Harmløs underholdning eller mental gift?

På en rockekonsert la en av artistene en kvinne ned i en kasse og begynte så å hogge i kassen med en øks. Falskt blod sprutet opp i munnen på artisten, og dette spyttet han ut over publikum.

I 1984 skjøt en 19 år gammel gutt seg. Foreldrene hevder at han ble tilskyndt til å begå selvmord av teksten i en rockelåt som het «Suicide Solution» (selvmord er løsningen).

Et blad for tenåringer fortalte om hvordan medlemmene av en gruppe begikk perverse seksuelle handlinger både i garderoben og mens de spilte inn plater i studio. Et platealbum inneholdt en obskøn plakat med mannlige og kvinnelige kjønnsorganer.

VOLD, selvmord og sadistisk sex — dette er bare noen eksempler på de demoraliserende emnene som tas opp på plater, i videoer og på konserter. Når det oppstår tvister om dette og det til og med blir rettssaker av det, forsøker artistene og plateselskapene å komme med bortforklaringer. Det hevdes nå at et obskønt maleri er et uttrykk for «det mentale fordervet i det amerikanske samfunnet og den måten det til sist ødelegger oss på». På lignende måte hevdes det at ord som er klare metaforer for det mannlige kjønnsorgan (for eksempel «pistol» eller «kniv»), er ment bokstavelig.

Artistene og plateselskapene unngår kanskje straff, men blir folk egentlig lurt? Blir du det? Kan du benekte at vold, sex og det okkulte er viktige ingredienser i den hardrocken som selger godt i dag?

Heavy metal og rap

Opp gjennom årene har det oppstått forskjellige typer rock. To av stilartene, heavy metal og rap, er nylig blitt kritisert for å være sjokkerende umoralske.

Heavy metal er vanligvis energisk, elektrisk musikk med stor lydstyrke og en tung rytme. Ifølge bladet Time «spiller metal-artistene på lag med de fremmedgjorte fantasiene til et publikum som for det meste består av unge, hvite menn, ved å framstille seg selv som desillusjonerte outsidere som har vendt et korrupt samfunn ryggen». Hensikten med mye av denne musikken er å sjokkere. Noen av tekstene egner seg slett ikke på trykk. Et legetidsskrift i Texas konstaterte at mange av de uttrykkene som blir brukt i heavy metal, forherliger «ukonvensjonelle holdninger hva sex, vold, hat og det okkulte angår».

Noe annet som må tas i betraktning, er den volden som er knyttet til heavy metal. Da én konsert måtte avlyses fordi vokalisten ble syk, gjorde publikum opprør og satte til og med fyr på stadionet. På en annen konsert ble tre ungdommer kvalt da tusener av fans strømmet fram mot scenen og dyttet folk som stod foran dem, over ende og tråkket på dem.

I rapping, som også er kjent som hip-hop, framfører vokalisten (eller vokalistene) rim mot en rytmisk bakgrunn som ofte lages ved hjelp av en databasert teknikk som kalles sampling. Det er svarte musikere som lager det meste av rap-musikken, men den markedsføres med tanke på både svarte og hvite. Enkelte av budskapene er positive og fordømmer mishandling og misbruk av barn og narkotikamisbruk. Det meste av rappingen dreier seg imidlertid om opprør mot myndighet, vold, hat mot kvinner og rasisme. Mange låter inneholder banning og grove beskrivelser av seksuelle handlinger.

Vold har vært et problem på en del rap-konserter. Under én konsert gikk 300 gjengmedlemmer til angrep på publikum, som slo tilbake med stoler av metall til politiet kom og avbrøt konserten. Førtifem personer kom til skade.

I fjor oppfordret sheriff-forbundet i staten New York folk til å boikotte alle firmaer som Time Warner, Inc., eide, inntil selskapet fjernet rap-låten «Cop Killer» (politimorder) fra butikkhyllene. Lederen for sheriff-forbundet, Peter Kehoe, sa: «Denne låten spyr ut hat og oppmuntrer til og forherliger mord på politimenn. Politimenn kommer til å bli drept som en direkte følge av denne låten.» Til slutt ble den trukket tilbake fra markedet.

Har det noen skadevirkninger?

Når musikerne synger om ondskap eller til og med praktiserer ondskap på scenen, hvilken virkning har da dette på dem som lytter til det og ser på det? Tenk over følgende iakttagelser og opplevelser:

Dr. Carl Taylor, som underviser i strafferett ved Michigan statsuniversitet, hevder at rockestjerner «fremmer en livsstil. . . . Medlemmene av gruppene påvirker virkelig de unge, og det i høy grad».

En gutt som overlevde et selvmordsforsøk, sa at musikken lullet ham og vennen hans (som lyktes i å begå selvmord) inn i den forestillingen at «løsningen på livets problemer er døden».

I 1988 drepte tre tenåringer en venn bare for moro skyld. En av dem hevdet at hans interesse for døden fikk sin begynnelse med heavy metal.

