Vi betrakter verden
Fjernsynets globale innflytelse
Hvor populært er egentlig fjernsynet verden over? Ifølge avisen International Herald Tribune finnes det over en milliard TV-apparater i verden, 50 prosent flere enn for fem år siden. I japanske hjem er det mer vanlig å ha et TV-apparat enn et vannklosett. Bare omkring halvparten av alle meksikanske hjem har telefon, men omtrent hvert eneste hjem har en TV. Og mange amerikanere har mellom 25 og 30 kanaler å velge i. Avisen sier: «De kulturelle, politiske og økonomiske følgene av denne verdensomfattende TV-revolusjonen er kolossale . . . Noen frykter at all denne TV-tittingen vil få resten av verden til å miste lysten til å lese, noe som allerede har skjedd med to generasjoner av amerikanere.»
Blod fra familiemedlemmer er ikke sikrere
En undersøkelse som myndighetene i USA har foretatt av over en million enheter av giverblod i fem større områder av landet, avslørte at den alminnelige oppfatningen at blod fra venner eller familiemedlemmer er sikrere enn blod fra fremmede, ikke er riktig. Én test viste for eksempel at 2,6 prosent av giverblodet fra slektninger og venner var infisert med hepatitt B, sammenlignet med 1,8 prosent av det blodet som var gitt av anonyme blodgivere. Undersøkelsen viste også at blodet fra familiemedlemmer og venner var mer infisert med syfilis, hepatitt C og det kreftframkallende HTLV-1-viruset. «Du gjør ikke risikoen mindre ved å be venner eller slektninger om å gi deg blod,» sa Lyle Petersen ved det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggelse.
Planeten presses til bristepunktet
For tiden er den årlige befolkningstilveksten i verden på nesten 100 millioner, og det er anslått at verdens befolkning vil være på ti milliarder innen år 2050, går det fram av en rapport i tidsskriftet British Medical Journal. Royal Society i London og det amerikanske vitenskapsakademi kom med en felles erklæring som er uten sidestykke i historien. Den gikk ut på at en slik vekst kan forårsake ubotelig skade på miljøet. Dette ville i særlig grad være tilfellet dersom utviklingslandene, hvor det meste av veksten finner sted, forbrukte ressursene like raskt som den industrialiserte delen av verden. De to akademiene foreslo at vitenskap og teknologi skulle spille en sentral rolle, men sa også at det ikke er klokt å basere seg på at dette alene «skal løse de problemene som den raske befolkningstilveksten, sløsingen med ressursene og menneskenes ødeleggelser har skapt». Hvis det ikke skjer noen forandringer, het det i kunngjøringen, «kan det være at vitenskapen og teknologien ikke vil være i stand til å hindre verken en ubønnhørlig nedbrytning av miljøet eller fortsatt fattigdom i store deler av verden». «Hvis vi ikke gjør oss alvorlige anstrengelser for å kontrollere befolkningstilveksten, blir alt annet uvesentlig,» uttalte sir Michael Atiyah, presidenten for Royal Society i London.
Hjelpen når ikke fram
Bare sju prosent av den internasjonale nødhjelpen som blir gitt for å bøte på hungersnøden og fattigdommen i Afrika, når fram til dem den var tiltenkt, innrømmer Ferhat Yunes, som er visepresident for African Development Bank. Dette er en tragedie i betraktning av den desperate situasjonen som millioner av afrikanske barn er i. Den spanske avisen El País melder at det er 30 millioner underernærte barn på dette kontinentet, og at det i tillegg er 40 millioner som er blitt hemmet i veksten på grunn av for dårlig kosthold. Representanter for 44 afrikanske land som møttes i Dakar i Senegal, anbefalte desentralisering av distribusjonen av nødhjelp og reduksjon av forsvarsbudsjettene som to viktige skritt med tanke på å forbedre disse barnas skjebne.
Afrikansk støv
Støv som virvles opp fra savannene og andre tynt bevokste områder i Afrika av varme, tørre vinder, er til nytte andre steder på planeten vår, sier noen vitenskapsmenn. Bare i 1992 ble millioner av tonn av det øverste laget av jordsmonnet i Afrika forvandlet til tykke støvskyer, noe som delvis skyldes langvarig tørke i det sørlige Afrika, forteller avisen International Herald Tribune. Mye av støvet faller ned over Atlanterhavet og bringer med seg mineraler — særlig jern, som det er stort behov for — til planktonet og krillen, som utgjør to av de første leddene i næringskjeden. Resten av støvet driver over til det amerikanske kontinentet. Undersøkelser som er blitt foretatt i Amazonas’ regnskog, viser at det afrikanske støvet bidrar til å fornye næringsfattig jord der. «Det afrikanske støvet, som gir næring til Atlanterhavet og det amerikanske kontinentet, viser hvor avhengige svært store økosystemer er av hverandre, selv om de ligger langt fra hverandre,» sier dr. Michael Garstang ved University of Virginia. «Poenget er at planeten vår består av mange sammensveiste, innbyrdes avhengige økosystemer som vi knapt nok forstår. Vi har bare så vidt begynt å pirke litt på overflaten.»
