Jordskjelvene i California — når kommer det store skjelvet?

BAKKEN svaiet. Gassledninger ble revet opp. Bygninger falt sammen. Branner herjet. Er dette en beskrivelse av jordskjelvet i Los Angeles nå nylig? Nei, det dreier seg om det skjelvet som rammet San Francisco den 18. april 1906. Skjelvet og den etterfølgende brannen, som herjet i tre dager, ødela 512 kvartaler i sentrum av byen og kostet omkring 700 mennesker livet.

Hva er det som forårsaker slike katastrofer?

Forskerne prøver å forklare det ved hjelp av teorien om platetektonikk. De sier at jordskorpen hviler på omkring 20 stive plater, eller flate blokker, av fjell, og at platene beveger seg langsomt langs hverandre eller, enkelte steder, over og under hverandre. Stillehavsplaten beveger seg sakte nordover i forhold til Den nordamerikanske platen. Forskyvningssonen mellom disse to platene kalles San Andreas-forkastningen. Den strekker seg omkring 100 mil nordover fra bunnen av Californiabukta og løper ut i Stillehavet i nærheten av San Francisco.

Platene beveger seg meget langsomt, omtrent i samme tempo som fingerneglene dine vokser — et par centimeter i året. I løpet av flere år bygger det seg opp spenninger fordi platene setter seg fast i hverandre. Så kan de rive seg løs igjen med en eksplosiv kraft.

San Andreas-forkastningen løper 53 kilometer nordøst for Los Angeles og ut i Stillehavet i nærheten av San Francisco. Er det så rart at innbyggere i California engster seg for Det store skjelvet?

San Francisco

Etter jordskjelvet i 1906 forholdt den nordligste delen av San Andreas-forkastningen seg lenge forholdsvis rolig. Så, den 17. oktober 1989 kl. 17.04, mens omkring 50 millioner amerikanere satt klistret til TV-skjermen og så på overføringen av en kamp i mesterskapsfinalen i baseball (World Series) i San Francisco, begynte kameraene plutselig å hoppe. Omkring ti mil sør for San Francisco hadde de to sidene i San Andreas-forkastningen forskjøvet seg i forhold til hverandre, noe som førte til et jordskjelv som kostet 63 mennesker livet, ødela motorveier, knuste biler og gjorde tusener av innbyggerne hjemløse. Men dette skjelvet var mye svakere enn Det store skjelvet som er forutsagt, som ventes å ha magnitude (styrke) 8.a

Våren 1985 forutsa U.S. Geological Survey, som driver geologiske undersøkelser, at det innen fem år fra 1988 av ville inntreffe et jordskjelv med magnitude 6 i nærheten av den lille byen Parkfield, som ligger omtrent midt imellom Los Angeles og San Francisco. Ved å studere bevegelsene i jordskorpen forut for det ventede skjelvet håpet de å finne ut hvordan de kunne forutsi jordskjelv og bli i stand til å komme med varsler kanskje flere timer eller til og med dager i forveien. Forskningsprosjektet kostet 15 millioner dollar, men jordskjelvet inntraff aldri. Som William Ellsworth ved U.S. Geological Survey sa: «Tolkningen av seismiske mønstre er en unøyaktig vitenskap.»

Landers-skjelvet

Så det var ingen som ventet at et jordskjelv med magnitude 7,5 skulle ramme det tynt befolkede området ved Landers i Mojave-ørkenen i Sør-California den 28. juni 1992. Bladet Time sa om dette skjelvet: «I løpet av noen få gruoppvekkende sekunder la det om veier, omregulerte parkeringsplasser og forandret landskapet på utallige måter, og det var et under at bare ett menneskeliv gikk tapt.» Skadene var ubetydelige i betraktning av hvor kraftig skjelvet var.

Så dette var heller ikke Det store skjelvet. Det fant ikke engang sted i San Andreas-forkastningen, men i en av de mindre forkastningene som omgir den.

Det er imidlertid mulig at Landers-skjelvet sammen med et mindre jordskjelv i nærheten av innsjøen Big Bear kan ha påskyndt prosessen i nærliggende deler av San Andreas. Noen forskere har hevdet at det er 40 prosents sjanse for at de fastlåste platene i den sørligste delen av San Andreas vil rive seg løs en eller annen gang i løpet av de neste 30 årene. Det vil kunne utløse det lenge fryktede store skjelvet med magnitude 8, det vil si omkring fem ganger kraftigere enn skjelvet ved Landers.

