Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g93 8.10. s. 16–18
  • En dag i en sommerfugls liv

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • En dag i en sommerfugls liv
  • Våkn opp! – 1993
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Frokosten: solskinn
  • ’Kjærlighet ved første duft’
  • Glad i nektar
  • Hvordan den holder fiender på avstand
  • Ved veis ende
  • Avling med vinger
    Våkn opp! – 2002
  • Luftens vakre skapninger
    Våkn opp! – 1988
  • Flagrende skjønnheter i tropene
    Våkn opp! – 2005
  • Å fotografere en sommerfugl
    Våkn opp! – 1992
Se mer
Våkn opp! – 1993
g93 8.10. s. 16–18

En dag i en sommerfugls liv

HVIS hverdagen din virker tung og stressende, kan du tenke på den flittige sommerfuglen. Du tror kanskje at en sommerfugls arbeidsplan må være som en drømmeferie. Der den flagrer fra blomst til blomst, suger inn litt nektar her og der og soler seg når den vil, kan det virke som om den har en temmelig sorgløs tilværelse.

Men i insektenes verden er det ikke alltid slik som det ser ut på overflaten. Sommerfugler er travle skapninger som yter en svært viktig tjeneste mens de hele tiden skynder seg, som om tiden løper fra dem. La oss bli med en sommerfugl en typisk arbeidsdag.

Frokosten: solskinn

Føler du deg litt ør når du våkner om morgenen? Noen steder er sommerfuglene morgengretne. Det hender at de ikke kommer i gang om morgenen. Problemet er kroppstemperaturen, som veksler i samsvar med omgivelsenes temperatur. Etter at de har tilbrakt en kald natt på et blad, er blodet deres så kaldt at de knapt kan røre på seg, langt mindre fly. Så de må vente på at solen skal komme fram.

Når solen står opp, åpner sommerfuglen vingene og vender dem mot de varme solstrålene. De utstrakte vingene, som fungerer som små solcellepaneler, oppfanger snart den nødvendige varme, og sommerfuglen seiler av sted. Men hva om det er overskyet? I kjølige, tempererte områder kan det være at sommerfuglene må stå på stedet hvil — urørlig på en passende kvist eller blomst — helt til solen skinner. Dette er ikke dovenskap. Det er rett og slett nødvendig.

Hvis dagen ikke er særlig varm, tar sommerfuglen seg en liten pause fra tid til annen for å få mer solterapi. Akkurat som en bil må fylle på bensin, må sommerfuglen få påfyll med solenergi. I tropene kan det være at den bare trenger å sole seg tidlig på morgenen eller etter et regnskyll. Generelt sett er det slik at jo kjøligere været er, jo mer må den sole seg. Så snart den har fått ny energi, tar den fatt på arbeidet igjen.

’Kjærlighet ved første duft’

Det som det haster mest med, er å finne seg en make. Den forventede levealder er sjelden mer enn noen få uker, så det er ingen tid å miste. Og det å finne en make i sommerfuglverdenen er ingen lett sak — det krever heltemodig tålmodighet og utholdenhet.

«Kjærlighet ved første blikk» er et ukjent begrep blant sommerfugler. De er som kjent nærsynte, og det er ikke så rent sjelden at de tar en fremmed art for å være deres egen art. Det fører til mang en forgjeves jakt som tar slutt når det omsider går opp for frieren at øynene har bedratt ham.

Noe som gjør tilværelsen enda vanskeligere, er at hunnen vanligvis ikke er villig. Den lidenskapelige hannen gir seg ikke så lett, men flyr rundt henne i en slags hurtig luftvals i håp om at hun til slutt vil gi etter. Men disse imponerende ballettene får ofte en brå slutt når hunnen flyr av sted og den ulykkelige hannen må fortsette letingen.

Overraskende nok gjør ikke hannens flotte farger spesielt inntrykk på hunnen. Darwin gikk ut fra at sommerfuglenes strålende farger hadde en viss betydning for utviklingen, men det er ikke blitt funnet noen beviser for det. I et eksperiment med den nordamerikanske arten Anartia amathea fikk hannene sine karmosinrøde og svarte vinger malt helt svarte, men hunnene paret seg like villig med disse hannene. Det ser ut til at det som teller mest, er hannens flygemønster, hans utholdenhet og framfor alt det unike «kjærlighetsstøvet».

