Årsaker til krangel
HUN har behov for å gi uttrykk for hva hun føler. Han ønsker å komme med løsninger. De millioner av ekteskapelige krangler som har funnet sted opp gjennom tidene, kan ha hatt mange slags forløp, men de har ofte vært variasjoner over noen få grunnleggende temaer. Å forstå ektefellens annerledes måte å se tingene på eller kommunisere på kan hjelpe en til å redusere krangler som er som skogbranner, til glødende kull i hjertet av et lykkelig hjem.
«Du skal ikke styre livet mitt!»
Mange ektemenn som synes at de blir overøst med råd, anmodninger og kritikk hvor de enn snur og vender seg, føler kanskje at de har en dominerende, masete kone. Bibelen viser forståelse for slike følelser, for den sier: «En hustrus stridigheter er som et lekkende tak som driver en bort.» (Ordspråkene 19: 13, NW) En hustru kommer kanskje med en anmodning som mannen i taushet unnlater å reagere på, uten at hun vet hvorfor. Fordi hun tror at han ikke hørte hva hun sa, forteller hun ham nå hva han skal gjøre. Hans motvilje vokser. Er dette et eksempel på en masete kone og en tøffelhelt av en mann? Eller er det to mennesker som ganske enkelt ikke har kommunisert godt nok?
Slik en hustru ser det, er det et uttrykk for kjærlighet til mannen at hun gir hjelpsomme råd. I mannens øyne kommanderer hun ham omkring og insinuerer at han er udugelig. «Glem nå ikke vesken din» er for henne et uttrykk for omsorg; hun forsikrer seg om at han har det han trenger. Men det minner ham om hvordan moren hans pleide å rope etter ham ut gjennom døren: «Har du husket vottene dine?»
En utkjørt hustru sier kanskje forsiktig: «Har du lyst til å gå ut og spise i kveld?», når hun egentlig mener: «Kan du ikke be meg ut på middag? Jeg er for sliten til å lage mat.» Men den hengivne ektemannen griper kanskje sjansen til å rose maten hennes og insistere på at han foretrekker den framfor annen mat. Eller kanskje han tenker: ’Hun prøver å manipulere meg!’ I mellomtiden sier kanskje hustruen ergerlig til seg selv: ’Hvorfor skal jeg måtte spørre om det?’
«Du er ikke glad i meg!»
«Hvordan kan hun tro det?» utbryter en fortvilt og forfjamset ektemann. «Jeg arbeider, betaler regningene og gir henne til og med blomster av og til!»
Alle mennesker har behov for å føle seg elsket, men en kvinne har et spesielt behov for stadig å bli forsikret om dette. Hun sier det vanligvis ikke høyt, men innerst inne kan hun føle seg som en uønsket byrde, spesielt hvis hennes månedlige syklus får henne til å føle seg nedtrykt. I slike situasjoner trekker mannen seg kanskje unna fordi han tror at hun vil være litt for seg selv. Dette kan hun tolke som en bekreftelse på det hun frykter aller mest — at han ikke lenger er glad i henne. Dermed kommer hun kanskje med et sint utbrudd for å prøve å tvinge ham til å elske og støtte henne.
«Hva er i veien, kjære?»
En manns måte å takle et tyngende problem på er gjerne å oppsøke et stille sted hvor han kan tenke. Hustruen føler kanskje intuitivt at noe er i veien, og reagerer instinktivt ved å prøve å trekke ham ut av det hiet han har krøpet inn i. Uansett hvor velmenende dette er, så kan ektemannen synes at det er påtrengende og ydmykende. Når han trekker seg tilbake for å tenke over problemet, ser han over skulderen at hans lojale kone kommer traskende hakk i hæl. Han hører henne si med ekstra kjærlig stemme: «Kjære, har du det ikke bra? Hva er i veien? La oss snakke om det.»
Hvis hustruen ikke får svar, føler hun seg kanskje såret. Når hun har et problem, ønsker hun å snakke ut med ham om det. Men mannen hun elsker, ønsker ikke å dele sine følelser med henne. «Han er sikkert ikke glad i meg lenger» kan være hennes konklusjon. Så når den intetanende ektemannen endelig kommer ut av sin tankeverden, tilfreds med den løsningen han har kommet fram til, finner han ikke den bekymrede, kjærlige ektefellen han forlot, men en irritert kone som står klar til å anklage ham for at han har holdt henne utenfor.
«Du hører aldri på meg!»
Beskyldningen virker latterlig. Han har inntrykk av at det eneste han gjør, er å lytte. Men når hans hustru snakker, har hun en bestemt følelse av at ordene blir siktet og analysert av en datamaskin som skal løse et matematisk problem. Mistanken blir bekreftet når han avbryter henne midt i en setning og sier: «Men det er jo bare å . . .»
Når hustruen kommer til mannen med et problem, er det svært sjelden at hun legger skylden på ham eller ønsker å få en løsning av ham. Det hun aller helst vil ha, er en medfølende tilhører som ikke bare lytter til kalde fakta, men til hva hun føler. Deretter vil hun ikke ha råd, men en bekreftelse på at følelsene hennes blir forstått. Mange velmenende ektemenn har derfor utløst en eksplosjon når de ikke har sagt noe annet enn: «Kjære deg, du må ikke føle det slik. Det er ikke så ille.»
Mange venter at ektefellen skal være tankeleser. «Vi har vært gift i 25 år,» sa en mann. «Hvis hun ikke nå vet hva jeg ønsker, så er det enten fordi hun ikke bryr seg, eller fordi hun ikke følger med.» En forfatter sier i en bok om ekteskapet: «Når ektefellene ikke forteller hverandre hva de ønsker, og så hele tiden kritiserer hverandre for å gjøre de gale tingene, er det ikke rart at en kjærlig og samarbeidsvillig ånd forsvinner. Den erstattes av . . . en maktkamp hvor hver av partene prøver å tvinge den andre til å dekke hans eller hennes behov.»
«Du er så uansvarlig!»
Hustruen sier det kanskje ikke rett ut til mannen, men tonefallet hennes viser tydelig at det er det hun mener. «Hvorfor kommer du så sent?» kan nok betraktes som bare et spørsmål. Men med et anklagende blikk og med hendene i siden er det mer sannsynlig at ektemannen oppfatter det som: «Din uansvarlige guttunge, du gjorde meg bekymret! Hvorfor ringte du ikke? Du er så lite hensynsfull! Nå er middagen ødelagt!»
Hun har naturligvis rett når det gjelder middagen. Men hvis det oppstår en krangel, er ikke da også forholdet deres i fare? «De fleste krangler oppstår ikke fordi to personer er uenige, men fordi mannen føler at kvinnen misliker hans synspunkter, eller fordi kvinnen misliker den måten han snakker til henne på,» påpeker dr.philos. John Gray.
Enkelte mener at hjemmet er et sted hvor en bør kunne si det en har lyst til. Men en som er flink til å kommunisere, prøver å inngå forlik og oppnå fred og tar hensyn til den andres følelser. Vi kan sammenligne dette med å gi ektefellen et glass kaldt vann i motsetning til å skvette det i ansiktet på ham eller henne. Hele forskjellen ligger i «serveringen».
Hvis vi anvender ordene i Kolosserne 3: 12—14, vil vi avverge krangler og skape et lykkelig hjem: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre. Men foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.»
[Bilde på side 9]
Han forsvarer kjensgjerningene; hun forsvarer følelsene