De unge spør . . .

Hva kan jeg gjøre når foreldrene mine er i dårlig humør?

«MITT problem,» sier Claudia, «er at mamma blir så nervøs og irritabel.a En dag spurte hun hvordan det hadde gått med pianotimen min. Jeg sa bare at det hadde gått bra, og gikk så inn for å øve på pianoet. Da kom mamma inn og sa sint at jeg var uforskammet, og så stormet hun ut. Jeg ble opprørt og smelte pianolokket hardt igjen og løp inn på rommet mitt. Da kom mamma og kjeftet på meg for at jeg hadde smelt igjen pianolokket.»

Noen foreldre kan være ganske nærtagende når de er i dårlig humør. Av og til føler du kanskje at du må gå på tå hev mens du venter nervøst på neste gang du vil bli kritisert, få kjeft eller få skylden for et eller annet. Artikkelen «Hvorfor er foreldrene mine så humørsyke?», som stod i det forrige nummeret av Våkn opp!, viste imidlertid at det er helt normalt at foreldre er i dårlig humør innimellom. Dette skyldes ofte stress, tretthet, dårlig helse eller det press de daglig blir utsatt for.b Å vite det kan hjelpe deg til å vise foreldrene dine forståelse. (Jevnfør Ordspråkene 19: 11.) Men det forandrer ikke den kjensgjerning at de av og til kan være litt vanskelige. Hva kan du gjøre for å lette situasjonen?

Faresignaler

Ordspråkene 24: 3 sier: «Ved visdom blir huset bygd, ved innsikt blir grunnvollen lagt.» Noe du kan gjøre i tråd med dette prinsippet, er å prøve å merke deg når foreldrene dine er i dårlig humør. Salmisten sa da han var nedtrykt: «Jeg går og sørger dagen lang.» (Salme 38: 7) En som var oppmerksom, ville lett ha oppdaget at noe var galt med ham. På lignende måte vil en far eller mor vanligvis gi tydelige signaler som varsler om at han eller hun ikke er i det beste humøret.

De unge forfatterne av boken The Kids’ Book About Parents har laget en liste over alminnelige faresignaler som de unge bør se opp for. Blant de signalene som ble nevnt, var at foreldrene ’spiser mye, ikke snakker, går tidlig til sengs, ikke sier hei når de kommer hjem fra jobben, hakker på alle og enhver, ignorerer spørsmålene dine’ og ’stirrer tomt på fjernsynet’. I andre familier er foreldrene ofte nærtagende til visse tider — for eksempel når noen regninger må betales. Hvordan det enn forholder seg, kan du bli i stand til å oppdage dine foreldres faresignaler hvis du er litt oppmerksom.

’Er det noe i veien?’

Hva gjør du så når du ser at faren eller moren din er i dårlig humør? Bør du gå i dekning? Ikke nødvendigvis. Ordspråkene 15: 20 sier: «En klok sønn er til glede for sin far.» Dette betyr ikke at du må bebyrde deg med de voksnes problemer. Når alt kommer til alt, må både faren din og moren din «bære sin egen bør». (Galaterne 6: 5) Men du kan i det minste vise at du er interessert i dem. Du kan for eksempel spørre dem taktfullt: ’Er det noe i veien?’ (Jevnfør Nehemja 2: 1, 2.) Det er kanskje lite eller ingenting du kan gjøre for å forandre situasjonen, men de setter gjerne pris på at du viser kjærlig interesse for deres ve og vel.

Hør hvordan en ungdom som heter Kama, anbefaler at du går fram når faren eller moren din kommer hjem fra jobben i dårlig humør: «Etter at du har sagt hei, bør du gå inn på rommet ditt en stund og bli der til de har fått slappet av. Deretter kan du gå ut og spørre dem hva som er i veien, og hvordan dagen har vært . . . Spør om det er noe de vil at du skal gjøre.» Av og til er det nok at du viser dem den oppmerksomhet og hengivenhet de trenger, for at humøret skal komme tilbake igjen.

I sin bok My Parents Are Driving Me Crazy forteller dr. Joyce Vedral hvordan en tenåringsjente som heter Deena, reagerte på morens dårlige humør. Deena sa: «Da jeg kom ut [av rommet mitt] og fikk se det gretne uttrykket i ansiktet hennes, slo jeg armene rundt henne og gav henne en stor klem før hun kunne gjøre noe for å stoppe meg. Så gav jeg henne et stort kyss og sa: ’Jeg er så glad i deg, mamma.’ Du skulle sett hvordan humøret hennes forandret seg — på et blunk.» Dr. Vedral konkluderer: «Det perfekte botemiddel mot en far eller mor som er i dårlig humør, er kjærlighet. . . . Kjærlighet er en skikkelig ’humørpille’.» Bibelen uttrykker det på denne måten: «Kjærligheten oppbygger.» — 1. Korinter 8: 1.

