Mexico forandrer sine lover om trossamfunn

Den 16. juli 1992 trådte den nye loven om trossamfunn og religionsutøvelse i kraft i Mexico. Hvorfor var det behov for denne loven, og hva går den ut på? La oss se litt på dette spørsmålet som har skapt så store forventninger.

DA SPANIA erobret det som nå er Mexico, ble den katolske religion tvunget på folket. Da tiden kom til å vedta lover for religiøse anliggender, hentet man mange av bestemmelsene fra en spansk lov, Constitución de Cádiz (1812). Artikkel 12 i denne loven lyder slik: «Den spanske nasjons religion er og skal alltid være den katolske, apostoliske, romerske, den eneste sanne religion.» Senere, i 1824, ble det så vedtatt en grunnlov i Mexico, og her heter det: «Den meksikanske nasjons religion er og skal alltid være den katolske, apostoliske, romerske. Nasjonen beskytter den med vise og rettferdige lover og forbyr utøvelsen av enhver annen religion.» Selv om loven ble revidert flere ganger, gikk den samme tanken igjen helt til 1843, med den følge at den katolske religion ble satt over alle andre, og at enhver annen religion faktisk ble utelukket.

I 1857 begynte den meksikanske statsmannen Benito Juárez å revidere landets lover og innføre noe som ble kalt reformlovene. Dette ble gjort i den hensikt å «nasjonalisere kirkegodset» og «øke statens politiske og økonomiske makt og redusere kirkens». (Historia de México, bind 10, side 2182) I denne gruppen av lover fra 1859 ble loven om nasjonaliseringen av kirkens eiendommer bekjentgjort, og likeledes en lov som bestemte at ekteskap måtte inngås hos de statlige myndigheter for å være gyldige. I 1860 ble loven om religionsfrihet bekjentgjort.

Reformlovene sikret folket en viss grad av religionsfrihet og bestemte at den katolske religion ikke lenger skulle være den eneste som kunne eksistere i landet. Men den nye friheten var temmelig begrenset. Lovene var en erkjennelse av at det fantes andre religioner i Mexico, men tilstod dem ingen juridisk anerkjennelse eller juridiske rettigheter. Hensikten med reformlovene var spesielt å sette grenser for den katolske religion, men dette betydde samtidig at det ble satt grenser for alle landets religioner. Ikke desto mindre førte det til at andre trossamfunn enn det katolske kunne virke mer fritt, og protestantiske kirkesamfunn fra USA begynte en evangeliseringskampanje i landet.

Reformlovene ble skjerpet i 1917 i den samme antiklerikale ånd. Dette gav støtet til forfølgelse av prester og katolske lekfolk, noe som igjen ble avløst av den såkalte cristeros-oppstanden i 1926. Denne katolske oppstanden mot myndighetene var et forsøk på å få opphevet de restriktive lovene som regulerte trossamfunnenes virksomhet. Oppstanden la seg i 1929, da opponentene kom til en viss forståelse med myndighetene, men lovene ble stående uendret.

I en bok om disse lovene heter det: «Vi er klar over at grunnlovens paragraf 24, annet avsnitt, og de øvrige reviderte paragrafene i grunnloven fra først av helt klart utgjorde et inngrep i religionsfriheten, siden de satte snevrere grenser for den utadvendte utøvelse av den enkeltes religion og lot religionsutøvelsen være underlagt myndighetens regulering.

Dessuten var disse konstitusjonelle disposisjonene klart i strid med bestemmelsene i De forente nasjoners internasjonale erklæring om menneskerettighetene (artikkel 19) og Den amerikanske konvensjon om menneskerettighetene (artikkel 12), to internasjonale dokumenter som den meksikanske stat har undertegnet.» — Una Ley Para la Libertad Religiosa.

