Luftens vakre skapninger
DEN lille pikens bløte hår blafrer i vinden idet hun jakter på sitt «bytte» — en vakker sommerfugl. Sommerfuglen er med på leken og flagrer villig fra den ene blomsten til den andre. Idet de små hendene hennes skal til å fange den, flyr den imidlertid av gårde, som om den prøver å erte henne. Vår lille venninne får med ett en idé: I stedet for å løpe etter sommerfuglen med skrik og skrål går hun sakte og rolig imot den mens den sitter og hviler på en vakker markblomst. Hun gjør store øyne idet hun får se en av Guds mest fargerike skapninger på nært hold.
Skal vi slå følge med henne? Da vil vi også kunne få en større verdsettelse av dette vingekledde mesterverket.
Se godt etter
Ser du kroppens tre hoveddeler? (Se side 18.) Først har vi hodet med det karakteristiske paret med klubbeformede antenner. De er et hjelpemiddel for luktesansen, følesansen og kanskje også hørselen. De hjelper sommerfuglen til å finne den føden den liker best, eller en make. Vi legger også merke til to store fasettøyne med panoramasyn i alle farger. Kan du se noe som ligner et rør, som er rullet sammen og trukket opp under hodet? Denne lange tungen kalles en sugesnabel. Den rulles ut når sommerfuglen skal nippe søt nektar fra en blomst eller smake på andre ting den liker godt.
Den midterste delen av kroppen kalles brystet. Der er det festet fire vakre vinger. De livlige fargene og de kompliserte mønstrene frembringes i virkeligheten av hundrevis av flate skjell som er festet til vingen med små tapper. Disse fargede skjellene er fylt med luft, slik at vingen blir svært lett, og luften fungerer også som en utmerket isolator for temperaturregulering.
Det er også festet tre par ben til brystet. Bena er utstyrt med børstefjær som gjør at mange sommerfugler kan reagere på lyder.
Fullt utviklede sommerfugler har også ’smaksløker’ på bena. Forskere har oppdaget at sommerfuglens tunge automatisk rulles ut og gjør seg klar til å spise når bena støter borti noe søtt. Den nordamerikanske monarksommerfuglen har smaksorganer på bena som er 2000 ganger så følsomme som menneskenes tunge!
Den siste hoveddelen er bakkroppen, hvor vi finner fordøyelsessystemet og forplantningsorganene. Hvis du ser nøye på bakkroppens segmenter, oppdager du noen små hull som sommerfuglen puster igjennom. De kalles åndehull.
En mester i forvandling
En sommerfugl som sitter og balanserer på en blomst, har ikke alltid vært like fin og yndig. Den har gjennomgått hurtige og dramatiske formforandringer. Denne utviklingsprosessen kalles fullstendig metamorfose. Det finner sted drastiske forandringer mellom de forskjellige stadiene i denne ene levende organismens liv.
Avhengig av hva slags sommerfugl det er, begynner livet som et lite egg, som er lagt på et blad på en plante som larven kommer til å spise opp når den klekkes. Noen egg utvikles til larver på snaue tre dager. Noen egg som er lagt på høsten, klekkes ikke før vinteren har passert.
Den sultne larven spiser det tomme skallet etter at den er kommet ut av egget. Deretter retter den oppmerksomheten mot den planten den sitter på. Den lille skapningen er virkelig en storeter, for den propper seg med mat, slik at den skal ha nok til magrere dager som ligger foran den. Sommerfugleksperter hevder at hvis et spedbarn på 2,5 kilo la på seg like raskt som en sommerfugllarve, ville det veie over sju tonn etter to uker!
Når sommerfugllarven tilfredsstiller sin glupende appetitt, øker nødvendigvis kroppsvolumet, og det vokser bokstavelig talt raskere enn huden. Vanligvis sprekker en sommerfugllarve og skifter hud fire—fem ganger før den kommer til det tredje stadiet i utviklingen — puppestadiet.
Det mest fascinerende hudskiftet sommerfugllarven gjennomgår, begynner når den fullt utvokste larven fester seg til en flate med en silketråd. I et luftig nummer som ville ta pusten fra de fleste sirkusartister, kaster den sitt ytre hudlag for å blottlegge et puppeskall under. Den slutter å spise. Puppen ser nå doven, ja, nesten død ut, men innvendig finner det sted en mirakuløs forvandling som omdanner larven til en vakker sommerfugl.
Hormoner bryter ned de fleste av larvens organer, og væsker og andre stoffer som dannes, omorganiseres slik at de danner en fullt utviklet sommerfugl inni puppen.