Av og til kan det imidlertid se ut til at det er deg personlig foreldrene dine er irritert på. Hvis du ikke vet nøyaktig hvorfor, kan du prøve å hjelpe dem litt på glid, slik at de forteller hva grunnen er. (Jevnfør Ordspråkene 20: 5.) En ung jente som heter Ruth, merket seg for eksempel at hun og faren hennes hadde «vokst lenger og lenger fra hverandre», og at han hadde begynt å bli urimelig kritisk til de karakterene hun fikk på skolen. Etter en familiedrøftelse hvor de hadde gått igjennom en artikkel i serien «De unge spør . . .», spurte hun faren hva det var som plaget ham. «Vi oppdaget at pappa prøvde å lykkes gjennom barna sine, ettersom han selv hadde måttet avbryte sin skolegang. Han ønsket at vi skulle ha utmerkede karakterer.» Når Ruth fikk dårligere karakterer enn ventet, ble han sint. Hva ble resultatet av drøftelsen deres? «Det hjalp meg til å se tingene fra hans synspunkt,» sier hun. Faren måtte naturligvis også forandre sin tankegang. Ruth forteller: «Nå har det begynt å gå bedre.»

Ved å ha en lignende samtale med foreldrene dine vil du kanskje oppdage at de har gyldige grunner til å være irritert på deg. Det kan være noe så enkelt som at du stadig vekk glemmer å gjøre husarbeid som de har bedt deg om å ta. Husk det som står i Ordspråkene 10: 5: «Klok er den som samler i hus om sommeren, skam får den som sover når det er tid til å høste.» Kanskje du kan gjøre mye for å få foreldrene dine i bedre humør ved at du er flittigere.

Handle klokt!

Av og til er imidlertid foreldrene dine ikke innstilt på å snakke ut om tingene, og alle forsøk på å oppmuntre dem til å gjøre det blir avfeid eller møtt med sinne. Hva bør du gjøre da? Bibelen forteller oss hvordan David i sine unge dager mestret en lignende situasjon. Som ung arbeidet David som musiker ved kong Sauls hoff. Saul var imidlertid tilbøyelig til å ha uforutsigbare humørsvingninger og raserianfall. Ja, ved en anledning prøvde han til og med å spidde David til veggen med et spyd! Men legg merke til hva Bibelen sier i 1. Samuelsbok 18: 14 (EN) om Davids oppførsel: «Og David bar seg klokt at i alt han tok seg fore, og Herren var med ham.»

Det er ikke mange foreldre som er så ustadige som kong Saul. Men likevel må du kanskje passe på å ’bære deg klokt at’ når du har med dem å gjøre. En ung gutt som heter Sam, sier: «Faren min er ikke en kristen, og han har litt av et temperament! Når han blir sint, begynner han å skrike og skråle. Du bør virkelig passe på hva du sier og gjør. Du må prøve å unngå å hisse ham opp.» Bibelen sier det på denne måten: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» — Ordspråkene 22: 3.

Dette betyr ikke nødvendigvis at du bør holde deg langt unna foreldrene dine. Prøv å være så vennlig og omgjengelig som du kan. Hvis du plager dem unødig når de er i dårlig humør, og tar opp uvesentlige spørsmål eller problemer som kunne vært tatt opp en annen gang, ber du om trøbbel. (Jevnfør Ordspråkene 15: 23; 25: 11.) Ja, når de er slitne og trette, føler de det kanskje som den rettferdige Job da han spurte: «Hvor lenge vil dere plage meg?» (Job 19: 2) Du gjør derfor klokt i å unngå irriterende vaner som du vet kan gå foreldrene dine på nervene — som å smelle med tyggegummien eller lage kneppelyder med fingrene. Det vil også være ubetenksomt å spille høy musikk eller ha fjernsynet på full styrke.

En annen måte du kan opptre klokt på, er å ta initiativet på en eller annen måte. Er moren din alltid i dårlig humør når hun kommer hjem fra jobben? Hvis du kommer hjem først, kan du kanskje dekke bordet, gå ut med søplet eller ta oppvasken. Hils kjærlig på henne når hun kommer hjem. Slike ting kan få henne til å se fram til å komme hjem. En tenåringsjente som heter Julie, tar et slikt initiativ. Hun sier: «Mor kjører skolebuss, og hun er vanligvis ikke i humør når hun kommer hjem. Så jeg må ligge lavt i terrenget. Jeg bare styrer unna til hun har fått roet seg. Jeg passer ungene, rydder eller gjør noe annet for henne.»

Men uansett hvilke anstrengelser du gjør deg, kan du nesten være sikker på at det vil oppstå enkelte konflikter når foreldrene dine er nærtagende eller irritable. Når slike konflikter oppstår, kan du unngå å gjøre vondt verre ved å følge bibelske prinsipper. Ordspråkene 15: 1 sier for eksempel: «Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.» Ytterligere veiledning blir gitt i Ordspråkene 17: 27, hvor det står: «Klok er den som sparer på ord, den kaldblodige er en fornuftig mann [en mann med dømmekraft er kaldsindig, NW].» Husk også at selv om foreldrene dine er i dårlig humør innimellom, er det også stunder da de er vennlige, i godt humør og glade for å ha deg i nærheten. Sett pris på disse stundene og bruk dem som en anledning til å bygge opp et godt forhold til foreldrene dine. Det vil gjøre de vanskelige stundene lettere å mestre.

[Fotnoter]

[Bilde på side 17]

Når begge foreldrene har arbeid utenfor hjemmet, setter de pris på at barna hjelper til med husarbeidet