Fakta om jul, påske og allehelgensaften

BIBELEN viser at Jesus var 33 1/2 år gammel da han ble pælfestet tidlig om våren i år 33 på den tiden da den jødiske påsken ble feiret. Hvis vi regner bakover, kommer vi til at han ble født tidlig på høsten.

Omkring tre måneder senere på året ble saturnalia, den uovervinnelige sols fødselsdag, feiret blant de hedenske romere. Hvordan gikk det til at feiringen av Jesu fødsel ble forskjøvet til den 25. desember og derved kom til å falle sammen med den hedenske feiringen av solens fødselsdag, til vanære for Gud?

Det at dagene i desember ble stadig kortere, framkalte panikk blant overtroiske soltilbedere, som fryktet at deres gud holdt på å dø. De brente lys og tente bål for å forsøke å gjenopplive den skrantende guddommen. Det så ut til å virke. Etter vintersolverv den 21. desember gjenvant tydeligvis solguden sin styrke etter hvert som dagene ble lengre.

«Desember var den viktigste hedenske festmåneden, og den 25. desember var den dagen da vinterfestlighetene kulminerte,» heter det i en kirkeavis. «Noen antar at biskopen av Roma valgte den 25. desember som Kristi fødselsdag for å ’hellige’ de hedenske festlighetene. Resultatet ble en merkelig blanding av den hedenske og den kristne høytiden som nå kalles jul.» I denne artikkelen innrømmes det: «Ordet ’jul’ forekommer ikke i Bibelen. Og Bibelen gir oss ikke noe pålegg om å feire Jesu fødsel.» — Church Christmas Tab.

Det er ikke så underlig at teologen Tertullianus kom med følgende beklagelse: «Vi som er fremmede overfor sabbater og nymåner og høytider som en gang var antagelige for Gud, feirer nå saturnalia [og andre hedenske fester], gir og mottar gaver, . . . og deltar ved støyende sportsbegivenheter og festmåltider.»

Pave Gregor I videreførte denne vanærende tendensen. I bladet Natural History heter det: «Pavens instrukser gikk ut på å bruke folkenes skikker og trosoppfatninger istedenfor å forsøke å fjerne dem. Hvis en gruppe mennesker tilbad et tre, skulle de ikke hogge det ned, men vie det til Kristus og la dem fortsette sin tilbedelse.»

Ingen sammenblanding av sannhet og løgn

Godkjente Gud denne kompromissets vei? Legg merke til den advarselen Gud kom med til sitt folk like før de gikk inn i det hedenske Kanaan: «Vokt deg . . . Du skal ikke spørre etter deres guder og si: ’Hvordan dyrket disse folk sine guder? Slik vil jeg også gjøre det.’ Når du dyrker Herren din Gud, skal du ikke gjøre som de. Alt det som Herren avskyr og hater, gjør de for sine guder.» (5. Mosebok 12: 30, 31) Den samme advarselen blir gjentatt i de kristne greske skrifter: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial [Satan, fotnote i referansebibelen]? Eller hvilken del har en troende med en ikke-troende?» — 2. Korinter 6: 14, 15.

Hva er det Gud finner så frastøtende ved disse falske gudene og tilbedelsen av dem? Saturn var den romerske solguden som saturnalia ble arrangert til ære for. Var Saturn verdig til å bli tilbedt? Simon Schama, som er professor i historie ved Harvard universitet, sier at denne guden var «den som førte an i løsslupne spise- og drikkeorgier og andre former for utskeielser». Bladet Lears kaller denne høytiden «den mest berømte vinorgien i fortidens verden».

I store deler av Asia ble solguden Mithra dyrket. Ifølge antropologen Gabriel Seabrook var Mithra «en krigsgud som kastet drepende piler og uhelbredelige sykdommer på sine fiender på slagmarken».

Soltilbedelsen blant aztekerne var spesielt blodig. Tidsskriftet Natural History sier: «Dersom det ikke ble frambåret ofre for solgudene, ville alt liv dø — gudene innbefattet.»

Når du tenker på opprinnelsen til denne høytiden (se rammen nedenfor), vil det kanskje ikke overraske deg at hekser og satanister fremdeles feirer den 25. desember. Ifølge avisen San Francisco Chronicle for 21. desember 1991 skal en kjent heks og skribent innen hedningemiljøet ha sagt: «Det er en av våre mer anstrengende helligdager. Vi er oppe hele natten.» Et medlem av en gruppe som kaller seg Gudinnens pakt, har uttalt: «Vi gjennomfører en rite. . . . Medlemmer av vårt presteskap oppfører et mysteriespill om solbarnets fødsel.»

Vil Gud eller hans Sønn ta imot slike æresbevisninger som er et speilbilde av tilbedelsen av falske guder?

Hva feires i påsken?

