De unge spør . . .
Hvem trenger vel å få vite at jeg lever et dobbeltliv?
«Mor og far hadde tatt meg med på kristne møter, og jeg visste forskjell på rett og galt,» innrømmer Robert. «Men jeg hadde lyst til å bli likt og godtatt av de andre på skolen. Så for å være ’kul’ og populær begynte jeg å røyke i sjette klasse. I sjuende klasse begynte jeg å bruke LSD og marihuana. I åttende klasse begynte jeg å ta sprøyter med et stoff som kalles speed. Jeg lurte alle — men jeg følte meg helt elendig.»
MANGE unge i dag — også noen som er oppdratt av kristne foreldre — lever et dobbeltliv. Naturligvis begynner ikke alle å bruke narkotika, slik som Robert gjorde. Men bak foreldrenes rygg er det noen unge som har hemmelige stevnemøter, drikker, kler seg spesielt, hører på vill musikk og er med på løsslupne fester og mye annet som foreldrene deres fordømmer eller forbyr. Lever du et slikt liv?
I så fall vet du sikkert at det du gjør, er galt. I likhet med Robert har du kanskje også dårlig samvittighet. (Romerne 2: 15) Men tanken på å fortelle foreldrene dine hva du gjør, er ikke særlig behagelig. Og når du tenker over hva det sannsynligvis vil føre til, virker det kanskje fornuftig å tenke at ’det de ikke vet, har de ikke vondt av’. Men du kan komme til å ha vondt av det.
Gale resonnementer
Du føler kanskje at du har god grunn til å klage over den måten foreldrene dine gjør ting på. Kanskje du har det. Men selv om de noen ganger skulle være urimelig strenge, vanskelige å snakke med eller lunefulle, er da det en unnskyldning for stadig å være ulydig? Ikke ifølge Guds Ord, som sier: «Vær lydige mot deres foreldre i alt, for dette er velbehagelig i Herren.» (Kolosserne 3: 20) Hva om du føler at du har god grunn til å være sint på foreldrene dine? Er det fornuftig å gi utløp for dette sinnet ved å bryte gudgitte normer i det skjulte? I virkeligheten ville du da handle som om du var «bitter på Herren». (Ordspråkene 19: 3) Det eneste riktige vil være å gå til foreldrene dine og rolig drøfte dine klagemål med dem. — Ordspråkene 15: 22.
Det er også en villfarelse å tenke at du ved å holde tett beskytter foreldrene dine mot å bli opprørt. En 16-åring sa: «Jeg vil ikke snakke om noe som skuffer [foreldrene mine].» En slik tankegang er ikke noe annet enn et selvbedrag. Som Bibelen uttrykker det, er en da lik en som ’blir smigret når han ser på seg selv, og ikke finner noen synd å hate’. (Salme 36: 3) Hvis du virkelig bryr deg om hvordan foreldrene dine føler det, vil du nemlig ikke være ulydig mot dem. Dessuten vil alle forsøk på å føre dem bak lyset sannsynligvis være forgjeves, for det er helt sikkert noen som allerede vet om ditt «hemmelige» liv.
Ingenting er skjult
Dette fant israelittene i gammel tid ut da de prøvde å unngå straff ved å skjule sine urette handlinger. Profeten Jesaja advarte: «Ve dem som nede i det dype gjemmer sine planer for Herren! I mørket skjer deres gjerninger; de sier: ’Hvem ser oss? Hvem vet om oss?’» (Jesaja 29: 15) Israelittene glemte at Gud så deres ugjerninger. Da tiden var inne, krevde han dem til regnskap for deres synder.
Slik var det også med noen kristne i det første århundre. Du kan selv lese beretningen i Apostlenes gjerninger 5: 1—11 om Ananias og hans hustru, Saffira. Det var blitt opprettet et spesielt fond med tanke på nødstilte kristne, og Ananias solgte et jordstykke for så freidig å hevde at han gav hele utbyttet av salget som bidrag. Men i virkeligheten hadde Ananias «i hemmelighet [holdt] tilbake noe av betalingen» til sin egen vinning. Ble Gud lurt av hans skinn av gavmildhet? Slett ikke. «Det er ikke overfor mennesker du har drevet falskt spill, men overfor Gud,» sa apostelen Peter. «Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet.» Saffira, som var medskyldig, døde kort tid etter. Begge glemte tydeligvis at Gud «kjenner . . . hjertets skjulte tanker». — Salme 44: 22.
Slik er det også i dag. Selv om du klarer å skjule en urett oppførsel for foreldrene dine, kan du ikke skjule noe for Jehova Guds årvåkne blikk. «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for,» sier Hebreerne 4: 13. Kan du på noen måte føle deg mer blottlagt og avslørt enn dette? Med tiden vil dessuten dine skjulte synder bli åpenbart for andre også. Ordspråkene 20: 11 sier: «Gutten viser alt ved sin ferd om hans liv blir [er, NW] rent og rett.» Et annet ordspråk sier: «Den som skjuler sine synder, går det ikke vel.» — Ordspråkene 28: 13.