Religiøse blad går inn
«To av landets [USAs] eldste religiøse blad, American Baptist og Christian Herald, har sluttet å komme ut,» heter det i en melding fra nyhetsbyrået Associated Press. «Både det 115 år gamle bladet Christian Herald, som ble grunnlagt i 1878, og som hadde sitt hovedkontor i Chappaqua i staten New York, og det 189 år gamle bladet American Baptist, hvis forløper ble grunnlagt i 1803, skyldte på nedgang i omsetningen.» American Baptist, som kom ut én gang i måneden, og som hadde sitt hovedkontor i Valley Forge i Pennsylvania, vil bli erstattet av en traktat. Et annet religiøst tidsskrift som fikk sin begynnelse på den tiden, Vakttårnet, fortsetter imidlertid å øke. Dette bladet, som begynte å komme ut i 1879 i Pittsburgh i Pennsylvania, og som da ble utgitt én gang i måneden med et opplag på 6000 eksemplarer på engelsk, utgis nå to ganger i måneden på 112 språk med et opplag på 16 400 000 eksemplarer av hvert nummer.
Vold på skolen
En undersøkelse som omfattet 169 skoler i Hamburg i Tyskland, hadde som formål å avdekke årsakene til den stigende aggresjonen på skolene. Hvorfor melder skolene stadig oftere om utpressing, trusler, legemsbeskadigelse og seksuelle forbrytelser? Ifølge avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung oppgav de elevene som ble intervjuet, volden i media, forsømmelse hjemme, konflikter med utenlandske elever og stress på skolen som de viktigste årsakene. Undersøkelsen satte også fingeren på en hel del sosiale faktorer som gjorde det vanskelig å løse problemet med vold på skolen. Det kom for eksempel fram at det blant barn og ungdommer er en utbredt mangel på skyldfølelse og forståelse av hva som er galt, og at de er svært egosentriske, intolerante og hensynsløse. Mange foreldre betraktet dessuten det å ty til vold som en normal måte å løse konflikter på og lærte barna sine å ta igjen og forsvare seg selv.
Ledet på gale veier av nektar
Hva skjer når bier mesker seg med gjæret nektar? De oppfører seg som fulle folk. Noen av dem greier ikke å finne veien hjem, og de som greier det, blir vanligvis nektet adgang til kuben fordi de har en avvikende oppførsel. Hvis de så ikke dør av kulde, blir kanskje bakrusen så hard at levetiden deres halveres, forteller den spanske dagsavisen El País. Men når biene blir beruset, er det helt ufrivillig. Errol Hassan ved University of Queensland i Australia forklarer at en temperaturøkning kan være nok til å få nektaren som de livnærer seg av, til å gjære, slik at det dannes alkohol.
Skjult risiko
«Røykere får kanskje høre at de er helt friske, mens de egentlig står overfor en økt risiko for å få hjerteinfarkt,» sies det i en artikkel i The New York Times. Hva er grunnen til det? Det er fordi den skaden røykingen forårsaker på de minste blodårene (arteriolene) i hjertet, ikke blir avdekket ved en vanlig hjerteundersøkelse. Når røykere er under fysisk eller følelsesmessig stress, får hjertet deres for lite blod, noe som gjør at risikoen for at de skal få hjerteinfarkt, øker enda mer. En undersøkelse som er blitt foretatt ved Iowa Heart Institute i Des Moines, viste at dette også er tilfellet når røykeren ikke røyker, og at problemet forverres når han røyker. Når man er under stress, utvider arteriolene i hjertet seg slik at de kan føre med seg fire ganger mer blod til hjertet enn normalt. Men i røykernes hjerte er denne blodstrømmen redusert med 30 prosent.
Ny rekrutteringstaktikk
«TV-reklame som viser nonner som driver med plenklipping, og prester som spiller basketball, inngår i en ny rekrutteringskampanje som den katolske kirke har satt i verk for å bøte på det minkende antallet av prester,» melder avisen The West Australian. «De 30-sekunders reklameinnslagene . . . viser unge prester og nonner som snakker om sitt kall mens de klipper plenen, er ute og handler, tar del i idrettsaktiviteter og besøker sykehus og fengsler.» Presten Brian Lucas, som er talsmann for den katolske kirke i Sydney, sa at nonner og prester vanligvis ble framstilt med stearinlys i hånden foran et kirketårn, og at denne kampanjen ville hjelpe andre til å betrakte dem som vanlige mennesker. TV-kampanjen vises nå i Melbourne, og hvis den blir en suksess, vil den også bli vist i andre stater i Australia.