Vi betrakter verden
En dårlig start på 1991
En rekke katastrofer jorden over har utgjort en belastning for hjelpeorganisasjonene i årets første måneder. «Ikke siden slutten av den annen verdenskrig har så mange mennesker i så mange verdensdeler stått overfor slike ødeleggelser,» sa bladet U.S.News & World Report. Sovjetrepublikken Georgia ble rammet av tre jordskjelv. Det var også jordskjelv i Costa Rica og Panama. I USA ble deler av delstatene Kansas og Oklahoma herjet av orkaner. En virvelstorm med en hastighet på 230 kilometer i timen hjemsøkte Bangladesh i åtte timer. Den førte til at minst 125 000 mennesker mistet livet, og gjorde millioner hjemløse. «I tillegg til behovet i området rundt Persiabukta og i Afrika, hvor 14 millioner etiopiere og sudanere alene trues av sultedøden, har disse nye tragediene fått organisasjonene til å vakle,» forteller bladet. En tjenestemann i Røde Kors sier: «Jeg vet ikke hva som blir det neste.»
Dødsfall som følge av jordskjelvfare
Jordskjelv forårsaket nesten like mange dødsfall i fjor som i hele forrige tiår. Ifølge amerikanske geologer førte jordskjelv til mer enn 52 000 dødsfall i 1990, mens det til sammenligning var omkring 57 500 som døde i jordskjelv i perioden 1980—1989. Det var det største antall dødsoffer på ett år siden 1976. Flesteparten av dem skyldtes et skjelv i Iran i juni i fjor med en styrke på 7,7 på Richters skala, hvor det er anslått at 50 000 mistet livet og 60 000 ble skadet. Undersøkelsen viste at det var 68 større jordskjelv i fjor, og det var åtte flere enn året før.
Farmasistudenter og narkotikamisbruk
Nye farmasistudenter ved Texas universitet i Austin i USA fikk vite at blant alle studenter over hele landet var det de som studerte farmasøytiske fag, som relativt sett hadde flest narkotikamisbrukere i sine rekker. Hvorfor? Arlyn Kloesel, prodekanus ved farmasøytisk fakultet, sier: «Jeg vet virkelig ikke. Men det ser ut til at yrker innen helsesektoren har lett for å trekke til seg slike folk. Det er ikke de dårlige studentene det gjelder. Vanligvis er det studenter som er dyktige og utmerker seg, . . . som til slutt får slike problemer.» Studentene får vite at narkotikamisbrukere og alkoholikere må erkjenne at de har et problem, og deretter være villige til å ta imot hjelp, før de kan bli hjulpet på en skikkelig måte.
Voldsforbrytelser i sterk økning i De forente stater
«Voldsforbrytelser, hvorav mange har forbindelse med narkotika, er i sterk økning i nesten hver eneste by i USA,» skriver bladet Newsweek. «Skytevåpen, deriblant paramilitære angrepsvåpen, finnes øyensynlig overalt — til og med blant barn.» Antall mord nådde et nytt høydepunkt i fjor. Det ble myrdet 23 200, og 60 prosent av dem ble drept med skytevåpen. Helse- og sosialminister Louis Sullivan sa: «I løpet av 100 timer mister vi flere unge menn i byene våre enn vi mistet i løpet av 100 timers bakkekrig i Persiabukta.» Det er slik til tross for at USA er det landet som har størst andel av befolkningen i fengsel — 426 for hver 100 000 innbyggere. Mord er nå den vanligste dødsårsaken blant fargede menn i alderen 15 til 24 år. Hvorfor har kriminaliteten økt så kraftig? Ifølge eksperter «øker kriminaliteten når de sosiale institusjonene — familien, kirken, nabolaget og alle usynlige bånd som holder samfunnet sammen — går i oppløsning,» skriver Newsweek.
Helsevesen for dyrene
Dyrlegene kan nå tilby pasientene sine alt fra «avansert kirurgi til slankekurer, tannpleie og atferdsrådgivning,» forteller avisen The Toronto Star. En sykepleier sa: «Det er svært dyrt å ha et kjæledyr i dag.» I Canada kan det koste mer enn 4000 kroner å få behandlet en stor hund som har brukket et ben. Videre kan det koste fra 4500 kroner og oppover å få behandlet en leverbetennelse. En nyretransplantasjon kan lett komme på omkring 30 000 kroner. Atferdsrådgivning koster mer enn 500 kroner pr. time. Andre tjenester som tilbys, er fødselshjelp, øyeblikkelig hjelp, akupunktur, elektrokardiografi, fjerning av grå stær, rotfylling og til og med forsikringsordninger.