Hos en familie innledes en bestemt høytid tidlig om morgenen ved at de står opp og hilser soloppgangen med ærbødighet. Barna er kledd i sin nyeste stas med hatter og det hele. Til feiringen hører forskjellige symboler som harer, kurver fulle med egg som er malt i sterke farger, og varme boller dekorert med kors i skorpen. Kan det være påsken de feirer?

Våren var en hellig tid for sexdyrkerne i Fønikia. Egg og hare var symbolene til deres fruktbarhetsgudinne, Astarte, eller Istar (Afrodite hos grekerne). Hun hadde en uslokkelig tørst etter blod og umoralske forbindelser. Det finnes statuer som framstiller henne med grovt overdimensjonerte kjønnsorganer eller med et egg i hånden og en hare eller kanin ved siden av seg. Sakral prostitusjon hørte med til dyrkingen av henne. I Kanaan ble fruktbarhetsgudinnen oppfattet som Ba’als hustru. Hun ble hedret med sex- og drikkeorgier, for tilbederne trodde at deres kjønnslige omgang bidrog til å vekke Ba’al og få ham til å ha omgang med sin hustru. I en bok om nyere oppdagelser i bibelske land heter det: «Ikke i noe annet land er det relativt sett blitt funnet så mange statuetter av den nakne fruktbarhetsgudinnen, og noen av dem er klart uanstendige.» — Recent Discoveries in Bible Lands.

Under minnesmerker over henne i Kartago ble det funnet fargerike urner med forkullede knokler av små barn. Barnas foreldre, som gjerne tilhørte de høyere klasser, søkte å oppnå gudenes velsignelse for å opprettholde sin rikdom og innflytelse. I noen av urnene ble det funnet knokler fra flere barn i forskjellige aldere, som muligens kom fra samme familie.

Det som står i rammen ovenfor, viser de tydelige likhetspunktene mellom det som foregår i vår tid, og disse gamle ritene. Til og med det navnet som benyttes om påsken i engelsktalende land, nemlig Easter, er nesten likelydende med det gamle hedenske navnet. Er dette en måte å hedre Guds hellige Sønn på?

Allehelgensaften — i fortiden en skrekkens natt

I engelsktalende land blir Halloween (allehelgensaften) feiret den siste kvelden i oktober. Folk kler seg ut og går fra dør til dør og «tigger». Også i tidligere tider fulgte folk en spesiell skikk denne kvelden. Noen inngangsdører ble voktet av groteske hoder som var utskåret av gresskar, og inne i dem brant lys som var laget av mennesketalg. Fra andre inngangsdører dryppet menneskeblod. Denne natten var viet til Samhain, de dødes herre, ifølge kelterne.

Dette er kanskje den av de «kristnede» høytidene som Satan på den mest utpregede måten har benyttet til å ære seg selv og til å feire sine døde tilhengere. Forfatteren J. Garnier antyder at feiringen til minne om lidelse og død kan spores tilbake til den ødeleggende vannflommen i fortiden da alle Satans menneskelige tilhengere ble tilintetgjort sammen med bastardsønnene til falne engler. Forskjellige kulturer over hele verden har høytider til minne om de døde, «og de blir alle feiret på eller omkring nettopp den dagen da vannflommen fant sted ifølge beretningen i Mosebøkene, nemlig den syttende dagen i den andre måneden — den måneden som nesten svarer til vår november». — The Worship of the Dead av J. Garnier.

Druidene var ingen unntagelse. Det het seg at Samhain den 31. oktober slapp de dødes ånder fri så de kunne blande seg med de levende. Druidene løp støyende gjennom gatene med lykter, og når de kom til et hus, forlangte de penger som et offer til Satan.

Allehelgensaften er i særlig grad viet til sataniske riter. «Den er en religiøs helligdag for underverdenen, da satanister foretar ofringer, og hekser i all stillhet markerer dagen med bønnesirkler eller måltider for de døde,» heter det i en artikkel i avisen USA Today. Ifølge denne artikkelen skal den mannlige heksen Bryan Jordan i Washington ha sagt: «[De kristne] er ikke klar over det, men de feirer vår helligdag sammen med oss. . . . Det liker vi.»

Foreldre i land hvor allehelgensaften blir feiret med etterligninger av disse uhyggelige ritualene, bør spørre seg selv om de vil at barna deres skal være med på dette.

[Ramme på side 12]

Julens symboler

Juletreet «har fint lite å gjøre med en kristen høytid og mye å gjøre med hedenske riter i forbindelse med vinterlys og gjenfødelse, riter som hårdnakket har holdt stand gjennom årtusener». (The Boston Herald) «Trær behengt med pynt har hørt med til hedenske fester i århundrer.» — Church Christmas Tab.

