De unge spør . . .

Hvorfor er jeg så tykk?

«Jeg føler at jeg er veldig tykk, selv om jeg ikke er overvektig ifølge vekttabellene.» — Patti.

«Å være tykk . . . gir deg en selvaktelse lik null. Jeg har vært overvektig siden fjerde klasse . . . Det var da all ertingen begynte.» — Judd.

VEKTEN. Den er praktisk talt blitt en besettelse hos noen unge, særlig jenter. En spørreundersøkelse som omfattet en gruppe jenter i skolealderen, viste at 58 prosent mente at de selv var overvektige.

Ifølge en amerikansk undersøkelse har 34 prosent av alle overvektige jenter i tenårene der i landet tatt slankepiller for å gå ned i vekt. Nesten én av fire har kastet opp i samme hensikt. Boken The New Teenage Body Book omtaler en annen undersøkelse og sier: «Utrolig nok var nesten halvparten av niåringene og omkring 80 prosent av ti- og elleveåringene på slankekur. Omkring 70 prosent av alle jenter i alderen 12 til 16 år prøvde å gå ned i vekt, og 90 prosent av 17-åringene var på slankekur.»

Slankehysteriet

I flere hundre år ble det regnet for å være pent å være litt lubben, for både menn og kvinner. Men i 1920-årene gjennomgikk den amerikanske moteindustrien en viss forandring. Da var det plutselig en slank figur som ble idealet. Nå, flere tiår senere, er det fremdeles på moten å være tynn. TV og blad har vært med på å holde liv i dette synet ved hjelp av en flom av utspekulerte annonser og reklameinnslag med slanke mannlige og kvinnelige modeller. At mange av disse slanke modellene holder på å sulte seg selv i hjel, skjenkes ikke en tanke. Millioner av unge (og voksne) er på en snikende måte blitt opplært til å tro at det er pent å være tynn. Det er derfor ikke så rart at ungdommer som ikke er så veldig tynne, synes at de er tykke og lite tiltrekkende.

Presset fra jevnaldrende gjør det ikke noe bedre. Mange overvektige tenåringer blir hele tiden utsatt for erting, latterliggjøring og fordommer, noe som ifølge en skribent fører til en «betydelig psykisk smerte», som kan vedvare i voksen alder.

Hvem sier at du er tykk?

Hvorvidt du virkelig er overvektig, er heldigvis ikke bare et spørsmål om hvordan du tar deg ut i badedrakt — iallfall ikke fra et medisinsk synspunkt. Leger definerer vanligvis en person som overvektig hvis vedkommende veier 20 prosent mer enn sin idealvekt. Vanlige tabeller over høyde og vekt er imidlertid basert på gjennomsnittsverdier og gir bare en viss pekepinn om hvor mye en sunn og frisk person bør veie. Noen leger beregner derfor ikke overvekt bare ut fra hvor mye en person veier, men også ut fra hvor mye overflødig fett vedkommende har på kroppen. Ifølge boken A Parent’s Guide to Eating Disorders and Obesity «bør fettet utgjøre mellom 20 og 27 prosent av kroppsvevet hos kvinner og mellom 15 og 22 prosent hos menn».

Noen forskere mener at forholdsvis få unge virkelig er overvektige. Fra et helsemessig synspunkt er det kanskje ingen grunn til at du skulle gå ned i vekt. I den spørreundersøkelsen som er omtalt i begynnelsen av artikkelen, mente over halvparten av de jentene som ble spurt, at de var overvektige, men det var bare 15 prosent som virkelig var det.

Hvorfor ser jeg slik ut?

Dette er kanskje en mager trøst når du ser deg selv i speilet; det kan være at du ganske enkelt ikke har det du ville kalle en pen kropp. En jente i tenårene sukket: «Jeg skulle gjerne ha gått ned i vekt, vært høyere og hatt en flottere figur.»

Husk imidlertid at fordi du er i tenårene, er kroppen din i rask forandring. «Både gutter og jenter går normalt opp i vekt i løpet av puberteten,» forklarer dr. Iris Litt. «Men mens guttene for det meste får mer muskelvev, får jentene fettvev. I puberteten øker andelen av fett på jentenes kropp fra omkring åtte prosent — som er gjennomsnittet for både gutter og jenter når de er barn — til rundt 22 prosent. Samtidig skjer det visse forandringer i skjelettet, og de setter ytterligere fart i vektøkningen hos jenter. Guttene blir bredere over skuldrene, mens jentene blir bredere over hoftene.» Disse forandringene tar tid. Men det kan godt være at en lubben jente på 11—12 år har fått en veldreid figur når hun er over puberteten. På den annen side kan det jo være at det ikke skjer.

