Hva Bibelen sier

Hvordan du kan få hjelp i din sorg

«SORG GJØR OSS ALLE TIL BARN IGJEN — DEN FJERNER ALLE INTELLEKTUELLE FORSKJELLER. DEN KLOKESTE VET INGENTING.» — RALPH WALDO EMERSON, AMERIKANSK POET OG ESSAYIST I DET 19. ÅRHUNDRE.

DØDENS brodd forårsaker ikke bare smerte hos de fleste gjenlevende — ektemenn, hustruer, fedre, mødre, sønner, døtre og venner — men virker også lammende på dem. Den kloke kan stille spørsmål, men får ingen trøstende svar, og den sterke kan gråte tynget av sorg, men får ingen lindring. Bibellesere minnes kanskje Davids rop da han fikk høre at den forræderske Absalom var blitt drept: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!» (2. Samuelsbok 18: 33) Dette var ikke en konges gråt over en forræder; det var en fars gråt over sin døde sønn. Det kan hende at du har følt noe lignende hvis du har mistet en av dine kjære.

I en sorgtung tid vil du muligens begynne å stille deg selv vanskelige spørsmål. ’Hvorfor måtte det skje? Visste Gud at dette ville hende? Hvis han gjorde det, hvorfor hindret han det da ikke?’ Selv om du kanskje er godt kjent i Bibelen og vet at de døde vil få en oppstandelse, kan plagsomme spørsmål ofte kreve dyp ettertanke for at du skal få trøst og lindring.

Gale svar gir ikke virkelig tilfredshet, bare falsk trøst. Når noen sier at ’Gud trengte ham eller henne’, vil det svært ofte føre til at du i bitterhet vender seg bort fra Gud. Sannheten, slik den framgår av Bibelen, besvarer derimot spørsmål som har med sorg å gjøre, og fører til at du føler deg nærere knyttet til Jehova Gud, i stedet for at du blir støtt bort fra ham. I 2. Korinter 1: 3, 4 blir vi forsikret om at han er den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud.

Guds kunnskap og makt er likevektig

Jehova, den Allmektige, vet om alt som skjer i sitt enorme skaperverk. Salme 11: 4 forsikrer oss: «I himmelen har Herren sin trone. Hans øyne skuer utover, han prøver menneskene med sitt blikk.» Apostelen Paulus skrev i Hebreerne 4: 13: «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk.» Gud har ikke bare kunnskap, men han bryr seg også om oss. Jesus sa: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Men ikke én av dem vil falle til jorden uten deres Fars viten. . . . Dere er mer verd enn mange spurver.» — Matteus 10: 29, 31.

Kunne Gud ha forhindret en av våre kjæres altfor tidlige død og sorgen som fulgte? Ja, det kunne han. «Alt er mulig for Gud,» slo Jesus fast. (Markus 10: 27) For lenge siden hørte Jehova den dødssyke Hiskias bønn. Han helbredet ham og forlenget livet hans med mange år. (Jesaja 38: 2—5) Det er ikke tvil om at Jehova kan gjøre som han vil, men vi må vite mer om hans vilje. Vi har alle lest beretninger om folk som har vært alvorlig skadet eller syke, men som likevel overlevde. Grep Jehova inn i deres tilfelle?

Noen mennesker har usedvanlige evner til å komme seg og en sterk vilje til å leve. Det kan forklare deres tilsynelatende mirakuløse helbredelse. Eller en eller annen ny behandlingsmåte kan ha vist seg å være effektiv. Vi må derfor ikke uten videre trekke den slutning at det var Jehova som grep inn. — Filipperne 4: 13.

Guds Ord viser hvorfor menneskene dør

I Romerne 5: 12 forklarer apostelen Paulus ganske enkelt at vår forfader Adam gjorde opprør mot sin Skaper og med rette ble dømt til døden. Siden vi er hans etterkommere, er vi syndere og kan dø når som helst. Vi har ingen garanti for hvor lenge vi vil leve. Den vise kong Salomo i gammel tid gjør det klart at tid og uforutsett hendelse kan møte oss alle når som helst, for eksempel i form av en alvorlig ulykke eller en akutt dødelig sykdom. En kan også være født med en svakhet som forkorter livet. Salomo forklarer også at Gud har en fastsatt tid for alt. Gud har fastsatt en tid til å helbrede, ikke bare én eller noen få, men alle som tror på ham, under Jesu Kristi styre. — Forkynneren 3: 1; 9: 11, NW; 1. Korinter 15: 25, 26.

Husk denne nøkterne kjensgjerningen: De kristne er ikke fritatt for ulykker som rammer menneskene generelt sett. Derfor blir de utsatt for det samme som folk flest. «De prøvelsene dere har måttet utholde, er ikke mer enn det som er vanlig for mennesker.» — 1. Korinter 10: 13, The Jerusalem Bible.

Hvordan du kan komme deg til hektene igjen

Når døden rammer, er det tid for tårer og oppriktige bønner til Jehova, han som hører bønner. Hold deg nær til Gud som aldri før. Øs ut av ditt hjerte mer enn noen gang tidligere og be om å få innsikt og styrke til å omstille deg. Bibelen oppfordrer oss til å gjøre nettopp dette. Peter sier: ’Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.’ (1. Peter 5: 7) Hvor trøstende er ikke Guds ord i Jesaja 57: 15: «Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden»! Den som er knust, klamrer seg til sin Far. Det er et nærere forhold mellom dem enn noensinne. «Jo mer du nærmer deg Gud, jo mer vil han nærme seg deg,» skriver Jakob. (Jakob 4: 8, The Jerusalem Bible) Jakob forsikrer oss om at Gud er villig til å gi oss den visdom og styrke vi trenger for å komme oss til hektene igjen.

Dessuten vil du merke at du blir mer medfølende når det gjelder andres prøvelser og motgang. Du blir flinkere til å vise dem sympati. Du vet mer om hvordan andre føler det, og om hvordan du kan gi dem trøst og håp. Du kan også bli i stand til å hjelpe dem som sørger, gjennom sorgen. Ja, du vil få større forståelse for andre menneskers problemer. — Filipperne 2: 1.

Tapet av en du er glad i, kan være tungt å bære og smertelig en stund, ja, kanskje i lang tid. Likevel kan det til slutt gi deg et klarere syn på det håpet som ligger foran oss, håpet om å få tjene Gud uten å bli utsatt for smertefulle opplevelser. Vi kan til og med få en sterkere kristen personlighet. — 1. Peter 1: 6, 7.

Gi derfor aldri opp til tross for smertelig sorg! Vær fast besluttet på å fortsette å tjene Gud trofast og lojalt til ære for ham og til evig frelse for deg.

[Bilderettigheter på side 26]

«Dagen før avskjeden» av Josef Israëls: Gave fra Alice N. Lincoln. Gjengitt med tillatelse av Museum of Fine Arts i Boston