Høye temperaturer, tilstrekkelig med dagslys og fuktighet gir den ferdigutviklede sommerfuglen signaler om at det er på tide å bryte ut. Puppen deler seg idet den vingekledde skjønnheten kjemper for å komme fri, noe som kan ta 1,5 til 5 minutter. Det ser ikke ut til at den nyutklekte sommerfuglen er klar for sin debut. Det sammenklemte hylstret har gjort vingene våte og krøllete. Derfor klamrer den seg fast der den kom ut, og pumper blodvæske ut i vingeanleggene, slik at de utvider seg og begynner å stivne. Dens levetid kan strekke seg fra tre dager og helt opp til åtte måneder eller kanskje et år.
På leting etter sommerfugler
Dersom du noen gang kunne tenke deg å reise til de ufruktbare ørkenområdene sørvest i USA, ville du kanskje få se en Anthocharis cethura. Hvordan klarer den seg i et så ugjestmildt klima? Den flyr bare i de tidlige vårmånedene i år da det har falt tilstrekkelig med regn til å frembringe den ønskede planteføden. Den tålmodige puppen kan vente på den rette mengde fuktighet i inntil fem eller seks år før den klekkes.
I disse ørkenområdene finner vi også en annen særpreget sommerfugl. Den heter Megathymus coloradensis. Denne store sommerfuglen har liten og tett kropp og forholdsvis små trekantete vinger som gjør at det ser ut som om den vanskelig kan fly. Men ikke la deg lure — disse insektverdenens jetfly er med sin fart på 96 kilometer i timen kanskje de hurtigstflygende sommerfugler på jorden.
Hvis vi reiser til de kalde, forblåste fjelltoppene i Sierra Nevada i California, finner vi den hardføre polarsommerfuglen Oeneis ivallda. Den motstår ni—ti måneder lange vintrer i høyder på 3000—4000 meter. Hvordan overlever den? Forskere tror at larven er i stand til å produsere sin egen «frostvæske».
Du ville kanskje like å studere den store blå europeiske Maculinea arion og dens kompaniskap med maurene. Etter at den har skiftet hud flere ganger, blir den oppsøkt av en spesiell maurart, som trykker på en «honningkjertel» på larvens rygg, slik at den avgir en søtaktig væske. Maurene adopterer larven og tar den med seg tilbake til tuen, der de fôrer den med maurlarver i bytte for det søtlige «honningdugget». Til sist går larven inn i puppestadiet, og tre uker senere flyr den sin vei som sommerfugl.
Vi finner en uendelig variasjon av størrelser, vingeformer, farger og mønstre i sommerfuglenes verden. Men ikke alle arter skiller seg merkbart fra hverandre. Enkelte arter er så like at bare eksperter kan bestemme deres identitet nøyaktig. Flere giftige arter beskytter sine ikke-giftige dobbeltgjengere, ettersom flere fugler og rovdyr har forstått at de ikke bør prøve å spise dem. Den minste sommerfuglarten vi kjenner, Brephidium exilis, som finnes i Nord-Amerika, har et vingespenn på under én centimeter. Den største er Ornithoptera alexandrae, som lever i det sørlige stillehavsområdet. Den kan ha et vingespenn på 28 centimeter.
Det finnes mellom 10 000 og 20 000 forskjellige sommerfuglarter på jorden. De utholder den sterke heten i de nordafrikanske ørkenene, flyr over svimlende fjelltopper i Himalaya på opptil 6000 meter, lever mer enn 30 meter under havoverflaten i Midtøsten og i Death Valley i California, flagrer omkring i tropiske regnskoger i Sør-Amerika, Afrika og Asia, patruljerer de urolige kystene langs Atlanterhavet og overlever til og med på de nakne tundraene nord for polarsirkelen.
Den sommerfuglen vi betraktet i innledningen, er på vingene igjen, på vei mot et ukjent mål. Og sammen med vår lille venninne føler vi oss beriket fordi vi har fått et glimt av en av Jehovas mange vakre skapninger.
[Bilder på sidene 16 og 17]
EIGHT-WING CALICORES
[Rettigheter]
A. Kerstitch
BIRDWING
[Rettigheter]
A. Kerstitch
ULYSSES SWALLOWTAIL
[Rettigheter]
A. Kerstitch
FELDERS’ ORANGE-TIP
CLOUDLESS SULPHUR
MONARCH
[Bilde på side 18]
BRIGHT BLUE COPPER
Antennene
Hodet
Brystet
Bakkroppen