De unge spør . . .

Er det noe galt i å henge omkring med kameratene?

SPILLEHALLER, gatekjøkkener, gatehjørner og storkiosker — både i rike og i fattige strøk — er blitt møteplasser for de unge.

I De forente stater er kjøpesentrene spesielt populære tilholdssteder. Der kan man se grupper av ungdommer som streifer omkring i flere timer. «Kjøpesentre er alltid et bra sted å dra til,» mener en jente i tenårene, «for det skjer så mye der, og det er alltid noe der som fanger oppmerksomheten — for eksempel guttene!»

Finnes det ikke noe kjøpesenter i nærheten? Da klarer det seg med en åpen plass eller et gatehjørne. Som 15 år gamle Tari sier: «Vennene mine og jeg kjører ut til en eller annen stor parkeringsplass i en park i nærheten og setter oss på panseret på bilene våre og prater i timevis.» — Bladet ’Teen, september 1990.

Det å henge omkring er selvfølgelig ikke noe nytt. Bibelen forteller om folk som pleide å komme sammen på offentlige steder og ’ikke brukte sin fritid til noe annet enn å fortelle om noe eller å høre på noe nytt’. (Apostlenes gjerninger 17: 21) Men hvorfor er dette tidsfordrivet så populært blant ungdommer i dag?

Ifølge boken The Adolescent av F. Philip Rice blir ungdommer «stadig mer klar over sitt behov for å tilhøre en gruppe. De vil gjerne bli likt av sine jevnaldrende». Det ser derfor ut til at det å drive rundt sammen med venner dekker et behov for kameratskap og støtte.

Andre ungdommer betrakter det ganske enkelt som en måte å bekjempe kjedsomhet på. En ungdom som heter Michelle, forklarer: «Det er kjedelig å sitte hjemme om kvelden. Du har lyst til å komme deg ut og ha det gøy, for ellers kommer du til å få en kjedelig kveld.» Ed, som er 16 år gammel, hevder at når man henger omkring, har man «noe å gjøre, og det forhindrer liksom at man kommer opp i problemer». Men gjør det virkelig det?

Når man henger omkring

Bibelen fordømmer ikke det å hygge seg sammen med gode venner. Ikke desto mindre kommer den med følgende advarsel: «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Hvor mange av de ungdommene som ørkesløst står på gatehjørnene, kan sies å være vise — slike som virkelig har respekt for Bibelens prinsipper? De er kanskje ikke nødvendigvis bråkmakere, men en stor gruppe ungdommer som kjeder seg, og som ikke holdes under oppsikt, pluss en masse tid som skal slås i hjel, kan lett bety bråk.

Det er derfor det å henge omkring blir stilt i et dårlig lys i Bibelen. Tenk på det som skjedde da apostelen Paulus og Silas besøkte byen Tessalonika. Motstandere av det kristne budskap «tok med seg noen onde menn blant dagdriverne [de udugelige løsgjengerne, Today’s English Version] på torget og dannet en pøbelflokk og begynte å bringe byen i opprør». (Apostlenes gjerninger 17: 5) Ifølge bibelordboken Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words var disse dagdriverne slike som «vanket på markedene og slentret ørkesløst omkring». Høres dette kjent ut? Uansett — disse dagdriverne hadde sannsynligvis liten eller ingen interesse av Paulus’ budskap, men ettersom de ikke hadde noe bedre fore, kunne de lett forledes til å gjøre opprør.

Ugagn og vold

Tenk nå over muligheten for at det kan oppstå bråk når en gruppe ørkesløse ungdommer samles. Ikke slik å forstå at noen har planlagt å begå voldshandlinger. «Det er ikke så mye som skjer,» sier en 16-åring som heter Ken, som pleier å treffe vennene sine på en parkeringsplass ved skolen. «Vi sitter på bilene våre og forteller dumme vitser eller bare prater om stevnemøter.» Ja, en springende samtale om idrett, musikk og det motsatte kjønn kan holde alles interesse fangen for en tid. Men altfor ofte blir ungdommer snart lei av bare å prate.

Forskerne Mihaly Csikszentmihalyi og Reed Larson forteller: «Om og om igjen omtalte [ungdommer] disse anledningene [da de hang omkring] med slike uttrykk som ’å være bøllete’ og å være støyende, sprø og vill. . . . Det er noe med den gjensidige påvirkningen innenfor en gruppe av jevnaldrende som fører til at pøbelstreker forekommer, selv når hver enkelt tenåring som er innblandet, ikke er tilbøyelig til å gjøre slike ting. . . . Pøbelstrekene innbefattet å kjøre omkring og rope, å kaste bokser inn i hagene til folk og å slåss.» (Uthevet av oss) — Being Adolescent.

Nå er du kanskje ikke tilbøyelig til å gjøre noe sprøtt bare fordi vennene dine gjør det. Men du ville kunne utsette deg selv for et voldsomt sterkt press til å gjøre noe galt hvis du omgav deg med folk som gjør gale ting. (1. Korinter 15: 33) Og selv om du ikke er med på pøbelstrekene, vil det at du er til stede der, kunne gi andre et ufordelaktig inntrykk av deg. Det var dette som skjedde med en ung jente som het Dina, den hebraiske patriarken Jakobs datter.