Etter en rap-konsert drog noen tenåringer omkring og knuste vinduer. Politiinspektøren som har ansvaret for offentlig sikkerhet i Pittsburgh, sa: «Det er ikke tvil i min sjel om at rap-musikken ansporer til vold.»

En granskingsrapport om ungdommer og sataniske sekter viste at mange av dem som deltar i djevledyrkelse, også bruker mye narkotika og lytter til heavy metal, som forherliger bruk av narkotika og oppfordrer til seksuell umoral. Som følge av dette føler påvirkelige ungdommer seg tiltrukket av sataniske sekter.

Når ungdommer går til det skritt å begynne å bruke narkotika eller å begå kriminelle handlinger eller selvmord, ligger det jo sannsynligvis mer bak enn at de har lyttet til musikk. Sammenbruddet i familielivet og i samfunnet generelt har utvilsomt mye av skylden. Men musikken kan tjene som en katalysator, som noe som får påvirkelige ungdommer til å gjøre ting som ellers ikke engang ville falle dem inn. Har de som allerede er nedslått av livets bekymringer, behov for musikk som ansporer dem til å gi etter for destruktive tilbøyeligheter?

Poenget er at upassende musikk kan fungere som en mental gift for dem som lytter til den. Husk at de budskapene som slik musikk inneholder, har ekstra stor påvirkningskraft i og med at de kommer fra stjerner, helter, som praktisk talt blir tilbedt av fansen.

Hvordan er det med deg?

Hva slags musikk hører du på? Kanskje du allerede er forsiktig med hva slags musikk du velger, og det er rosverdig. Hvis du på den annen side er en av dem som lytter til nedbrytende eller for den saks skyld tvilsom musikk, har den da hatt en uheldig innvirkning på deg? Det kan være at oppførselen din ikke er forandret, men kan du i all oppriktighet si at holdningene dine ikke har forandret seg til det verre? Det at du gjentatte ganger utsetter deg selv for et usunt budskap, kan jo når alt kommer til alt, gjøre deg ufølsom og få deg til å føle at dette ikke er så ille likevel.

Tenk for eksempel på en ung mann som forsøkte å kombinere det å være en kristen med å lytte til heavy metal og rap regelmessig. Han ble ikke drevet til å gå så langt som til å begå mord eller selvmord eller til å delta i djevledyrkelse. Men legg merke til hvordan hans holdninger ble berørt. Han sa: «Denne musikken er til de grader dyrisk. Den gjorde det mulig for meg å fungere på en rolig og behersket måte og samtidig få utløp for mine simpleste og mest voldelige tilbøyeligheter. . . . Jeg levde i en hatets fantasiverden. Det gikk ikke en dag uten at jeg tenkte alvorlig på å begå selvmord.» Han bestemte seg for å forandre lyttevanene sine fullstendig. Da han gjorde det, ble holdningene hans mye bedre.

De som forsvarer nedbrytende musikk, vil jo forsøke å rettferdiggjøre de negative sidene ved rocken. Men hvilke slutninger trekker du? Kan du lukke øynene og ørene dine for den drastiske forsimplingen av innholdet i det budskapet som blir formidlet? Ville du kunne gå på slike konserter som dem som er omtalt tidligere, uten å føle at din sikkerhet var truet? Og hva med forbindelsen mellom slik musikk og artistenes og fansens skammelige oppførsel?

Hvis du ønsker å ta vare på helsen, unngår du sannsynligvis å spise noe som kan skade deg, selv om det smaker godt. Usunn musikk, enten det er rock eller en annen musikkstil, utgjør en trussel mot din mentale helse. Ville du ønske å utsette deg selv for underholdning som forgifter sinnet? Selvsagt ikke. Så hvordan kan du ha et fornuftig, likevektig syn på denne saken? Tenk over det som kommer fram i den neste artikkelen.

[Ramme/bilde på side 6]

Hva er djevledyrkelse?

Djevledyrkelse, som en del heavy metal-tekster oppmuntrer til, er ikke uskyldig moro. Bladet Texas Medicine/The Journal forklarte at slik tilbedelse innbefatter handlinger som spenner fra «harmløse, rituelle aktiviteter til å drikke blod av sår man har påført seg selv, og fra dyreofringer». Sataniske sekter erklærer «lydighet og troskap mot djevelen. Man benytter bestemte ritualer for å kanalisere kraft fra Satan til tilhengerne. . . . Dogmet om frihet til å velge og om fri vilje innebærer at man kan gjøre alt man måtte ha lyst til å gjøre, uten Gud, uten skyldfølelse og uten samvittighetsnag». Som følge av dette tar noen del i kriminelle handlinger uten å angre.

[Bilde på side 5]

Du ville ikke spise søppel. Hvorfor ta det inn i sinnet?

[Bilde på side 7]

Bør du være til stede på slike arrangementer som dette?