Finnes det et håp om at det vil bli slutt på all krig?

DEN FØRSTE VERDENSKRIG, som ble utkjempet fra 1914 til 1918, ble kalt krigen som skulle gjøre slutt på all krig. Men siden da har det vært over 200 kriger, deriblant den største inntil nå — den annen verdenskrig.

Det er tydelig at menneskenes forsøk på å gjøre slutt på krig har slått fullstendig feil. Er det da noe rart at mange sier: «Det kommer alltid til å være kriger»? Er du også av den oppfatning?

Da De forente nasjoner ble opprettet i 1945 etter den annen verdenskrig, var hensikten å gi krigstrette mennesker et håp om en verden uten krig. Dette håpet kommer til uttrykk i en inskripsjon på en mur ved FN-bygningen i New York, hvor det står (på engelsk): DE SKAL SMI SINE SVERD OM TIL PLOGSKJÆR OG SPYDENE TIL VINGÅRDSKNIVER. FOLK SKAL IKKE MER LØFTE SVERD MOT FOLK OG IKKE LENGER LÆRE Å FØRE KRIG.

Nasjonenes krigerske atferd har dessverre vært en hån mot dette vakkert formulerte fredshåp. Men disse ordene kommer likevel til å bli oppfylt! De skriver seg nemlig fra en kilde som er høyere enn ufullkomne mennesker, og ble første gang nedtegnet for over 2500 år siden. De utgjør et løfte som den allmektige Gud har gitt. — Jesaja 2: 4.

Et falskt håp

Mange har ventet at kirkesamfunnene skulle bidra til å skape en verden uten krig. Men de har faktisk vist seg å være blant historiens mest splittende og militante faktorer. Frank P. Crozier, som var britisk brigadegeneral under den første verdenskrig, har for eksempel sagt: «De kristne kirkesamfunn er de ypperste midler vi har til å få i stand blodsutgytelser, og dem har vi benyttet oss flittig av.»

Det er derfor viktig at vi skjelner mellom sann og falsk kristendom. Jesus kom med en enkel regel som hjelper oss til å gjøre det: «På deres frukter skal dere kjenne dem.» (Matteus 7: 16) Ord eller bekjennelser er ikke nok. En journalist i den kanadiske avisen The Sun, Steve Whysall, belyser dette med et eksempel: «Ikke alle som er kledd i oljeflekkete kjeledresser, er mekanikere, selv om de ser ut som mekanikere, . . . og selv om de sier: ’Vi er mekanikere.’»

Journalisten anvender denne illustrasjonen på kristendommen og sier videre: «Du kan ofte høre folk snakke om at dette eller hint ble gjort i kristendommens navn, og hvor forferdelig det var. Ja, det var forferdelig . . . men hvem i all verden har sagt at de som gjorde disse ugjerningene, var kristne?

Du sier kanskje at de etablerte kirkesamfunnene hevder dette. Men hvem har sagt at de etablerte kirkesamfunnene er kristne?

Det stemmer at paven velsignet Mussolini, og det finnes vitnesbyrd om at andre paver har begått nedrige handlinger i tidligere tider. Men hvem har sagt at de var kristne?

Du tenker kanskje at når en mann er pave, så må han være kristen? Bare fordi en mann sier: ’Jeg er kristen’, behøver det ikke forholde seg slik at han er det — akkurat som en mann ikke behøver å være mekaniker selv om han påstår det.

Bibelen advarer til og med kristne mot folk som utgir seg for å være kristne . . . Ingen som er kristen, kan føre krig mot en annen kristen — det ville være som om han kjempet mot seg selv.

Sanne kristne er brødre og søstre i Jesus Kristus. . . . De vil aldri, nei, aldri med vilje skade hverandre.»

Vi må derfor anvende Jesu regel og se på de fruktene som kirkesamfunnene frambringer. Men hvilke frukter? Bibelen framhever spesielt én av dem: «Guds barn og Djevelens barn kjennes på dette: Enhver som ikke øver rettferdighet, er ikke av Gud, og det er heller ikke den som ikke elsker sin bror. For dette er det budskap som dere har hørt fra begynnelsen, at vi skal ha kjærlighet til hverandre; ikke være som Kain, som var av den onde og drepte sin bror.» — 1. Johannes 3: 10—12.

