Vi betrakter verden
Romersk skatt funnet i Storbritannia
En skjult skatt som består av 14 780 gull-, sølv- og bronsemynter, et 90 centimeter langt gullkjede, 15 gullarmbånd og omkring 100 sølvskjeer, er avdekket på en gård i Suffolk i England. Det var en pensjonert gartner som fant skatten mens han lette etter en forsvunnen hammer ved hjelp av en metalldetektor. En ekspert har anslått verdien av funnet til minst ti millioner pund (110 millioner kroner). En jury bestemte at skatten skulle være Kronens eiendom, noe som innebærer at den 70 år gamle finneren, Eric Lawes, vil få en billighetserstatning som tilsvarer samlingens markedsverdi. Skatten har vært utstilt i British Museum, melder avisen Guardian Weekly.
Det dødbringende jordskjelvet i India
«Herren Ganesha, som har elefanthode og en menneskekropp med kulemage, er en av hinduismens mest avholdte guder, en gud for en ny start og for hell og lykke,» sier bladet Time. Men bare noen timer etter at en tidagers fest til ære for denne lykkeguden var over, ble den sørvestlige delen av India rammet av et jordskjelv som fikk hus til å rase sammen i over 50 landsbyer og småbyer. Nitti prosent av landsbyen Killari, som lå nærmest episentret, ble jevnet med jorden. Skjelvet ble målt til 6,4 på richterskalaen. Noen anslår at over 20 000 mennesker døde. Det var med andre ord det verste jordskjelvet som har rammet det indiske subkontinentet på 58 år. De fleste av dødsfallene ble ikke tilskrevet jordskjelvets styrke, men det at de fleste husene var så primitive — de var laget av presset leire eller murverk — og raste sammen og begravet dem som bodde i dem. Jordskjelvet i San Francisco for et par år siden ble for eksempel målt til 6,9 på richterskalaen, men da ble bare 67 personer meldt døde, innbefattet dem som døde av hjertestans.
Problemer med lese- og skriveferdighetene i Canada og USA
En fireårig undersøkelse av folks lese- og skriveferdigheter i USA viser at «nesten halvparten av landets 191 millioner voksne ikke er flinke nok i engelsk til å kunne skrive et brev angående en feil på en regning eller til å finne ut ved hjelp av en bussrute hvor lang tid en bussreise vil ta,» melder avisen The New York Times. Dette betyr at de står overfor problemer i hverdagen, for eksempel når de skal finne opplysninger i en avis, fylle ut en innbetalingsblankett i banken, lese en bussrute eller finne ut hvor mye medisin et barn skal ha ifølge doseringen på etiketten. En lignende offentlig undersøkelse i Canada pekte på at «leseferdighetene hos 16 prosent av de voksne i Canada er så dårlige at de har problemer med å takle det meste av det lesestoffet de støter på i hverdagen», og at ytterligere 22 prosent bare kan lese trykt skrift som tydelig angir en enkel oppgave og står i en sammenheng de er fortrolig med, sier avisen The Globe and Mail. Nedsatt produktivitet, feil og ulykker på grunn av dårlige lese- og skriveferdigheter har kostet handel og industri flere titalls milliarder kroner.
Presteskapet mister anseelse
«Hvert år siden 1988 har spørreundersøkelser vist at det er flere som mener at religionen mister innflytelse, enn det er som mener at dens innflytelse øker,» forteller avisen Los Angeles Times. Én grunn til det er at presteskapet som yrkesgruppe betraktet er i ferd med å miste anseelse. For åtte år siden gav et høydepunkt på 67 prosent av amerikanerne presteskapet karakteren «god» eller «meget god» når det gjaldt ærlighet og etiske normer. En undersøkelse som ble foretatt i 1993, viste at dette hadde sunket til 53 prosent. Hvorfor? Sexskandaler i forbindelse med TV-evangelister og protestantiske og katolske prester har svertet presteskapets anseelse, og det har også stridigheter angående krav i forbindelse med pengeinnsamlinger. I 1988 hadde farmasøytene gått forbi presteskapet og stod øverst på offentlighetens liste når det gjaldt etikk. En annen spørreundersøkelse viste at selv private bedrifter og firmaer innen data og teknologi rangerte høyere enn kirkesamfunnene når det gjaldt å øve en positiv innflytelse. Men folk flest mener fremdeles at prester er ærligere enn politikere og journalister.
Indias dyreliv truet
Representanter for det indiske miljøverndepartementet hadde i fjor forberedt seg på å offentliggjøre resultatene av det som var blitt gjort for å redde den indiske tigeren, men oppdaget til sin overraskelse at tigeren er på vei til å bli utryddet. Omkring 1500 av de 4500 ville tigrene er blitt drept av krypskyttere siden 1988. Så å si alle deler av de drepte tigrene — skinnet, knoklene, blodet og til og med kjønnsorganene — selges på svartebørsen til høy pris. På grunn av den ulovlige handelen er også mange andre dyrearter i India truet av utryddelse. Antall neshorn som blir drept for hornenes skyld, er fordoblet. Hannelefanter felles igjen for støttennenes skyld. Alle arter av leoparder drepes for skinnets skyld, moskushjorten felles fordi den har en sekk under buken med et sekret som brukes til framstilling av parfyme, og kragebjørnen felles på grunn av galleblæren. Dessuten drepes slanger og firfisler for skinnets skyld og mungoen på grunn av de strie hårene i pelsen, som man lager børster av. Andre dyr, som stjerneskilpadder og falker, eksporteres fra India som et ledd i den illegale handelen med kjæledyr. Skogvokterne er redde for å bli drept av de tungt bevæpnede krypskytterne.
