De unge spør . . .

Hvorfor måtte pappa dø?

ALLE ble overrasket da Als far, en mann som var kjent for å være sterk og i god form, ble innlagt på sykehus. Men Al var sikker på at faren snart ville komme hjem igjen. Plutselig forandret imidlertid tilstanden seg til det verre, og han døde. «Jeg nektet å tro at noen som var så sterk, kunne være død,» sier Al trist.

Kims far var en kjærlig kristen mann. Han hadde vært innlagt på sykehus tidligere på grunn av en kronisk lidelse, men det virket som om han var på bedringens vei. Så en dag kollapset han på badet. «Med det samme jeg så ham, visste jeg at han var død,» forteller Kim. «Mamma og broren min gjorde et desperat gjenopplivningsforsøk. Jeg løp inn på rommet mitt og bad: ’Jehova, ikke la dette skje! Vær så snill å la ham få leve!’ Men han kom aldri til bevissthet igjen.»

Døden er en dyster realitet i denne verden. Bibelen sier: «Alt har sin faste tid, . . . en tid til å fødes, en til å dø.» (Forkynneren 3: 1, 2) Hvis du er oppdratt som en kristen, kjenner du til Bibelens lære om hvorfor folk dør, om de dødes tilstand og om oppstandelseshåpet.a

Likevel kan du være helt knust som følge av tapet av en av foreldrene dine. Det er noe av det vanskeligste man kan oppleve i livet. Det kan være at du føler deg sviktet og sårbar. Du vokser fremdeles, både fysisk og følelsesmessig, og selv om du har oppnådd en viss grad av uavhengighet, trenger du fremdeles foreldrene dine på mange måter.b

Det er derfor ikke overraskende at en undersøkelse viste at det tenåringer er mest redd for, er å miste foreldrene. En ungdom innrømmet: «Foreldrene mine irriterer meg det meste av tiden, men det ville likevel være forferdelig om noe skjedde med dem. Det er jeg redd for.» — The Private Life of the American Teenager.

Så det er ikke så rart om du har fått et følelsesmessig sjokk hvis en av foreldrene dine er død. Ja, du føler deg kanskje så kraftløs at du ikke greier å gråte, iallfall ikke til å begynne med. Det er ikke unormalt. Salmisten erklærte under store vanskeligheter: «Jeg er fullstendig kraftløs og knekket.» (Salme 38: 9) En bok om dødsfall og sorg i familien sier: «En som får et dypt kjøttsår eller brekker et ben, kommer i fysisk sjokktilstand. Sjokket er en slags beskyttelse som forhindrer at de enorme smertene rammer ham [med det samme]. Sorg gir seg for en stor del utslag på samme måte.» (Death and Grief in the Family) Men hva kan skje når det første sjokket gir seg?

’Jeg er så sint’

I Lukas 8: 52 leser vi at etter at en liten jente var død, «gråt [alle] og slo seg selv av sorg». Ja, når døden rammer en man er glad i, er det bare normalt å få en mengde sterke følelser, deriblant sorg, skyldfølelse og frykt, ja, til og med sinne.

Hvorfor blir vi sinte? Fordi foreldrene våre gir oss en følelse av trygghet. Når en av dem dør, er det naturlig at man blir redd og føler seg sviktet. Ikke så å forstå at din far eller mor forlot deg med vilje. Men døden er vår fiende. (1. Korinter 15: 26) Når det er en av våre nærmeste som dør, er tapet høyst virkelig og unektelig smertefullt. Wendy, som er 18 år, sier det slik: «Jeg følte meg alene i verden og var redd etter at far døde. Det var så mange ganger jeg ønsket at far var hos meg og kunne hjelpe meg.» Det er forståelig at du blir sint når du tenker på det du har mistet — kjærlighet, støtte og rettledning.

Debbie hadde for eksempel et nært forhold til onkelen sin. Da han var død, skrev hun: «Det virket bare ikke rettferdig at en som var så god og så avholdt, og som elsket Jehova så høyt, skulle lide og dø under slike kvaler. Selv om jeg er oppdratt som en kristen og vet hvorfor folk blir gamle og dør, og hvorfor gode mennesker lider, var jeg ikke forberedt på det sinnet som vellet opp i meg.»

Noen blir til og med sint på sin avdøde far eller mor. Victoria innrømmer: «Bestefar døde i fjor. Jeg ble så sint på ham for at han døde, og så, når sinnet var borte, ble jeg forferdelig trist.» Ja, noen er til og med blitt fristet til å rette sitt sinne mot himmelen. «Jeg er sint på Gud,» sier 14 år gamle Terri, som mistet faren sin da han plutselig fikk hjerteinfarkt. «Hvorfor måtte pappa dø, når jeg elsket ham og var så avhengig av ham?»