I stedet for å oppmuntre til broderkjærlighet har kirkene støttet og til og med hisset til broderdrap når det har vært krig. De er på den måten blitt brikker i Satan Djevelens spill, akkurat som tilfellet var med de religiøse systemene som de gamle egyptere, assyrere, babylonere og romere fulgte. Jesus Kristus kalte Satan «denne verdens hersker» og sa følgende om sine sanne etterfølgere: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 12: 31; 17: 16; 2. Korinter 4: 4) Likevel har kirkesamfunnene knyttet seg uløselig til denne verden og er blitt en del av den.

Det er derfor tydelig at Gud ikke bruker kirkene til å oppfylle den av hans hensikter som går ut på å skape en verden uten krig. Uansett hva feltprester og andre representanter for kirkene sier, tar Gud ikke parti i de kriger nasjonene fører mot hverandre.

Hvordan vil Guds løfte om å gjøre ende på krig bli oppfylt? Har noe folk virkelig smidd sine sverd om til plogskjær? Ja, det finnes faktisk noen som har gjort det.

De som oppfyller Guds løfte

Den kjente kirkehistorikeren C. J. Cadoux har uttalt: «De første kristne tok Jesus på ordet . . . De forbandt sin religion med fred. De fordømte sterkt krigføring på grunn av all den blodsutgytelse som krig fører med seg. De anvendte på seg selv den profeti i Det gamle testamente som forutsa at krigsvåpen skulle omformes til jordbruksredskaper.» — Jesaja 2: 4.

Men hvordan er det i dag? Finnes det nå et folk som tar Jesus på ordet og virkelig elsker hverandre? Har de i realiteten smidd sine sverd om til plogskjær? I et kanadisk oppslagsverk heter det: «Jehovas vitners arbeid er en gjenoppliving og gjenopprettelse av urkristendommen, som ble utøvd av Jesus og hans disipler i det første og det andre århundre av vår tidsregning. . . . Alle er brødre.» — Encyclopedia Canadiana.

I overensstemmelse med Kristi befaling om at de kristne skal elske hverandre, nekter derfor Jehovas vitner å hate eller drepe sine brødre, selv om disse brødrene tilhører en annen rase eller nasjonalitet. (Johannes 13: 34, 35) Den tyske protestantiske kirkelederen Martin Niemöller har bemerket at kirkene «opp gjennom tidene alltid har gått med på å velsigne kriger, soldater og våpen, og at de har bedt på en meget ukristen måte om at deres fiender må bli utslettet». Han sa videre at Jehovas vitner derimot «i hundrevis og tusenvis har havnet i konsentrasjonsleirer og dødd fordi de nektet å gjøre krigstjeneste og ikke ville skyte på sine medmennesker».

Ja, i motsetning til mennesker i andre religionssamfunn har Jehovas vitner virkelig smidd sine sverd om til plogskjær. Ved å holde seg til Kristi ord og ikke være «en del av verden» skiller de seg helt ut fra andre religionssamfunn. (Johannes 15: 19) Det katolske tidsskriftet St. Anthony’s Messenger bemerket: «Jehovas vitner står utenfor det etablerte verdslige samfunn og påtar seg ingen forpliktelse til å velsigne noe som helst de verdslige myndigheter bestemmer seg for å gjøre.»

Er det slik at Guds løfte om nedleggelse av våpnene vil bli virkeliggjort ved at bare noen få millioner enkeltmennesker fra alle nasjoner smir sine sverd om til plogskjær? På ingen måte. Guds løfte vil bli oppfylt i en langt større målestokk og på en dramatisk måte.

Hvordan det skal bli slutt på all krig

Skaperen, Jehova Gud, vil gjøre slutt på all krig ved å fjerne alt krigsutstyr og dem som har ansvaret for at det finnes. En av Bibelens salmister oppfordrer sine lesere til å tenke på dette oppløftende framtidshåpet. Han skrev: «Kom og se hva Herren har gjort, han som gjør skremmende ting på jorden! Han gjør ende på krig over hele jorden.» (Salme 46: 9, 10) For en bemerkelsesverdig og oppsiktsvekkende kunngjøring!

