet hvordan de skal foreta gjenopplivningsforsøk, og det er for langt til sykehuset, eller på grunn av at de involverte nøler med å søke hjelp fordi de skammer seg over de dårlig utførte operasjonene».

Likevel blir skikken fremdeles holdt i hevd. Afrikanske og europeiske aviser bringer stadig rapporter om kjønnslemlesting. For kort tid siden skrev en afrikansk avis at «de fleste av ofrene for kjønnslemlesting er spedbarn og småjenter. Selv om foreldre omskjærer sine døtre i den tro at dette er rett og nødvendig, kan operasjonen og dens ettervirkninger sammenlignes med tortur». Ifølge London-avisen The Indepedent (7. juli 1992) avdekket en undersøkelse som nylig ble foretatt, at «skikken var mer utbredt i Storbritannia enn tidligere antatt». Det anslås at mer enn 10 000 jenter i Storbritannia, «de fleste av dem åtte år eller yngre, står i fare for å bli omskåret».

En tradisjon som er basert på falske påstander

Noen tror på den falske påstanden at de kvinnelige kjønnsorganene er urene og må renses ved å bli amputert. De tror at det bare er menn som har rett til å oppnå seksuell nytelse. Noen tror også at omskjæring fremmer fruktbarheten, forhindrer seksuell umoral og øker en jentes sjanser for å bli gift. Bladet Time skriver at «ironisk nok får frigiditet eller ufruktbarhet som skyldes slik lemlesting, mange ektemenn til å unngå sin brud».

Deltagerne ved en konferanse som Inter-African Committee nylig holdt i Lagos i Nigeria, mente ikke at omskjæring vil avholde kvinner fra promiskuitet, og hevdet at tidlig moralsk opplæring er mye mer gagnlig. Gale handlinger kan forebygges ved opplysning, ikke lemlesting. Til sammenligning kan en spørre: Bør vi skjære armene av spedbarn for å forhindre dem i å vokse opp og bli tyver? Eller bør vi skjære tungen av dem, slik at de aldri kommer til å si noe galt?

Et nigeriansk ektepar nektet å omskjære datteren sin. Dette gjorde ektemannens mor rasende, for hun mente at barnet ville vokse opp og bli umoralsk. Men med en god moralsk oppdragelse bevarte piken sin renhet. Derimot kjenner denne familien andre barn hvis foreldre ikke tok seg tid til å innprente dem gode moralnormer, og som til slutt ble svært umoralske selv om de var omskåret. Nå er bestemoren blitt overbevist om at det som betyr noe, ikke er om barna blir omskåret eller ikke, men at de blir innprentet Guds morallover.

Hvis vi elsker døtrene våre, vil vi tenke på hvilke negative virkninger en slik kjønnslemlesting vil ha på deres liv, og ikke på noen som helst måte være med på å holde denne skikken i hevd eller oppmuntre andre til å følge den. Dette vil kreve mot, for noen steder hersker det sterk frykt for presset fra resten av samfunnet for å få en til å følge tradisjonen.

Religiøs tilknytning

Historien viser at omskjæring av kvinner er en skikk som er mange hundre år gammel, noe også mumiene fra oldtidens Egypt vitner om. Bladet Plastic and Reconstructive Surgery skriver: «Omskjæring av kvinner ble praktisert i oldtidens Egypt og skriver seg fra den faraoniske troen på gudenes biseksualitet.» Den dag i dag kalles den verste formen for kjønnslemlesting faraonisk omskjæring.b

Noen steder har omskjæring av kvinner tilknytning til gamle religiøse seremonier. En afrikansk autoritet fortalte at én spesiell seremoni betraktes som en tilbedelseshandling overfor en av stammens guder, som anropes om å beskytte og hjelpe jentene under operasjonen og samtidig gi dem deres forfedres visdom. — Jevnfør 2. Korinter 6: 14—18.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor sanne kristne som lever i land der kvinnelig omskjæring praktiseres, ikke følger denne tradisjonen. Ingen skriftsteder i Bibelen så mye som antyder at det er behov for å utføre et slikt lemlestende inngrep på kvinner. Det er tydelig at Skaperen skapte kvinnen slik at hun var i stand til å oppnå seksuell nytelse innenfor ekteskapsordningen. Lemlesting av de kvinnelige kjønnsorganer er ikke i harmoni med Bibelens prinsipper om kjærlighet, empati og rimelighet. — Efeserne 5: 28, 29; Filipperne 4: 5.