Kristtorn ble mye brukt av kelterne «for å holde skikk på husnissene ved vintersolverv. . . . Kristtorn kunne avverge ondt, stimulere til drømmetydning og beskytte et hus mot lyn». — Tidsskriftet Beautiful British Columbia.

Mistelteinen har man «fra druidene i England som brukte den til fremmedartet tilbedelse i forbindelse med demoniske og okkulte makter». — Church Christmas Tab.

Den 25. desember var den dagen «mithra-dyrkerne feiret Mithras fødsel . . . Det finnes absolutt ikke noe bibelsk grunnlag for å anta at Jesus ble født den 25. desember». — Isaac Asimov.

Det å gi gaver hørte med til saturnalia. «Det ble forventet at en gav alle vennene sine en gave ved denne festen.» — Ancient Italy and Modern Religion.

Stjernen «i toppen av treet ble tilbedt i Østen som et symbol på renhet, godhet og fred 5000 år før Kristus ble født». — Bladet United Church Herald.

Bruken av lys «kommer ikke . . . fra den kristne helligdommen. Vi har hentet dette fra et mye tidligere alter, druidenes eik». — United Church Herald.

Julenissen ble stjålet «fra gammel germansk mytologi: ’Tor var en eldre mann, jovial og vennlig, tykkfallen og med langt, hvitt skjegg. Han kjørte i en vogn, og det het seg at han bodde i landet mot nord . . . Hans element var ilden, hans farge rød. Ildstedet i alle hjem var hellig for ham, og det ble sagt at han kom ned i det gjennom skorsteinen’». — United Church Herald.

[Ramme på side 13]

Vårens ritualer

Easter, det engelske ordet for påske, var «opprinnelig vårfesten til ære for den teutoniske gudinnen for lys og vår som blant angelsakserne ble kalt Eastre». (The Westminster Dictionary of the Bible) «Det finnes ingen hentydning i Det nye testamente til noen feiring av Easter.» — The Encyclopædia Britannica.

Haren eller kaninen «var den germanske gudinnen Ostaras ledsager». — Funk & Wagnalls Standard Dictionary of Folklore, Mythology and Legend.

Egg «ble angivelig farget og spist ved vårfestene i fortidens Egypt, Persia, Hellas og Roma». — Celebrations.

Den spesielle vårhatten som ofte er dekorert med blomster, og som i USA blir båret påskesøndag, var opprinnelig «en krans av blomster eller blad. Sirkelen eller kronen representerte den runde solen og dens bane på himmelen, som brakte våren tilbake». Den skikken å iføre seg nye klær i påsken, som blir fulgt noen steder, oppstod «fordi det ble ansett for å være uhøflig og derfor ville bringe uhell å hilse . . . vårgudinnen, eller Eastre, i noe annet enn nye klær, siden gudinnen skjenket jorden nye klær». — The Giant Book of Superstitions.

Boller med kors i skorpen: «I likhet med grekerne spiste også romerne brød som var merket med et kors . . . ved offentlige offerhandlinger.» Hedenske saksere spiste slikt bakverk til ære for Eastre. — The Encyclopædia Britannica.

Gudstjenester ved soloppgang er paralleller til riter «som ble utført ved vårjevndøgn som en velkomsthilsen til solen og dens store makt til å bringe nytt liv til alt som gror». — Celebrations.

[Ramme på side 14]

Allehelgensaften

Masker og kostymer som blir brukt i noen land i forbindelse med Halloween, allehelgensaften: «Kelterne satte ut mat, drikke og andre godsaker til åndene og forsøkte å narre dem til å holde seg borte ved å ta på seg masker og kostymer og gå i tog til utkanten av landsbyen.»

Bålene var opprinnelig offerbål hvor «prestene søkte å formilde solguden ved å ofre dyr og ofte også mennesker». (The Tampa Tribune) «Druidene merket seg hvordan ofrene døde, og tok varsler for framtiden av dette.» — Beaumont Enterprise.

Skrekkhistorier: «Druidenes blodige ritualer lever videre gjennom de unges sterke interesse for spøkelser og ånder. . . . Halloween-selskaper og det å fortelle skrekkhistorier stammer også fra druidenes tid, da det var en vanlig oppfatning at åndene drog omkring i landet.» — The Tampa Tribune.

Til tross for disse høytidsdagenes hedenske opprinnelse er det noen voksne som synes det er ille at barn skal nektes å få være med på å feire slike høytidsdager i dag. Hva vet barn når alt kommer til alt, om Saturn, Astarte og Samhain? Noen vet faktisk en hel del. De vet også at de ikke vil ha noe med dem å gjøre.

[Bilder på side 12]

Mithra

Tor

[Rettigheter]

Mithra: Musée du Louvre, Paris

Tor: The Age of Fable av T. Bulfinch, 1898

[Bilde på side 13]

Astarte

[Bilderettigheter på side 14]

Foto hodeskalle: U.S. Forest Service