Er det slik at denne muligheten til å få oppleve en verden uten krig, er for god til å være sann? Skeptiske mennesker vil nok mene det. Det samme gjorde den krigshistorikeren som forteller om sitt liv på sidene 9 til 13 i dette bladet. Men han tok seg tid til å granske vitnesbyrdene grundig. Det førte til at han ble overbevist om at Bibelen virkelig er pålitelig. Han oppdaget at Bibelens profetier angående tidligere begivenheter i historien uten unntagelse ble oppfylt til rett tid. Dette gav ham grunn til å tro at også de begivenhetene som hører framtiden til ifølge profetiene, vil finne sted til fastsatt tid.

Tenk for eksempel på hvordan de begivenhetene som nå ryster jorden, fullt ut svarer til de begivenhetene som ifølge Bibelen skulle kjennetegne de siste dager av denne tingenes ordning. (Matteus 24: 3—14; 2. Timoteus 3: 1—5) Dette betyr at vi nå lever i den tiden da Guds rike skulle komme som en oppfyllelse av den bønnen Jesus lærte sine etterfølgere, nemlig: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 9, 10.

Hva vet vi om hvordan Guds rike vil komme? En av Bibelens profetier sier følgende om dette: «På den tid da disse kongene [det vil si de regjeringene som nå hersker] rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det [Guds rike] bestå i evighet.» — Daniel 2: 44.

Ja, Guds rike vil komme på en dramatisk måte for å fjerne alle de nåværende riker, i likhet med den måten den forutsagte, verdensomfattende vannflommen kom på i Noahs dager. (Matteus 24: 36—39; 1. Johannes 2: 17) I betraktning av den forestående ødeleggelsen av alle nåværende styreformer og de religionssamfunn som støtter dem, er det viktig at vi hver for oss gransker vår egen situasjon. Vil vi anstrenge oss for å lære om Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, og deretter gjøre det de krever av oss? (Johannes 17: 3) Vil vi elske hverandre og nekte å skade våre medmennesker og derved vise at vi har smidd våre sverd om til plogskjær?

Hvis du er enig i at det er meningsløst å krige, og hvis du kunne tenke deg å leve på jorden når det hersker fred overalt, kan du ta kontakt med Jehovas vitner. De vil med glede hjelpe deg til å lære mer om hvordan det snart vil bli slutt på all krig under Guds rikes herredømme.

[Ramme på side 7]

Himmlers planer i forbindelse med Jehovas vitner

HEINRICH HIMMLER var leder for nazistenes SS, eller elitestyrke, og under den annen verdenskrig var han den mektigste mann i Tyskland nest etter Adolf Hitler. Selv om Himmler hatet Jehovas vitner fordi de nektet å være delaktige i nazistenes planer om å erobre verden, kom han til å respektere dem. I et av sine brev til gestaposjefen Ernst Kaltenbrunner skrev han:

«Visse opplysninger og observasjoner av nyere dato har fått meg til å utarbeide planer som jeg gjerne vil gjøre Dem kjent med. Dette gjelder Jehovas vitner. . . . Hvordan skal vi styre og pasifisere Russland når . . . vi har erobret store områder av landets territorium? . . . Alle slags religioner og de pasifistiske sekter må få støtte . . . , først og fremst Jehovas vitners livssyn. Det er velkjent at de sistnevnte har egenskaper som vil være utrolig gagnlige for oss: I tillegg til at de nekter militærtjeneste og alt som har med krig å gjøre, . . . er de utrolig pålitelige, de misbruker ikke alkohol, de røyker ikke, de arbeider iherdig og er usedvanlig ærlige. Deres ord er til å stole på. Dette er ideelle karaktertrekk . . . misunnelsesverdige egenskaper.»

Himmler ville aldri ha kunnet overtale Jehovas vitner til å arbeide for nazistene. Han ønsket ikke å overføre disse fredsbevarende egenskapene til seg selv eller til sitt folk, men han ville at disse egenskapene skulle smitte over på russerne. Det skulle gjøre dem til fredelige mennesker og få dem til å smi sine sverd om til plogskjær.

[Bilde på side 8]

Guds rike vil fjerne alt krigsutstyr og la mennesker få komme inn i en fredelig, ny verden