Framfor alt bedrøver denne urimelige lemlestingen og de lidelsene den påfører millioner av kvinner og jenter, kjærlighetens Gud, Jehova. Hvor glad er vi ikke for hans løfte om en ny verden der ingen skal lide! — Åpenbaringen 21: 3, 4.

[Fotnoter]

Norske myndigheter vurderer for tiden behovet for et klart lovforbud mot omskjæring av kvinner.

[Ramme på side 21]

Hva med omskjæring av menn?

Noen vil kanskje spørre: Er ikke omskjæring av menn også en lemlesting av kroppen? Bibelen forteller at Gud på et tidspunkt gjorde mannlig omskjæring obligatorisk. Senere, da den kristne menighet ble dannet, var omskjæring ikke lenger et krav, men det var heller ikke forbudt. Det er opp til den enkelte å avgjøre om han vil la seg og sine sønner omskjære eller ikke.

I dag er omskjæring av menn noe som foregår mange steder. Operasjonen innbefatter riktignok kirurgisk fjerning av vev, men denne operasjonen kan på ingen måte sidestilles med omskjæring av kvinner. Mannlig omskjæring har som regel ingen bivirkninger. Kvinnelig omskjæring fører derimot ofte til at normale kvinnelige funksjoner som menstruasjon, samleie, barnefødsel og vannlating er forbundet med grusomme smerter resten av livet. Svært kompliserte barnefødsler har også vært årsak til at mange barn er blitt påført alvorlige skader under fødselen eller har dødd umiddelbart etterpå.

Hvor mange menn ville utsette seg selv eller sine sønner for en operasjon som lemlestet kjønnsorganet slik at det berøvet dem enhver nytelse under samleie, og som forårsaket vedvarende smerter og helseproblemer resten av livet? Det er tydelig at omskjæring av menn ikke kan sammenlignes med omskjæring av kvinner.

[Ramme på side 23]

En afrikansk jente forteller

’Jeg var åtte år gammel da jeg ble omskåret. Nå er jeg 11, men fremdeles husker jeg operasjonen tydelig. Jeg blir syk bare ved tanken, og noen ganger har jeg mareritt. Jeg er stort sett en glad jente, men når jeg tenker på omskjæringen, føler jeg meg død innvendig.

Første gang jeg hørte om omskjæring, begynte jeg faktisk å glede meg. Familien min og vennene mine ville komme til å gi meg mange gaver. Jeg visste ikke hva omskjæring gikk ut på, og tenkte ikke på at det var noe som kom til å gjøre vondt.

Plutselig var det ikke spennende lenger. Jeg begynte å gråte og ble skikkelig redd. Fire kvinner holdt meg i armene og bena. En femte kvinne holdt meg for munnen. Jeg prøvde å komme meg løs, men de var sterkere enn jeg og tvang meg ned igjen. Det gjorde så vondt.

Da de begynte å skjære i meg, ble det blod overalt. Jeg hadde aldri trodd at noe kunne gjøre så vondt. Etterpå la de en blanding av egg og sukker på såret. Så bandt de bena mine sammen. Jeg ble båret tilbake til bilen. Jeg gråt hele veien tilbake til landsbyen.’ — Utdrag fra en artikkel i den kenyanske avisen The Standard.

[Bilderettigheter på side 20]

WHO/OXFAM