Skogene forsvinner raskere
«Jordens tropiske skoger forsvinner 50 prosent raskere enn tidligere anslått,» forteller tidsskriftet Perspectives, som utgis av et internasjonalt institutt for miljø og utvikling. Man har regnet med at rundt 11 millioner hektar vil forsvinne hvert år, men i stedet viser nå data samlet inn av et annet institutt at «16 til 20 millioner hektar tropisk skog kan bli borte pr. år».
Slutt på bruk av tallet 666
Bladet Leaders forteller at «man har sluttet å bruke tallet 666 som registreringsnummer på kjøretøy i Storbritannia». Ifølge Annette Welsh, som er talskvinne for det britiske transportdepartementet, mener bilførere at tallet fører til ulykke. En waliser fortalte at bare en uke etter at han fikk skiltet på bilen, ble drikkevannet hans forgiftet, huset utsatt for innbrudd og bilen påkjørt og ødelagt av en lastebil. Åpenbaringen 13: 18 setter imidlertid tallet 666 i forbindelse med et symbolsk villdyr som representerer denne verdens politiske systemer. Det blir ikke satt i sammenheng med ulykker eller lignende episoder.
AIDS på frammarsj
WHO (Verdens helseorganisasjon) offentliggjorde nylig de dystreste forutsigelsene om AIDS til dags dato. Oversikten viser at ti millioner barn og 30 millioner voksne vil være smittet av AIDS-viruset innen år 2000. Det er også anslått at ti millioner mennesker da vil ha fullt utviklet AIDS, og at rundt ti millioner barn vil være foreldreløse på grunn av sykdommen. For bare ett år siden antok WHO at fem millioner barn og 25 millioner voksne ville være smittet av AIDS innen år 2000. Overslagene ble forandret ettersom undersøkelser viste at viruset sprer seg med urovekkende fart i deler av Afrika sør for Sahara og i Asia.
Vektøkning hos eks-røykere
Mange røykere er svært redde for at de skal legge på seg hvis de slutter å røyke. Forskere ved Det amerikanske senter for sykdomskontroll har imidlertid funnet ut at en som slutter å røyke, i gjennomsnitt legger på seg tre til fire kilo over en femårsperiode. «Fra et helsemessig synspunkt er det en svært moderat vektøkning,» sa lederen for undersøkelsen. Imidlertid er de helsemessige fordelene ved å slutte å røyke langt større enn farene ved vektøkningen.
Sunt med mindre salt
Noen vitenskapsmenn i London sier at dersom folks saltinntak pr. dag i vestlige land reduseres med tre gram, kan antall tilfelle av hjertesykdommer reduseres med 16 prosent og antall slagtilfelle med 22 prosent. En slik reduksjon vil utrette mer enn medisiner kan. Vitenskapsmennene, som kommer fra St. Bartholomew’s Hospital Medical School i London, har offentliggjort forskningsresultatene sine i tidsskriftet British Medical Journal, og de anbefaler matvareprodusenter å redusere mengden av salt i varene sine. De sier at antall tilfelle av hjerteinfarkt ville reduseres med 30 prosent, og at antall dødsfall som følge av slag ville reduseres med 39 prosent, hvis det ikke fantes salt i ferdigmat. Dette ville forhindre 65 000 dødsfall bare i Storbritannia. Folk rådes til å minske sitt saltinntak ved ikke å strø salt på maten og ved å unngå salt mat.
Terrorisme i luften — ingen løsning på problemet
Bladet New Scientist sier: «Teknologi som er utviklet for å hindre terroristangrep mot sivil luftfart, oppfyller fremdeles ikke forskernes forhåpninger. Etter flere års forskning har man ennå ikke detektorer som tilfredsstiller minimumskravene til luftfartsmyndighetene i USA (FAA).» Myndighetene ønsker et system som kan gjennomlyse ti vesker pr. minutt, oppdage «flere kilo» sprengstoff med 95 prosents sikkerhet og bare gi falsk alarm i én til to prosent av tilfellene. Men røntgenapparater og metalldetektorer kan ikke oppdage «terroristenes favorittvåpen i vår tid» — plastisk sprengstoff. En ladning med plastisk sprengstoff ble brukt til å sprenge et passasjerfly over Lockerbie i Skottland i 1988.
Enda en grunn til å slutte å røyke
Det er allerede kjent at sigarettrøyking øker risikoen for hjerteinfarkt. Undersøkelser viser imidlertid nå at røyking også kan «døyve smerte som signaliserer hjerteproblemer,» sier bladet Health, og dermed hindre at en føler ubehag. «Hvis sigarettrøyking hemmer evnen til å føle ubehag, kan folk risikere å få alvorlige hjerteproblemer innen de kommer seg til lege,» sier Dr. Michael Crawford, som er formann i den amerikanske hjerteforenings råd for klinisk kardiologi.