Kan verden bli forent?
’Altfor ofte kunne det virke som om «du skal hate din neste» var mottoet for 1992.’
DETTE sitatet er hentet fra det amerikanske bladet Newsweek. Bladet tilføyde: «Disse motsetningene — nabo mot nabo, rase mot rase, nasjonalitet mot nasjonalitet — er noe som alltid har vært alminnelig blant oss, og årets begivenheter reiser tvil om vi blir noe flinkere til å bygge bro over disse avgrunnene.»
Beleiringer, massakrer og voldtekter i det tidligere Jugoslavia har preget nyhetsbildet over hele verden i den senere tid. Bare i Bosnia og Herzegovina er hele 150 000 meldt drept eller savnet. Og omkring 1 500 000 er blitt hjemløse. Mener du at slike tragiske begivenheter aldri kan finne sted der du bor?
En representant for FN, José-María Mendiluce, har kommet med følgende advarsel: «Folk kan forvandles til hatefulle drapsmaskiner uten for store vanskeligheter. . . . Mange i vest er av den oppfatning at når krigen raser tre timer fra Venezia, er det bare fordi folk på Balkan er fundamentalt forskjellige fra andre europeere. Dette er en svært farlig villfarelse.»
Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, oppstod det snart voldelige etniske konflikter. I den tidligere sovjetiske republikken Georgia ble omkring 1500 drept, og omkring 80 000 ble fordrevet fra sine hjem. Under kampene i Moldova døde flere hundre, og flere tusen ble hjemløse. Også konfliktene mellom Armenia og Aserbajdsjan har kostet menneskeliv. Det samme gjelder stridigheter i andre tidligere sovjetiske republikker.
Den største av de tidligere sovjetiske republikkene er Russland. Også der er det mange etniske grupper som søker å danne sine egne uavhengige stater. Den britiske avisen The European hevdet i sommer: «Den russiske føderasjonen står i fare for å gå i oppløsning.» I samme avis het det videre: «I de siste ukene har tre områder besluttet å erklære seg for republikker . . . Ytterligere tre antydet i forrige uke at de ville følge etter.»
Hvis det blir dannet selvstendige land, får vi mange fremmedartede navn å holde styr på, for eksempel Kaliningrad, Tatarstan, Toljatti, Tsjeknia, Vologda, Jekaterinburg, Jakutia og Primorje. Minner ikke dette om det som har skjedd i det tidligere Jugoslavia, hvor Serbia, Kroatia og Slovenia allerede er opprettet, og hvor det fremdeles kan bli dannet flere land?
USAs utenriksminister, Warren Christopher, henviste til de «etniske, religiøse og gruppemessige konflikter som lenge hadde vært undertrykt, og som nå dukket opp til overflaten», og spurte: «Hvis vi ikke finner en utvei som gjør det mulig for de forskjellige etniske gruppene å leve sammen i et land, hvor mange land vil vi da få?» Han sa at det kunne bli tusenvis.
Splittelser overalt
Hvor mange etniske, religiøse og gruppemessige konflikter var det så i begynnelsen av dette året? Tror du det var 4, 7, 9, 13 eller kanskje 15? The New York Times regnet opp hele 48 i februar! Fjernsynet bringer kanskje ikke bilder av alle de blodige likene og skrekkslagne barna fra alle de 48 konfliktene, men betyr det at tragedien er mindre virkelig for ofrene?
Det finnes neppe det sted på kloden hvor en konflikt er helt utenkelig. Det vestafrikanske landet Liberia har vært rammet av etnisk vold. En geriljaleder fikk støtte av gio- og mano-stammene til å styrte presidenten, som var fra en etnisk gruppe som kalles krahn. Over 20 000 ble drept i den borgerkrigen som fulgte, og hundretusener ble drevet fra hjemmene sine.
I Sør-Afrika kjemper hvite og svarte mot hverandre om politisk makt. Men kampen utkjempes ikke bare mellom svarte og hvite. Bare i fjor ble omkring 3000 drept i kamper mellom rivaliserende svarte grupper.
I Somalia døde omkring 300 000 da stammefeidene utviklet seg til borgerkrig, og en million mennesker ble hjemløse. I Burundi og Rwanda har tusener mistet livet i de senere år i etniske sammenstøt mellom hutuer og tutsier.
Jøder og arabere i Israel, hinduer og muslimer i India og protestanter og katolikker i Irland har også i mange år stått steilt imot hverandre. I Los Angeles i California brøt det i fjor ut raseopptøyer som kostet over 40 mennesker livet. Overalt hvor folk av forskjellige raser, nasjonaliteter eller religioner bor tett sammen, har det lett for å oppstå uhyggelige konflikter.
Kan menneskene løse det problemet som disse etniske stridighetene utgjør?