Da Mexicos nye president i 1988 innledet sin seks års embetsperiode, ble det katolske hierarki invitert til innsettelseshøytideligheten. Presidenten, Carlos Salinas de Gortari, sa i sin tale at det var nødvendig å bringe forholdene mellom kirke og stat i pakt med tiden. Den nye holdningen førte til at det ble nødvendig å revidere lovene om trossamfunn og trosutøvelse. Dessuten var landet i ferd med å utvikle seg til et mer demokratisk samfunn, og det ble innledet forhandlinger om en frihandelsavtale med USA og Canada. Det var derfor nødvendig å revidere loven for å bringe den på linje med bestemmelsene om religionsfrihet.

Den nye loven

Som det heter i første artikkel i den nye loven, er denne loven «basert på det historiske prinsipp om skille mellom kirke og stat, og på religionsfrihet . . .» Den andre artikkelen garanterer det enkelte menneske frihet «til å ha eller anta de religiøse oppfatninger vedkommende selv måtte foretrekke, og praktisere, sammen med andre eller alene, de tilbedelseshandlinger eller ritualer vedkommende foretrekker . . . å la være å bekjenne seg til noen religion . . . å slippe å bli utsatt for diskriminering, tvang eller fiendtlighet på grunn av sin religiøse tro . . . å komme sammen med andre til religiøse møter i fred og ro». Ved denne loven «vil kirkesamfunn og religiøse grupper ha rettsstilling som religiøse institusjoner så snart de blir registrert på lovbestemt måte i departementet». Videre: «Religiøse institusjoner som er dannet i overensstemmelse med nærværende lov, kan besitte eiendommer og midler som setter dem i stand til å oppfylle sin hensikt.»

Jehovas vitner blir registrert i samsvar med loven

I overensstemmelse med den nye loven leverte Jehovas vitner i Mexico den 13. april 1993 en søknad til departementet for religiøse saker om å bli registrert som trossamfunn. Før den tiden hadde Jehovas vitner i likhet med alle andre trossamfunn i landet eksistert de facto, men ikke som en juridisk person. Jehovas vitner hadde vært representert i landet siden tidlig på 1900-tallet. Den 2. juni 1930 hadde myndighetene i Mexico tillatt Den Internasjonale Bibelstudieforening å virke i landet, selv om det ikke fant sted noen juridisk anerkjennelse. Den 20. desember 1932 ble dette navnet forandret til La Torre del Vigía (Vakttårnet). Men i 1943 ble en ny forening registrert som et borgerlig samfunn på grunn av lover som la restriksjoner på religiøse aktiviteter i landet. I alt dette velsignet Jehova den gjerning som Jehovas vitner hadde utført i årenes løp. Ifølge et dokument som er datert den 7. mai 1993, og som ble oversendt den 31. mai 1993, er Jehovas vitner nå registrert som La Torre del Vigía, A. R. og Los Testigos de Jehová en México, A. R., som begge er religiøse foreninger.

Gjennom disse nye hjelpemidlene fortsetter Jehovas vitner i Mexico som i 230 andre land i verden å arbeide intenst for å forkynne om Guds rike. Det er et stort utvidelsesarbeid i gang i Mexico. En del av dette arbeidet består i at det blir bygd nye Rikets saler og nye stevnehaller. Det er over 380 000 forkynnere i landet, og omkring 30 000 nye blir døpt hvert år, så det er mye å gjøre. Det framgår også av at det for tiden blir ledet 530 000 hjemmebibelstudier.

Dette betyr ikke at alle problemer er løst for Jehovas vitner i Mexico. Barna deres blir fremdeles utsatt for press i skolen på grunn av nøytralitetsspørsmålet. Men myndighetene forsøker å anvende den nye loven likt overfor landets forskjellige religioner. Med den nye loven om trossamfunn har Mexico virkelig tatt et stort skritt framover til forsvar for menneskerettighetene og religionsfriheten.

[Bilde på side 13]

Dokumenter som viser at Jehovas vitner i Mexico er registrert

[Bilde på side 14]

Et nytt senter for bibelsk undervisning blir reist av Jehovas vitner i Mexico