«Jeg har så stor skyldfølelse nå»

Skyldfølelse er en annen vanlig reaksjon når en av foreldrene dør. «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet,» sier Bibelen. (Romerne 3: 23) Som følge av det har de fleste tenåringer sammenstøt med foreldrene av og til. Hvis en av foreldrene dør, kan minner om slike gamle konflikter og krangler volde mye sorg.

Det kan hjelpe å ha i tankene at også folk som er glad i hverandre, er veldig uenige til sine tider. «Jeg var glad i mamma,» forteller Elisa. «Og jeg vet at hun var glad i meg, men i noen måneder før hun ble syk, hadde vi problemer. Jeg ble ofte sint på henne for ting som nå virker ubetydelige, men som var viktige for meg da. Jeg husker en gang da jeg var veldig sint på henne. Jeg løp opp på rommet mitt og ønsket i all hemmelighet at hun skulle dø. Da mamma ble syk og døde så plutselig, var det så mange følelser vi hadde hatt overfor hverandre, som vi ikke hadde fått greid opp i. Jeg har så stor skyldfølelse nå.» Uansett hva du kan ha sagt eller følt, er ikke du skyld i at din far eller mor er død. Det er ikke din feil.

Den smerte som følger med sorgen

Uansett er du kanskje veldig bedrøvet og sorgfull. Finn trøst i at troens menn og kvinner i bibelsk tid også hadde slike følelser. Da Josef mistet sin kjære far i døden, «kastet [han] seg ned over sin fars ansikt, gråt og kysset ham». (1. Mosebok 50: 1) Også Jesus Kristus «lot tårene strømme» fordi hans venn Lasarus var død. — Johannes 11: 35.

Når man sørger over en av foreldrene, er det bare naturlig at man fra tid til annen føler seg overveldet av sorg. I en beskrivelse av sine prøvelser sammenlignet salmisten seg selv med «en som sørger over sin mor», og så sa han: «Jeg [gikk] nedbøyd, i sørgeklær.» (Salme 35: 14) Du er kanskje så dypt bedrøvet at du til og med er «søvnløs på grunn av sorg». (Salme 119: 28, NW) Det kan være at du slutter å spise, eller at du plutselig får problemer med å konsentrere deg på skolen. Du kan også bli deprimert.

Og de andre i familien kan selv være så overveldet av sorg at de ikke er i stand til å gi deg noen særlig hjelp og støtte, og det gjør jo det hele enda verre. Kim forteller: «Etter pappas begravelse prøvde vi å vende tilbake til et normalt liv. Mamma ble nå familiens overhode. Men av og til brøt hun sammen i gråt midt under familiens bibelstudium. Jeg kunne høre at hun gråt om natten og ropte fars navn.»

Du kan finne trøst

Profeten Jeremia sa en gang: «Jeg er tynget av ulegelig sorg, mitt hjerte er sykt.» (Jeremia 8: 18) Du føler kanskje også at smerten aldri vil forsvinne. Men legg merke til apostelen Paulus’ ord: «Velsignet være . . . all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel.» (2. Korinter 1: 3, 4) Det er særlig gjennom sitt skrevne Ord, Bibelen, Gud gir trøst. Dessuten kan hans ånd tilskynde familie og venner til å gi nødvendig hjelp og støtte.

Begå ikke den feil å rette ditt sinne mot Gud, så du unnlater å søke trøst hos ham. Den rettferdige Job gjorde den feil at han klandret Gud for de smertefulle tapene han hadde lidd. Han utbrøt bittert: «Jeg levde i fred, da ristet han meg, tok meg i nakken og knuste meg.» (Job 16: 12, 13) Men Job tok feil. Det var Satan, ikke Gud, som stod bak Jobs problemer. Den unge Elihu måtte minne ham om at «Gud gjør aldri noen urett, Den Allmektige fordreier ikke retten». Job trakk senere sine ubesindige uttalelser tilbake uten forbehold. — Job 34: 12; 42: 6.

På lignende måte trenger kanskje du hjelp til å se saken fra et mer likevektig synspunkt. Kim forteller: «En eldre kristen eldste minnet oss om oppstandelseshåpet og drøftet slike skriftsteder som Johannes 5: 28, 29 og 1. Korinter 15: 20 med oss. Han sa: ’Deres far kommer tilbake, men dere må fortsette å være trofaste hvis dere skal få se ham i paradiset.’ Jeg kommer aldri til å glemme det! Han sa også at det ikke var Guds hensikt at menneskene skulle dø. Jeg forstod at Gud ikke hadde noe med fars død å gjøre.»

Det at Kim tenkte over saken i lys av Bibelen, fjernet ikke smerten øyeblikkelig, men det var en begynnelse. Du kan også begynne å arbeide deg igjennom sorgen og fortvilelsen. Den neste artikkelen i denne serien vil ta opp hvordan du konkret kan gjøre det.

[Fotnoter]

[Bilde på side 26]

At en av foreldrene dør, kan være en av livets vanskeligste prøvelser