Rapport fra Verdens helseorganisasjon
Verdens helseorganisasjon tegner et dystert bilde av den verdensomfattende kampen mot sykdom. I sin åttende rapport om helseforholdene verden over sier organisasjonen: «Tropesykdommene herjer. Kolera har spredt seg til det amerikanske kontinent for første gang i vårt århundre, epidemier av gulfeber og denguefeber berører enda flere, og malariasituasjonen blir stadig verre . . . AIDS-pandemien sprer seg verden over . . . antall tilfelle av lungetuberkulose øker . . . I utviklingslandene har antall tilfelle av kreft for første gang passert antall tilfelle i industrilandene. Sukkersyke er på frammarsj overalt.» Rapporten, som dekker årene fra 1985 til 1990, viser at 46,5 millioner av de 50 millioner dødsfallene hvert år skyldes sykdom, og at nesten fire millioner av de 140 millioner barn som blir født hvert år, dør bare noen timer eller dager etter fødselen. Sju millioner nye tilfelle av kreft dukker opp hvert år, og over en million mennesker i året blir smittet med HIV, det viruset som forårsaker AIDS. Lyspunktene er at enkelte barnesykdommer, som meslinger og kikhoste, går tilbake, og at den forventede levealderen har økt med mellom ett og to år. Den gjennomsnittlige levealderen på verdensbasis er nå 65 år.
Færre amerikanere dør som følge av røyking
Det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggelse (CDC) opplyser at antall tilfelle av dødsfall på grunn av røyking har gått ned i USA — for første gang siden 1985, da man begynte å føre opptegnelser. Antall amerikanere som døde som følge av sigarettrøyking hvert år, gikk ned med 15 000, til 419 000 i 1990, først og fremst på grunn av en nedgang i antall hjertesykdommer som skyldtes røyking. I 1965 røykte 42,4 prosent av alle voksne i USA, mens det i 1990 var kommet ned i 25,5 prosent. Røyking er imidlertid fremdeles den fremste årsaken til sykdommer og dødsfall som kan forebygges. Røyking øker dessuten helsekostnadene med omkring 20 milliarder dollar (140 milliarder kroner) i året. Mens regjeringen bruker omkring en million dollar i året på reklamekampanjer mot røyking, bruker tobakksindustrien fire milliarder dollar på annonser og andre salgsfremmende tiltak for å få folk til å røyke mer. Den forventede levealderen reduseres gjennomsnittlig med fem år for røykere, melder CDC.
Håpløshet har innvirkning på hjertet
«Nagende fortvilelse og følelsesmessig press øker i høy grad faren for at en person skal få en hjertesykdom med døden til følge,» sier bladet Science News. «Håpløshet og nedtrykthet som vedvarer i årevis, men som ikke kan betraktes som ’alvorlig depresjon’, kan svekke hjertevirksomheten,» sier noen forskere. I løpet av en periode på gjennomsnittlig 12 år har de studert 2832 voksne i alderen 45 til 77 år. Ingen av dem hadde hjertesykdommer eller noen andre kroniske sykdommer til å begynne med. Det kom for en dag at hjertesykdommer med dødelig utgang forekom fire ganger hyppigere blant deltagere som sa at de led av alvorlig håpløshet, enn blant dem som sa at de ikke følte noen håpløshet, og at hjertesykdommer som ikke førte til døden, også forekom oftest blant dem som var deprimert. Hyppigheten av dødsfall på grunn av hjertesykdommer var betydelig høyere selv blant dem som led av en mildere form for depresjon og en moderat følelse av håpløshet, sammenlignet med dem som sa at de ikke følte noen håpløshet.
Det vil ingen ende ta
I 1989 fikk Craig Shergold, en sju år gammel britisk gutt, vite at han hadde en svulst på hjernen. Legene mente at han neppe kom til å overleve. Hans siste ønske var å sette ny verdensrekord i å få tilsendt kort med ønsket om god bedring. Dette ble offentliggjort i media og av en amerikansk stiftelse som arbeider med å etterkomme ønskene til barn som har en dødelig sykdom. Den tidligere rekorden ble slått i løpet av noen måneder. I løpet av det første året kom det inn over 16 millioner kort, og innen 1992 hadde tallet kommet opp i 33 millioner. Det kommer fremdeles 300 000 kort i uken, selv om det for over to år siden ble sendt ut en anmodning om ikke å sende flere kort. Man sluttet å telle kortene da antallet kom opp i 60 millioner. «Vi har en lagerbygning på 900 kvadratmeter som er fylt til taket med uåpnet post,» sier Arthur Stein, stiftelsens president. En velgjører gjorde det mulig for Craig å bli operert i begynnelsen av 1991, og 90 prosent av svulsten ble fjernet.