Foreldre som mishandler barna sine — den største stressfaktoren
«Fordi [barn] har snevre referanserammer utenfor familien, blir det de lærer hjemme om seg selv og andre, universelle sannheter som innprentes dypt i deres sinn.» — Dr. Susan Forward.
EN POTTEMAKER kan ta en formløs leirmasse, tilsette vann i passende mengde og forme leiren til et pent fat. På lignende måte former foreldre et barns syn både på seg selv og på omverdenen. Med kjærlighet, veiledning og tukt utvikler barnet seg til en likevektig voksen.
Altfor ofte blir et barns sinn og hjerte imidlertid formet av foreldre som mishandler barnet. Følelsesmessige, fysiske og seksuelle overgrep skaper feilaktige tankemønstre, som fester seg i sinnet og er vanskelige å omforme.
Følelsesmessige overgrep
Ord kan ramme hardere enn knyttnever. «Jeg kan ikke huske at det gikk en dag uten at [mor] sa at hun skulle ønske at jeg aldri var blitt født,» sier Jason. Karen sier noe lignende: «Jeg fikk stadig høre at jeg var slem, eller at jeg ikke var god nok.»
Barn tror som regel det som blir sagt om dem. Hvis en gutt stadig får høre at han er dum, da føler han seg kanskje til slutt dum. Fortell en jente at hun ikke er noe verd — da tror hun kanskje at det er tilfellet. Barn har en forholdsvis begrenset horisont, og de kan ofte ikke skjelne det som er sant, fra det som er usant, eller som er så overdrevent at det skader dem.
Fysiske overgrep
Joe forteller om sin far, som mishandlet ham fysisk: «Han begynte med å slå meg inntil han fikk meg opp mot veggen. Han fortsatte å slå meg så hardt at jeg var helt i svime . . . Det verste var at jeg ikke engang visste hva som kunne framkalle raseriet hans!»
Jake ble regelmessig slått av sin far. En gang, da Jake bare var seks år gammel, slo faren ham slik at han brakk armen. «Jeg ville ikke la ham eller søstrene mine eller mamma få se meg gråte,» forteller Jake. «Det var den eneste stoltheten jeg hadde igjen.»
Boken Strong at the Broken Places sier at fysiske overgrep i barndommen kan sammenlignes med «å bli utsatt for en bilulykke hver dag, hver uke eller hver måned». Slike overgrep lærer et barn at verden er utrygg, og at en ikke kan stole på noen. Dessuten er det ofte slik at vold avler vold. Bladet Time kommer med denne advarselen: «Hvis barna ikke beskyttes mot overgriperne, vil samfunnet en dag måtte beskyttes mot barna.»
Seksuelle overgrep
Det er blitt anslått at hver tredje jente og hver sjuende gutt er blitt påtvunget en seksuell opplevelse før de er 18 år gamle. De fleste av disse barna lider i stillhet. I boken The Child in Crisis sies det: «Akkurat som soldater som er savnet i krig, forblir de [barn som er blitt misbrukt] i en privat jungel av frykt og skyldfølelse i årevis.»
«Å, som jeg hatet far fordi han misbrukte meg, og så skyldig jeg følte meg fordi jeg hatet ham!» sier Louise. «Jeg følte meg så skamfull, for det er meningen at et barn skal være glad i foreldrene sine, og det var ikke jeg bestandig.» Slike motstridende følelser er forståelige når den som i første rekke skulle være barnets beskytter, blir en overgriper. I boken The Right to Innocence spør Beverly Engel: «Hvordan kan vi godta at vår egen far eller mor, som jo skulle elske oss og ha omsorg for oss, kunne bry seg så lite om oss?»
Seksuelle overgrep kan fullstendig forkvakle et barns syn på livet. «Enhver voksen som ble misbrukt som barn, bærer på barndommens sterke følelser av å være et håpløst utilstrekkelig, verdiløst og tvers igjennom dårlig menneske,» skriver dr. Susan Forward.
Det går ikke over
«Det er ikke bare barnets kropp som blir utsatt for overgrep eller forsømt,» skriver forskeren Linda T. Sanford. «Problemfylte familier begår også overgrep mot barnets sinn.» Når et barn blir utsatt for følelsesmessige, fysiske eller seksuelle overgrep, kan det vokse opp med følelsen av at det ikke er elsket, og at det er verdiløst.
Som voksen hadde Jason, som er nevnt tidligere, så lav selvfølelse at han ble betraktet som en selvmordskandidat. Ved unødig å utsette seg selv for livstruende situasjoner vurderte han sitt liv på samme måte som hans mor hadde lært ham: ’Du skulle aldri ha vært født.’
Joe har dette å si om virkningene av å ha blitt utsatt for fysiske overgrep som barn: «Det går ikke over bare fordi en flytter hjemmefra eller gifter seg. Jeg er konstant redd for et eller annet, og jeg hater meg selv for det.» Spenningen i et hjem der barna blir utsatt for fysiske overgrep, gjør at mange barn vokser opp med negative forventninger og sterke forsvarsmekanismer, som snarere stenger dem inne enn beskytter dem.
For Connies vedkommende var incest årsak til at hun fikk et forvrengt selvbilde, som hun ikke blir kvitt som voksen: «Svært ofte tror jeg fremdeles at folk kan se tvers igjennom meg og se hvor frastøtende jeg er.»
Alle former for overgrep formidler et nedbrytende budskap, som kan være dypt innprentet på det tidspunkt en når voksen alder. Det er sant at det en har lært, kan en også glemme. Utallige mennesker som ble utsatt for overgrep som barn, og som har kommet seg, kan bekrefte dette. Men hvor mye bedre er det ikke hvis foreldrene forstår at helt fra barnet deres blir født, er det de som i vesentlig grad preger barnets oppfatning av seg selv og omverdenen. Et barns fysiske og følelsesmessige velferd avhenger hovedsakelig av foreldrene.
[Bilde på side 7]
Ord kan ramme hardere enn knyttnever