Hvis det sistnevnte er tilfellet med deg, kan det delvis skyldes den genetiske arven fra foreldrene dine. Noen leger mener at en persons grunnleggende kroppsform i likhet med hudfargen, hårstrukturen og høyden blir «skrevet opp», som salmisten sa, i den genetiske koden ved unnfangelsen. (Salme 139: 16) I sin bok The Weighting Game holder dr. Lawrence Lamb fram det samme poenget som salmisten ble inspirert til å skrive ned. Han sier: «Du ble født med et manuskript som bestemmer hvor mye du skal veie, og hvor mye fett det skal være på kroppen din, på forskjellige stadier i livet.»

Undersøkelser har bekreftet at genene har betydning for kroppsformen. Adopterte barn får gjerne en lignende kroppsform som sine biologiske foreldre, uansett hvilken kroppsform adoptivforeldrene har. Og ettersom eneggete tvillinger har helt likt arvestoff, er det ikke overraskende at de ofte veier like mye.

Hvilken betydning har dette for deg? La oss tenke oss at begge foreldrene dine er overvektige. Da er det 80 prosents sjanse for at du er overvektig. Hvis bare den ene av foreldrene dine er overvektig, er sjansen bare halvparten så stor. Mosjon og riktig kosthold kan til en viss grad være til hjelp. Men i de fleste tilfelle må vi finne oss i å ha den kroppsformen vi er utstyrt med. Hvis du er ektomorf, er du tynn og knoklete av natur. Hvis genene dine på den annen side angir at du skal være endomorf — at du skal ha en rundere figur med mer fettvev — da er det ganske enkelt ikke meningen at du skal være tynn. I så fall vil du kanskje se kraftigere ut enn du skulle ønske, selv om du medisinsk sett holder idealvekten.

Aksepter kroppen din

Nedslående? Kanskje. Den gode nyheten er imidlertid at Jehova Gud skapte det første menneskepar, Adam og Eva, fysisk fullkomne. Selv om de ble ufullkomne og førte ufullkommenheten videre til sine etterkommere, kommer Gud til å sørge for at alle nedarvede fysiske skavanker blir korrigert i hans rettferdige, nye verden. — Job 14: 4; Romerne 5: 12; 2. Peter 3: 13.

Husk at normene for skjønnhet kan være et produkt av sosial innlæring og personlig smak. Oppfatningen av hva som er vakkert, varierer derfor fra land til land, og den kan forandre seg etter hvert som tiden går. Så hvorfor ’la verden omkring deg presse deg inn i sin egen form’? (Romerne 12: 2, Phillips’ oversettelse) Hvorfor gi etter for dens normer og synspunkter, som ofte er helt forkvaklet?

Det er ingen grunn til at du skal se ned på deg selv eller bli nedtrykt bare fordi du ikke er tynn. Gud vurderer oss ikke ut fra hvor høye vi er, eller hvordan vi ser ut. «Menneskene ser på det ytre, men Herren ser på hjertet,» sier Bibelen. (1. Samuelsbok 16: 7) Ja, det er «hjertets skjulte menneske» som betyr noe for Gud, ikke livmålet ditt eller hvor bred du er over hoftene. (1. Peter 3: 4) Og hvis du er glad, mild, gavmild og interessert i andre, vil folk flest synes at du er tiltalende.

Det er ikke dermed sagt at det ikke er noe du kan gjøre for å forbedre ditt utseende. Men hvis du ikke er helt fornøyd med utseendet ditt, behøver du ikke å plage deg selv med en hard slankekur. Kanskje du ganske enkelt trenger å være mer nøye med hvilke klær og farger du bruker. Velg klær og farger som toner ned det du misliker ved utseendet ditt, og framhever det du liker.

Likevel føler du kanskje at det ville være anstrengelsene vel verdt å gå litt ned i vekt. Eller det kan være at du virkelig har et problem med overvekt og bør gå ned i vekt, ikke bare av hensyn til utseendet, men av helsemessige grunner. Den neste artikkelen vil ta for seg hvordan du kan gjøre det på en forsvarlig måte.

[Ramme på side 19]

«Jeg er altfor tynn»

Det er ikke alle unge som er enige i at det er så flott å være tynn. «Jeg er en 15 år gammel gutt som er bare skinn og ben, og jeg blir ertet hele tiden,» klager Mark. Magerhet er ofte ikke annet enn en bivirkning av puberteten. En kropp som vokser, forbruker mye kalorier. Noen unge begynner ikke å legge på seg før vekstspurten er over. Genetiske faktorer kan også spille inn. En sykdom eller en hormonell ubalanse kan selvfølgelig også forårsake magerhet, og i slike tilfelle er det viktig å gå til legen. Profesjonell hjelp kan også være påkrevd når ungdommer slutter å spise fordi de er deprimert eller lider av en alvorlig spiseforstyrrelse, for eksempel anorexia nervosa.

Uansett hvordan det forholder seg i ditt tilfelle, bør du spørre en lege til råds hvis du synes du er unormalt tynn. Det kan være at du bare må lære å akseptere — og kanskje til og med lære å like — utseendet ditt.

[Bilde på side 18]

Mange tror de er overvektige, bare fordi de ikke har like flott figur som modellene i motebladene