Videre skolegang eller ikke?

HVOR lang utdannelse trenger en for å kunne tjene til livets opphold? Svaret varierer fra land til land. Det virker som om det utdannelsesnivået som er nødvendig for å kunne forsørge seg selv, i mange land er høyere nå enn det var for noen år siden. I noen tilfelle er det ikke nok med det minimumskravet til skolegang som loven stiller.

Det er uten tvil derfor et økende antall avgangselever fortsetter på skolebenken i stedet for å begi seg ut i arbeidslivet. Fordelene ved det virker absolutt tillokkende. The New York Times siterer en rapport fra et institutt for økonomisk politikk som fortalte at «mannlige arbeidere som bare hadde grunnskoleutdannelse, opplevde en reallønnsnedgang på 7,4 prosent mellom 1979 og 1987, mens reallønnen til arbeidere med videregående eller høyere utdannelse steg med 7,0 prosent».

De som blir uteksaminert fra videregående eller høyere skoler, får et avgangsvitnemål som kan åpne døren til arbeidsmarkedet. William B. Johnston, som er seniorforsker ved Hudson-instituttet, sier: «En avgangseksamen fra en videregående skole eller et universitet eller bare en bekreftelse på at en har tatt noe videregående utdannelse, er blitt den viktigste formen for referanse her i landet.»

På den annen side må en erkjenne at mange som har tatt videre utdannelse, sliter for å få seg arbeid, og de kan heller ikke være sikre på at de unngår å miste jobben. «De fleste av dem som gikk ut av skolen samtidig med meg, er uten arbeid,» sier 22 år gamle Karl. Jim er 55 år gammel og tok en glimrende eksamen ved et prestisjefylt universitet, men han ble oppsagt i februar 1992. Vitnemålet hans kunne ikke redde ham eller hjelpe ham med å få seg et sikkert arbeid. «Det du setter din lit til, viser seg å være vagt og usikkert,» sier han.

I likhet med Jim er det ganske mange med eksamen fra høyere skoler som har havnet i det U.S.News & World Report kaller «hvitsnippenes skjærsild» — de er for unge til å pensjonere seg og for gamle til å få en ny jobb.

Selv om videregående og høyere utdannelse har sine fordeler, er det tydeligvis ikke noen universalnøkkel. Det er heller ikke den eneste muligheten. Herbert Kohl skriver i en bok som tar for seg spørsmålet om hvorvidt en skal ta høyere utdannelse: «Det er mange vellykkede mennesker som ikke har tatt videregående eller høyere utdannelse, og mange passende jobber som ikke krever slike avgangseksamener.» (The Question is College) Ett firma ansetter for eksempel folk uten høyere utdannelse i stillinger som vanligvis blir besatt av folk med en slik utdannelse. I stedet for å se på vitnemålet prøver firmaet å få tak i slike som viser at de er i stand til å gjøre en god jobb. En talsmann sier: «Når vi finner en slik person, regner vi med at vi kan lære [ham] de ferdigheter som trengs til jobben.»

Ja, mange har greid å forsørge seg selv og sin familie på en god måte uten å ha en høy utdannelse. Noen har tatt kurser på handelsskoler, yrkesskoler eller tekniske skoler og brukt et minimum av tid og penger på dette.a Andre har lært seg et håndverk eller et yrke uten å ha noen formell utdannelse. De har klart å få fast arbeid fordi de har ord på seg for å være pålitelige.

Et likevektig syn

Det er selvsagt ingen utdannelse — universitetsstudier og andre former for høyere skolegang innbefattet — som garanterer at en vil lykkes. Bibelen sier ganske riktig at «denne verdens scene skifter». (1. Korinter 7: 31) Det som er etterspurt i dag, kan være uten betydning i morgen.

En som vurderer om han skal ta videregående eller høyere utdannelse, gjør følgelig klokt i å tenke over de fordelene og ulempene som er forbundet med dette. ’Kan jeg betale prisen? Hva slags miljø og omgang utsetter jeg meg for? Innbefatter utdannelsen praktisk opplæring som vil sette meg i stand til å forsørge meg selv? Vil den hjelpe meg til å kunne forsørge en familie hvis jeg med tiden gifter meg?’ Foreldre som støtter barna sine, kan kanskje gi dem god veiledning i samsvar med det ansvaret Bibelen har pålagt dem. (5. Mosebok 4: 10; 6: 4—9; 11: 18—21; Ordspråkene 4: 1, 2) Når du tenker over de økonomiske fordelene ved en videre utdannelse eller andre sider ved spørsmålet, vil det være på sin plass å ta Jesu ord i betraktning: «Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene, for å se om han har nok til å fullføre det?» — Lukas 14: 28.

En må til syvende og sist tenke nøye over om en skal ta en videregående eller høyere utdannelse eller ikke. En kristen har alltid Jesu ord i Matteus 6: 33 i tankene: «Fortsett da å søke først riket og [deres himmelske Fars] rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» De som ikke har noen videregående utdannelse, blir ikke sett ned på eller behandlet som mindreverdige av de sanne kristne, og de som har en høyere utdannelse, blir heller ikke frosset ut eller avfeid som hovmodige. Apostelen Paulus skrev: «Hvem er du som dømmer en annens hustjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli holdt stående, for Jehova kan holde ham stående.» — Romerne 14: 4.

Jesus gjenspeilte dette likevektige synet. Han foraktet ikke dem som var «ulærde og alminnelige», og han vegret seg heller ikke for å velge ut den velutdannede Paulus til å utføre et mektig evangeliseringsarbeid. (Apostlenes gjerninger 4: 13; 9: 10—16) Uansett må en holde utdannelsen på sin rette plass, slik den neste artikkelen viser.

[Fotnote]

[Ramme på side 5]

Videre utdannelse

Vakttårnet for 1. november 1992 skrev angående Jehovas vitner og heltidstjenesten: «Det ser ut til at hovedtendensen i mange land er at det utdanningsnivået som kreves for å få en brukbar lønn, er høyere nå enn det var for noen år siden. . . . [Det] er vanskelig å få arbeid som er brukbart lønnet, hvis man bare har fullført det minimum av skolegang som loven krever. . . .

Hva menes med ’brukbar lønn’? . . . Lønnen kan betegnes som ’passelig’ hvis det de tjener, lar dem leve et verdig liv, samtidig som de har nok tid og styrke igjen til å fullføre sin kristne tjeneste.»

Vakttårnet sa videre: «Det bør . . . ikke lages faste regler verken for eller imot videre utdanning.»