Tilbake til skolen — hvorfor?

ROBERTS jakt etter arbeid var en frustrerende opplevelse som varte i tre år. Da han var 21 år gammel, fikk han omsider jobb som rådgiver på en sommerleir. Selv om Robert var lettet, var han svært sliten på grunn av den anstrengende jakten etter en jobb. «Foreldrene våre forstår det ganske enkelt ikke,» sier han. «Det er mye vanskeligere å få seg arbeid i dag.»

I likhet med Robert er det utallige andre unge som kommer rett fra skolen og inn i arbeidsstyrken hvert år. De har håp og planer. Men stadig flere oppdager at de ikke får det arbeidet de hadde forventet.

Mange skaffer seg derfor ytterligere utdannelse. Bladet Fortune sier: «Hvis 1970-årene sendte ut negative signaler om fordelene ved en utdannelse, så bombarderte 1980-årene folk med en helt annen holdning: Skaff deg en akademisk grad, ellers . . .»

Hvorfor et problem?

Hvorfor er det ofte nødvendig med videregående eller høyere utdannelse? For det første er det en rekke jobber i dag som krever bedre kvalifikasjoner. En representant for det amerikanske arbeidsdepartementet sier: «Bankkassereren som bare tok imot og talte opp innskudd, er blitt utkonkurrert av maskinene. Nå gir [kassereren] meg råd om tre typer pengeplasseringer og forklarer meg hvorfor jeg foretrekker den ene framfor den andre.» William D. Ford, som er leder for undervisnings- og arbeidskomiteen i Representantenes hus i den amerikanske kongressen, sier: «Det finnes ikke lenger noen enkle jobber.»

For det andre er det noen som mener at skolen ikke gir elevene en hensiktsmessig utdannelse. De sier at det blir lagt for stor vekt på emner som narkotikamisbruk, AIDS og prevensjon i forhold til det å lære barna å lese, skrive og regne. Dr. Robert Appleton, som har vært lærer i 27 år, klager over at skoleverket synes å ha blitt et «sosialkontor» som sliter med «problemer som tidligere ikke ble regnet med blant skolens oppgaver».

Som en følge av noen skolers manglende evne til å lære elevene det de trenger, er det mange som går ut av ungdomsskolen uten å kunne forsørge seg selv. «De er ikke opplært til å arbeide,» sier Joseph W. Schroeder, leder for et arbeidskontor i Florida. «Når det gjelder ungdommer, får jeg stadig høre fra arbeidsgivere at de ikke leser eller skriver særlig bra. De kan ikke fylle ut en søknad om arbeid.»

En tredje grunn til at det kan være nødvendig med videre utdannelse, er at det i mange land er et overskudd av folk med eksamen fra den videregående skolen. «Det er flere med slik avgangseksamen enn det er passende jobber,» sier The New York Times. Avisen tilføyer: «Når det er et slikt overskudd, er ikke arbeidsgiverne villige til å ta sjansen på å ansette dem som bare har eksamen fra ungdomsskolen.»

Mange tar opp igjen skolegangen for å kvalifisere seg til et arbeid som de kan forsørge seg selv med. I USA går 59 prosent av elevene videre etter grunnskolen. Det er en markert økning i forhold til de 50 prosentene som har vært vanlig i mange tiår.

Også i andre land merker man en lignende tendens. Siden 1960-årene har for eksempel Storbritannia opplevd en betydelig økning i antall elever som går videre etter grunnskolen. I Australia søkte ganske nylig 85 prosent av dem som hadde fullført grunnskolen, om å få begynne på forskjellige videregående skoler og høyskoler. Omkring 95 prosent av alle japanske skoleelever tar eksamener for å få komme inn på treårige videregående skoler som gjør dem skikket til å få seg en jobb eller begynne på universitetet.

Men videregående eller høyere skolegang bringer ikke alltid de velsignelsene en ønsker. Hva er fordelene og ulempene?