En ung kvinne som heter Tammy, lærte dette da hun var i tenårene. Selv om hun var oppdratt av kristne foreldre, begynte hun å røyke og drikke og å gå ut med ikke-troende gutter. Tammy prøvde å holde dette hemmelig, men hun forteller: «Foreldrene mine merket at jeg forandret meg. Jeg ble opprørsk og fikk en uavhengig holdning. Når noen lever et dobbeltliv, er det nødt til å vise seg før eller senere. I mitt tilfelle var det før. Far tok meg på fersk gjerning sammen med kjæresten min på en skole i nærheten.»
Hvordan Jehova føler det
Det foreldrene dine ikke vet, kan de derfor — og vil de sannsynligvis — «ha vondt av» når tiden er inne. Men noe som er enda viktigere, er at du spør deg selv: ’Hva synes Jehova om dem som fører andre bak lyset?’ Salme 5: 6, 7 svarer: ’Jehova hater alle ugjerningsmenn og gjør ende på dem som taler løgn. Jehova har avsky for svikere.’ Narr ikke deg selv til å tro at du kan behage Gud ved bare å ta på et skinn av gudhengivenhet når du overværer kristne møter. Han vet det når folk ’ærer ham med leppene, men med sine hjerter er langt borte fra ham’. — Markus 7: 6.
En ungdom som heter Ricardo, gjorde seg skyldig i seksuelt uren oppførsel, og han innrømmet: «Det er en forferdelig følelse å vite at en har voldt Jehova sorg.» Er det virkelig mulig å volde Jehova sorg? Ja, det er det. Da israelittene i gammel tid vendte seg bort fra Guds lov, sies det at de «krenket [bedrøvet, NW] Israels Hellige». (Salme 78: 41) Så bedrøvet han må være i dag når ungdommer som er oppdratt «i Jehovas tukt og formaning», handler galt i det skjulte! — Efeserne 6: 4.
Sårede foreldre
Du må derfor innse at du ikke kan holde ditt dobbeltliv hemmelig i all evighet. Du skylder både Gud, foreldrene dine og deg selv å tilstå og fortelle hva du har drevet med i det skjulte. Dette kan riktignok være pinlig og kan kanskje få enkelte sørgelige konsekvenser. (Hebreerne 12: 10, 11) Hvis du i lengre tid har løyet for foreldrene dine og bedratt dem, har du undergravd deres tillit til deg. Du bør derfor ikke bli overrasket om de begrenser din frihet mer enn før. Tammy forteller: «Etter at far hadde tatt meg på fersk gjerning sammen med kjæresten min, ble han redd. Han forstod at jeg ikke var til å stole på. Det betydde at han hele tiden måtte holde øye med meg.» Men Tammy forstod at hun bare høstet det hun hadde sådd. — Galaterne 6: 7.
Du kan også vente at foreldrene dine vil føle seg såret og være sinte. Deres gode navn og rykte er blitt tilflekket. (Jevnfør 1. Mosebok 34: 30.) Hvis faren din er et av Jehovas vitner, må han kanskje gi avkall på enkelte privilegier i menigheten. (Titus 1: 5—7) Ja, som Ordspråkene 17: 25 sier, kan en opprørsk ungdom være «til ergrelse for sin far, til bitter sorg for henne som fødte ham».
Forfatteren Joy P. Gage beskriver hvordan noen foreldre føler det når et barn gjør opprør. Hun sier: «Noen gråter stille. Noen gråter hysterisk. Noen gråter bak lukkede dører. De gråter for gårsdagen. De gråter fordi det plutselig ikke er flere morgendager. De gråter for det som kan ha vært. De gråter for det som helt sikkert vil komme. De gråter av sinne. De gråter av skuffelse.» Forståelig nok vil det ikke være lett for deg å måtte se at du har vært til så stor sorg for de to menneskene som er mer glad i deg enn noen andre i verden. Tammy sier: «Når jeg ser tilbake, skulle jeg ønske at jeg ikke hadde voldt far og mor så mye sorg.»
Men du kan ikke skru tiden tilbake og gjøre noe om igjen. Så uansett hvor smertefullt og vanskelig det utvilsomt vil være, er du forpliktet til å prøve å ordne opp. (Jevnfør Jesaja 1: 18.) Det innebærer at du må fortelle foreldrene dine sannheten, erkjenne at de kan føle seg såret og være sinte, og godta den tukt de måtte gi deg. Det at du forteller sannheten, kan være det første skrittet på veien til å glede dine foreldres hjerte og Jehova Guds hjerte. Dessuten kan det gi deg den store tilfredshet det er å ha en ren samvittighet. — Ordspråkene 27: 11; 2. Korinter 4: 2.
Men hvordan skal du få fortalt det til foreldrene dine? Og hvordan kan du slutte å leve et dobbeltliv? Disse spørsmålene vil bli drøftet i det neste nummeret.
[Bilde på side 19]
Det kan være en lettelse både for deg selv og for foreldrene dine at du forteller sannheten