Los Angeles

Så, den 17. januar i år, ble Los Angeles ristet våken kl. 4.31 om morgenen. Det antas at et stykke fjell forskjøv seg cirka fem og en halv meter langs en forkastning omkring 18 kilometer nede i bakken, dypt begravd under den tett befolkede San Fernando-dalen i Los Angeles. Denne ristingen med magnitude 6,6 som varte i ti sekunder, krevde minst 57 menneskeliv. I en leiegård som raste sammen, mistet dessverre 16 mennesker livet. En mann som overlevde, satt fast i åtte timer under 20 tonn med betong i et parkeringshus som hadde rast sammen. En motorvei raste sammen, og byens viktigste forbindelse mot nord ble dermed avskåret. Kirker, skoler, butikker og et større sykehus ble stengt. Som vanlig var det familier med lav inntekt som ble hardest rammet, for de bodde i eldre bygninger som var oppført før de nye jordskjelvforskriftene trådte i kraft.

Dette skjelvet viste hvilke problemer selv mindre, lokale forkastninger kan skape når de befinner seg like under en storby. Folk flest betrakter et hvilket som helst jordskjelv som Det store skjelvet hvis det bryter ut like under føttene på dem!

Ødeleggelsene ville ha blitt mye større hvis det ikke hadde vært for de strenge bygningsforskriftene i området. Hvert jordskjelv gir forskerne ny kunnskap som kan føre til at skadene blir mindre neste gang. Enkelte motorveioverganger som var blitt forsterket etter tidligere jordskjelv, klarte seg denne gangen; andre gjorde det ikke. Men den virkelige prøven kommer hvis et større jordskjelv — et virkelig kraftig skjelv — inntreffer i nærheten av en storby. Los Angeles igjen, kanskje?

Vil det komme et nytt stort skjelv?

’Å nei! Ikke enda et! Ett skjelv er ett for mye!’ Men geologene mener at nettopp et nytt stort skjelv er i emning. Bladet New Scientist for 22. januar 1994 sier: «Farlige forkastningslinjer som løper under Los Angeles, kan forårsake et ’storskjelv’ som kan føre til akkurat like store ødeleggelser som det som ventes i San Andreas-forkastningen, varsler ekspertene. . . . Los Angeles-bassenget har spesielt mange overskyvningsforkastninger, fordi San Andreas-forkastningen — som på de fleste stedene løper gjennom staten i retningen nord-sør — bøyer av mot vest ved Los Angeles, noe som fører til ekstra spenninger i dette området. På en eller annen måte må de vandrende landområdene på Stillehavsplaten passere denne kurven og fortsette ferden nordover.»

Geologene mener at det er Stillehavsplatens bevegelse som er årsaken til at det er dannet et nettverk av forkastninger i Los Angeles-bassenget, og at det var en av disse forkastningene som forårsaket det skjelvet som inntraff der tidligere i år. I forbindelse med dette skjelvet fulgte New Scientist opp den ovennevnte reportasjen med en ny uken etter, hvor det het: «Forskerne er fremdeles av den oppfatning at den forkastningen som forårsaket skjelvet, er en overskyvningsforkastning — en forkastning hvor én fjellblokk glir opp og inn over en annen. Under jordskjelvet i forrige uke ble Santa Susana-fjellene nord for episentret løftet minst 40 centimeter, og de beveget seg samtidig 15 centimeter nordover.»

Kerry Sieh, en geolog ved California Institute of Technology (Caltech), mener at de mindre overskyvningsforkastningene som løper på kryss og tvers i Los Angeles-bassenget, kan være like farlige som det fortsatt ventede skjelvet med magnitude 8 i San Andreas. Sieh spør så, med Los Angeles i tankene: «Er det mulig at vi kan få et virkelig kraftig skjelv, et skjelv med magnitude 8, under Los Angeles’ sentrum?» Et skremmende spørsmål, i betraktning av at det bor så mange millioner mennesker der.

Det ser ut til at jordskjelv er noe innbyggerne i California må leve med, akkurat som andre må leve med orkaner, oversvømmelser eller tornadoer.

[Fotnote]

[Kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

Overskyvningsforkastninger i Los Angeles-bassenget

San Andreas-forkastningen

Los Angeles

STILLEHAVET

[Bilde på side 15]

Skader på en motorvei som følge av Los Angelesskjelvet i 1994

[Rettigheter]

Hans Gutknecht/Los Angeles Daily News

[Bilde på side 17]

Flammer som slår opp fra en gassledning som ble revet opp under jordskjelvet i 1994

[Rettigheter]

Tina Gerson/Los Angeles Daily News

[Bilde på side 18]

Denne delen av en motorvei i Los Angeles raste sammen under et skjelv med magnitude 6,6 som varte i ti sekunder

[Rettigheter]

Gene Blevins/Los Angeles Daily News