Dina ble oppdratt som en tilbeder av Jehova Gud, selv om familien hennes bodde i Kanaans land — et land som var befengt med seksuell perversitet og avgudsdyrkelse. Faren hennes, Jakob, forsøkte derfor å begrense kontakten med de umoralske kanaaneerne ved å slå leir utenfor byen Sikem og lage sin egen brønn. (1. Mosebok 33: 18; Johannes 4: 12) Likevel «pleide [Dina] . . . å gå ut for å besøke landets døtre», kanskje regelmessig. (1. Mosebok 34: 1, NW) Det kan være at Dina betraktet det å være sammen med kanaaneerne som harmløs moro. Men kanaaneiske kvinner var beryktet for å ha et tøylesløst kjønnsliv. Så da en kanaaneisk mann som het Sikem, så Dina sammen med slike kvinner, «tok [han] henne og lå med henne og krenket henne». — 1. Mosebok 34: 2.

Du kan på lignende måte komme opp i virkelig store vanskeligheter hvis du oppholder deg i et dårlig miljø. En ung mann som heter Leonard, forteller at han, til tross for at han var oppdratt som en kristen, begynte «å henge omkring med en opprørsk gjeng. Vi pleide å dra rundt og drikke øl sammen, selv om jeg ikke var gammel nok. Jeg begynte å røyke marihuana før jeg fylte 18».

Den beste måten å bruke tiden på

Én undersøkelse avslørte at 44 prosent av alle de ungdommene som ble spurt, brukte mellom tre og fem timer eller mer hver gang de var innom et kjøpesenter; og 14 prosent brukte seks timer. Men en som er vis, kaster ikke bort tiden på å drive dank på den måten; i stedet ’kjøper han den beleilige tid, for dagene er onde’. — Efeserne 5: 15, 16.

Går det at du bruker tid på å henge omkring sammen med andre tenåringer, ut over skolearbeidet eller de pliktene du har hjemme? Hva med din åndelige virksomhet — personlig studium av Bibelen, kristne møter og forkynnelsesarbeidet? Forsømmer du ditt ansvar på disse områdene? Når du har «rikelig å gjøre i Herrens gjerning», er det ikke sannsynlig at du vil ha mye tid igjen til ørkesløst å henge omkring. — 1. Korinter 15: 58.

Fornuftige alternativer

Avkobling er en viktig del av livet. (Forkynneren 3: 4) Men det å henge omkring er ikke den eneste måten å hygge seg på. «Jeg koser meg når jeg er alene,» sier en ung kvinne som heter Lucy. «Jeg liker å lese, noe som har hjulpet meg til å utvikle interesse for andre lands historie, kultur og språk. Jeg besøker museer og gallerier, jeg syr og lager mat. Jeg liker også å tegne og å skrive brev, og jeg prøver meg på litt poesi en gang iblant.» Nei, det å være alene behøver ikke å være kjedelig.

Familien din kan også være en kilde til sunn avkobling. Før du avviser denne tanken, bør du lytte til det en ung mann som heter Jack, sier. Han forteller: «Foreldrene mine hadde alltid planlagt noe som vi kunne gjøre. Vi gikk på skøyter og rulleskøyter; vi besøkte parker, dyreparker og museer. Det var til og med gøy å rydde i hagen eller gjøre rent i huset når vi gjorde det sammen som en familie.» Kanskje familien din gradvis har sluttet å gjøre ting sammen. Hvis det er tilfellet, så hvorfor ikke finne på noen forslag til familieutflukter? Du kan komme til å like det mer enn du hadde trodd!

Dette betyr ikke at du ikke kan være sammen med jevnaldrende, innbefattet når dere bare prater muntert om løst og fast eller ganske enkelt slapper av sammen. Men velg dine venner med omhu. En ung mann som heter Enrique, sier: «Jeg pleide å henge omkring med verdslige ungdommer, men da jeg først hadde innviet mitt liv til å tjene Jehova, holdt jeg sammen med ungdommer i menigheten. Vi gikk ut i forkynnelsesarbeidet sammen, vi spilte ballspill sammen — jeg forsøkte å gjøre så mye som mulig sammen med dem.»

Shelleace utsatte seg også for dårlig omgang. Om sine tidligere venner forteller hun: «Deres liv manglet mål og mening. Det tok litt tid før jeg greide å venne meg av med å være sammen med dem, men da jeg gjorde det, omgav jeg meg med gode omgangsfeller. Først da gjorde jeg åndelige framskritt.»

Så selv om det å henge omkring med kameratene til tider kan være moro og til og med spennende, vil det ikke være til hjelp for deg i åndelig forstand. Det er mer sannsynlig at det vil være til skade for deg. Bruk hodet. Bruk tiden til noe bedre.

[Bilde på side 13]

Er det å henge omkring med kameratene virkelig den beste måten å bruke tiden på?