Kjærlighetsstøvet omfatter et feromon som er hannens trumfkort. Det er en berusende parfyme som virker perfekt på hunner av samme art. Under kurtisen prøver han å strø denne «superduften» ut over henne. Selv om kjærlighetsstøvet ikke er en garanti for at han lykkes, kan det gjøre undere når han først har funnet en villig hunn.

Glad i nektar

Alle disse kreftene som går med til letingen etter en make, må fornyes. Det er derfor sommerfuglene er glad i nektar. Blomstene gir beskjed om denne energirike næringen ved hjelp av attraktive farger og fasonger. Så snart sommerfuglen setter seg på blomsten, suger den opp nektaren med en lang, rørlignende snabel, som den stikker helt ned i blomsten.

Når sommerfuglen tar til seg nektar, får den pollenstøv på sin hårete kropp, og dette pollenet tar den med seg til den neste blomsten den kommer til. I løpet av en vanlig arbeidsdag blir hundrevis av blomster bestøvet. Men i tropeskoger er det ikke en mengde blomster. Hva pleier tropiske sommerfugler å drikke?

Tropiske sommerfugler mesker seg med råtten frukt. Den overmodne frukten som faller på bakken, gir dem mer enn nok av sukkerholdig energi.

Sommerfugler er også glad i salt. En kan ofte se at de suger opp den salte væten fra en våt flekk på bakken, og det hender at de suger opp svette fra hånden på et menneske som beundrer dem. Den fryktløse Dryas iulia er til og med blitt observert mens den har holdt på å «tørke» tårene til en kaiman.

Mens vår vingete venn er travelt opptatt med å lete etter en make, med å bestøve blomster og med å skaffe seg nok næring, må den også ha øynene åpne for fiender. Den ser kanskje forsvarsløs ut, men den har flere taktikker den kan gjøre bruk av for ikke å bli tatt.

Hvordan den holder fiender på avstand

En skulle kanskje tro at en fargesprakende sommerfugl som flagrer over en eng, ville være en fristende godbit for en insektetende fugl. Men på grunn av de uberegnelige og brå bevegelsene er det neimen ikke lett å fange en sommerfugl. De fleste fugler gir opp etter noen forsøk. Og om en fugl likevel skulle fange en, kan det være at sommerfuglen klarer å rive seg løs, så fuglen bare sitter igjen med en del av vingen dens i nebbet.

Sommerfuglens syn er også en beskyttelse. Selv om den er nærsynt, kan fasettøynene lett oppdage bevegelse. Sommerfuglen flyr raskt av gårde ved enhver antydning til fare, noe alle som har prøvd å fotografere en sommerfugl, vet så altfor godt.

Noen sommerfugler som flyr sakte, har en annen beskyttelse — de lukter vondt. Denne lukten kommer av at de spiste av giftige planter da de var larver. Når en fugl først har smakt på en slik sommerfugl, vil den som regel helst slippe å gjøre det en gang til. Mange av disse sommerfuglene som smaker vondt, for eksempel monarken, har kraftige farger. Det er et visuelt varsel som øyensynlig minner fuglen om at den skal holde seg unna.

Ved veis ende

The World Book Encyclopedia nevner at de fleste sommerfugler ikke lever lenger enn noen få uker, men at noen arter kan bli opptil 18 måneder gamle. Noen befinner seg i en dvaletilstand i løpet av de lange tørkeperiodene i tropene eller de kalde vintermånedene i den tempererte sone.

Men selv om sommerfuglene ikke lever så lenge, kan de prestere det utroligste. I forrige århundre var det såpass mange av den amerikanske monarken som krysset Atlanteren at denne sommerfuglen koloniserte Kanariøyene. En annen stor vandrer, tistelsommerfuglen, trekker hver vår/sommer fra Nord-Afrika til det nordlige Europa.

I løpet av sitt korte liv utfører de utrettelige sommerfuglene en svært viktig oppgave ved å bestøve blomster, busker og frukttrær. De setter et vakkert preg på naturen og gjør den til en enda større fryd for øyet. Det hadde ikke vært ordentlig sommer uten dem.

[Bilde på side 16]

Soling på morgenkvisten

[Bilde på side 17]

Sommerfugl som suger opp nektar

[Bilde på side 18]

Deilig med væte fra bakken

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Buchfast Butterfly Farm

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del