Iskremens historie

ISKREMEN har utviklet seg en hel del i årenes løp. Det var oldtidens romere som oppfant sorbetten. Denne halvfrosne desserten, som var laget av snø, frukt og honning, ble iblant servert på de rikes bord. Framstillingen av sorbett gjennomgikk forbedringer over en lang tidsperiode og var øyensynlig på sitt beste blant arabiske kjøkkensjefer i middelalderen. Ordene «sorbet» og «sorbett» er trolig av arabisk opprinnelse.

Vi kan si at den klassiske sorbetten, som hovedsakelig består av vann, er forgjengeren til våre dagers iskrem. Et vendepunkt ble nådd da man begynte å bruke melk, egg, sukker og smaksstoffer, som førte til at det ble framstilt en kremaktig, velsmakende blanding. Hvis du hadde levd i Frankrike på 1600-tallet ved Ludvig XIVs hoff, ville du ha vært vitne til iskremens debut blant sosieteten. Den gangen var det en viss uenighet blant legene og andre lærde om hvorvidt iskrem var bra for fordøyelsen eller ikke.

Hvordan var det mulig å lage iskrem når det ikke fantes kjølemaskiner og iskremmaskiner? Til å begynne med brukte man to beholdere som var laget av tre eller tinn, og plasserte den ene inni den andre. Iskremblandingen ble laget og oppbevart i den minste beholderen, og mellomrommet mellom de to ble fylt med is og salt. Hvor fikk man isen fra? For flere hundre år siden oppdaget man at man kunne lage og oppbevare is ved å samle snø om vinteren og pakke den ned i groper som ble dekket til med høy og eikegrener. I forrige århundre oppfant man ismaskiner, og masseproduksjonen av is begynte. I hjemmene ble isen oppbevart i iskasser som var laget av tre og kork.

I vårt århundre har framstillingen av iskrem gjennomgått mange forbedringer. Kjølerom, iskremmaskiner og annet utstyr gjør det nå lettere å produsere iskrem både industrielt og i hjemmene og å gjøre det under bedre hygieniske forhold.

Kunsten å lage iskrem

En dyktig iskremprodusent må kjenne sitt fag. Det betyr at han må være konditor og kokk, noen ganger kunstner og også til en viss grad kjemiker og bakteriolog. Hva er det som gjør iskremen så tykk, kremaktig og velsmakende? Vi kan ta én metode for industriprodusert iskrem som et eksempel. Under produksjonen blir fettstoffer og konsentrerte vegetabiler tilsatt for at blandingen skal bli tykkere. Man tilsetter også riktige mengder egg og sukker og, om nødvendig, naturlige fargestoffer og smaksstoffer, for eksempel kakao, kaffe og frukt. Det finnes også iskrem med peanøttsmør.

Etter at alt dette er blitt godt blandet ved 70 grader celsius, økes temperaturen til 90 grader i et forsøk på å drepe eventuelle bakterier. Etter at blandingen har vært nedkjølt til fire grader i noen timer, stivner den. Det andre trinnet i prosessen er nedfrysingen. Temperaturen senkes raskt til mellom seks og ti minusgrader, mens det røres langsomt i blandingen. Dermed kommer det luft inn i den, og det er noe av det som gjør at iskremen får sin typiske, kremaktige konsistens.

Det har gått mange hundre år siden romerne nøt sine sorbetter, og siden iskremen ble introdusert ved Ludvig XIVs hoff. Men neste gang du nyter din frosne yndlingsdessert, det være seg sorbett eller iskrem, kan du sende en takknemlig tanke til disse oldtidens romere som fikk en så forfriskende idé!