Menneskers forente anstrengelser
Tenk for eksempel på hvordan det gikk med de anstrengelsene som ble gjort i det tidligere Jugoslavia og det tidligere Sovjetunionen. I 1929 ble Jugoslavia dannet i et forsøk på å samle de forskjellige etniske gruppene i det sørøstlige Europa i ett land. Sovjetunionen ble på lignende måte dannet ved at folk av forskjellig rasemessig, religiøs og nasjonal opprinnelse ble knyttet sammen. I mange tiår hadde begge landene et sterkt sentralt styre som holdt dem sammen, og til slutt så det ut til at innbyggerne hadde lært å leve sammen.
«Det etniske kartet over førkrigstidens Bosnia, og ikke minst over førkrigstidens Jugoslavia, var som et jaguarskinn,» hevdet en fremtredende serber. «Folk var blandet og knyttet uløselig sammen.» Omkring 15 prosent av ekteskapene i Jugoslavia ble faktisk inngått mellom personer fra forskjellige etniske grupper. En lignende situasjon med tilsynelatende enhet var blitt skapt ved at etniske grupper i Sovjetunionen ble blandet sammen.
Sjokket var derfor stort da det brøt ut etniske uroligheter etter en tilsynelatende fredelig periode på mange tiår. En journalist sier at folk nå «trekker opp grensene i det tidligere Jugoslavia etter innbyggernes rase, religion og nasjonalitet». Hvorfor gikk disse landene i oppløsning da de sterke makthaverne falt?
Avgjørende faktorer
Menneskene hater ikke av natur folk som tilhører en annen etnisk gruppe. Det forholder seg nok heller slik som det en gang het i en populær sang: ’Vi lærer det jo fra vi er små, de oppdrar oss jo i troen på at alle som ikke er skapt slik som vi, de har ikke samme verdi.’ Denne sangen gjaldt et ungt par som helt åpenbart tilhørte forskjellige raser. Men ifølge Zarka Kovac, som arbeider i det psykiske helsevern, har folk i det tidligere Jugoslavia «neppe noen fysiske ulikheter». Ikke desto mindre er voldsutøvelsen så ekstrem at det er helt ufattelig. «Du skamferer den du har drept, så du ikke skal gjenkjenne din bror,» sier Kovac.
Et slikt rasehat og etnisk betinget hat er selvfølgelig ikke noe som er nedlagt i den menneskelige natur. Folk er blitt grundig påvirket av propagandister og slektninger som henviser til tidligere overgrep. Hvem kan stå bak alt dette? En forretningsmann i Sarajevo som forsøkte å finne ut av hva som var bakgrunnen for krigens redsler, kom til følgende konklusjon: «Etter at krigen i Bosnia nå har vart et år, tror jeg at Satan trekker i trådene. Dette er den rene galskap.»
Mange tror ikke at Satan Djevelen eksisterer, men Bibelen peker på at det finnes en usynlig, overmenneskelig person som i høy grad påvirker menneskenes atferd i negativ retning. (Matteus 4: 1—11; Johannes 12: 31) Når du tenker over alle fordommene og alt hatet og all volden — som alt sammen er så irrasjonelt — vil du kanskje være enig i at det må være noe i det Bibelen sier: «Han som kalles Djevelen og Satan . . . villeder hele den bebodde jord.» — Åpenbaringen 12: 9; 1. Johannes 5: 19.
En stråle av håp
Når vi tenker på den senere tids uroligheter i verden, virker drømmen om en forent menneskehet fjernere enn noen gang tidligere. Nasjonalistiske og etniske konflikter truer menneskenes eksistens som aldri før. Men midt i dette verdensomfattende mørke finnes det en stråle av håp. En gruppe mennesker fra etniske grupper som var i strid med hverandre, demonstrerte i løpet av sommeren 1993 at de var knyttet sammen med et felles bånd som har gjort det mulig for dem å legge etniske stridigheter bak seg og samarbeide i kjærlighet og enhet.
Det viser seg paradoksalt nok at dette båndet var nettopp den faktor som så ofte har splittet menneskene — nemlig religion. Bladet Time bemerket: «Hvis du skraper litt i en hvilken som helst aggressiv stammefølelse eller nasjonalisme, finner du vanligvis en religiøs kjerne under overflaten . . . Religiøst hat er gjerne ubarmhjertig og absolutt.» Bladet India Today har sagt noe lignende: «De avskyeligste forbrytelser er blitt begått under religionens banner. . . . Religion utløser vold i stor stil og er en meget destruktiv makt.»
Ja, religion har vanligvis inngått i problemet, ikke i løsningen. Men den spesielle religiøse gruppen som er nevnt ovenfor — en ganske tallrik gruppe — har vist at religion også kan forene og ikke splitte. Hvem består denne gruppen av? Og hvorfor har den oppnådd så oppsiktsvekkende gode resultater på områder hvor andre ikke har klart det? Disse spørsmålene blir besvart i de etterfølgende artiklene, som vi oppfordrer deg til å lese. Det vil kanskje også gi deg et nytt perspektiv på menneskenes framtid.
[Bilderettigheter på side 3]
Begravelsesplass i Bosnia. Haley/Sipa Press