Radiær keratotomi — hva er det?

Våkn opp! redegjør her for den kirurgiske behandlingsmåten radiær keratotomi, hvilken nytte en person kan ha av den, og hvilken risiko som kan være forbundet med den. Våkn opp! verken anbefaler eller fraråder en slik behandling. Den enkelte har selv ansvaret for å avgjøre om dette er noe for ham eller henne, etter å ha undersøkt saken selv.

RADIÆR KERATOTOMI (RK) har i den senere tid fått stor publisitet i noen land i TV, blad, avisartikler og radio. Det har vært et viktig debattemne ved internasjonale oftalmologikonferanser de siste to årene. Selv om inngrepet har vært utført i over 20 år og ble beskrevet av medisinske forskere noen år før det igjen, er det først nå i det siste behandlingen er begynt å bli populær. Et økende antall øyekirurger deltar på seminarer hvor de lærer å utføre inngrepet.

Det er millioner av mennesker som enten er født nærsynt eller blir det senere. De er ikke i stand til å se gjenstander klart på avstand uten briller eller kontaktlinser. De fleste nærsynte kan lese uten briller, men holder gjerne arket veldig nært for å få skriften i fokus.

Radiær keratotomi er et kirurgisk inngrep der hensikten, når det utføres på nærsynte, er å redusere eller eliminere behovet for briller for å kunne se skarpt på avstand. Operasjonen endrer hornhinnens form, slik at bildet fokuseres på selve netthinnen istedenfor foran den, slik som hos nærsynte. Kirurgen skjærer flere radiære snitt i de ytterste lagene av hornhinnen ut mot utkanten av synsfeltet, slik at det optiske midtpunktet forblir klart. Snittenes dybde, lengde og antall varierer.

Ikke en ny metode

Oldtidens kinesere prøvde å få bukt med nærsynthet ved å sove med sandposer på øynene, men virkningen var bare midlertidig. Allerede i 1894 meldte medisinske tidsskrifter om kirurgiske metoder for å korrigere eller modifisere hornhinnen. Siden da har kirurger i Sør-Amerika og senere i Japan beskrevet teknikker som har gått ut på å forandre hornhinnens form kirurgisk for på den måten å oppnå klart syn. Det japanske eksperimentet inspirerte en russisk kirurg til å modifisere og forbedre metoden.

Fordi resultatene var tillitvekkende, kom en rekke kirurger fra andre land for å bivåne inngrepet. De kom tilbake ved flere anledninger for å iaktta resultatene, og etter hvert introduserte de behandlingen i sitt eget land. I 1979 var man i full gang med å skrive avhandlinger om teknikken, resultatene og hvilke modifikasjoner som trengtes for at operasjonene skulle bli mer vellykkede. Så selv om inngrepet er nytt for deg, er det ikke nytt innen kirurgien.

For å beskytte offentligheten utførte man en undersøkelse ved en rekke forskningssentre i USA. Hensikten var å finne sikre holdepunkter for om metoden var effektiv eller ikke. Resultatene ble offentliggjort i 1980-årene i PERK-rapporten, som den da ble kalt. Det amerikanske oftalmologiakademiet anerkjente så teknikken som en effektiv metode for å redusere myopi (nærsynthet).

Er RK noe for deg?

Nå vet du litt om utviklingen av RK, men hvordan kan du vite om du skal vurdere å gjennomgå denne behandlingen? Første skritt er en grundig undersøkelse av øynene. Når legen eventuelt har funnet ut at øynene dine er egnet for behandlingen, kan sannsynligheten for at en operasjon skal bli vellykket, beregnes ut fra hvor nærsynt du er. Jo mer nærsynt man er, desto mindre er sannsynligheten for at operasjonen skal bli helt vellykket.

Hvis du får klarsignal for RK etter undersøkelsen, ønsker du sikkert å finne en refraksjonskirurg, eller RK-kirurg, med betydelig erfaring. I de fleste større byer finnes det minst én spesialist som har iallfall noen års erfaring. Ved å lese beskrivelser av andres erfaringer og snakke med tidligere pasienter og flere øyeleger kan du sikkert finne en øyelege som har erfaring med slike inngrep og har oppnådd gode resultater.

Fra 1991 til 1992 økte andelen av amerikanske øyeleger som utførte inngrepet, fra 13 til 25 prosent. Det betyr at noen er nye i faget, men det sier også litt om hvor fort anerkjennelsen av metoden vokser. Spesialistene ber nå nye kirurger om å sørge for å få opplæring, så de kan unngå de hyppige komplikasjonene som de første kirurgene erfarte.

Før du eventuelt bestemmer deg for å gjennomgå operasjonen, bør du sette deg godt inn i hva som skal foregå, slik at du kan stille de spørsmålene du trenger å få svar på. Dyktige kirurger kan analysere hver enkelt pasient og justere behandlingen, slik at de har kontroll over hvordan resultatet blir. De tar seg av hver pasient på individuell basis og tilpasser inngrepet til den enkelte. Forskning har vist at det er antall snitt og snittenes dybde og lengde som avgjør hvordan resultatet skal bli. Pasientens alder og kjønn, øyetrykket og hornhinnens form må også tas i betraktning. Kirurgen tar kanskje også hensyn til andre variable faktorer når han foretar finjusteringer for å oppnå det ønskede resultat.

Når du vet hvor lenge kirurgen har utført slike inngrep, og hvor mange operasjoner han eller hun har utført, gir det en pekepinn om hvor mye erfaring vedkommende har. Nyere artikler i medisinske tidsskrifter har tatt til orde for at det bør være et minstekrav at refraksjonskirurgen har til rådighet en såkalt topograf, et apparat som frambringer et digitalt bilde av hornhinnens topografi. Jo bedre utstyr, desto større sannsynlighet er det for at operasjonen vil gi et godt resultat.

Selve behandlingen

Hva kan du vente deg hvis du bestemmer deg for at du vil ha dette inngrepet utført på deg? Før operasjonen blir det gjennomført en undersøkelse som omfatter en vanlig øyeundersøkelse, ultralydmålinger av øyet og dets tykkelse, målinger av krumningen og øyetrykket og kanskje datatopografi. På grunnlag av alle disse dataene blir operasjonen planlagt. Etter at du har forstått og undertegnet en erklæring hvor du gir ditt samtykke til operasjonen, får du gjerne et beroligende middel.

Mens vi er inne på den erklæringen som skal undertegnes, kan vi se litt på noen av de risikoene som kan være forbundet med inngrepet. Operasjonen utføres på de ytterste lagene av hornhinnen. Vanlige bivirkninger er følsomhet for blending, at lysende objekter kan få et «stjernelignende» utseende, at synet blir ustabilt, fremmedlegemefølelse, tørre øyne og en generell opptatthet av øyet — noe som kan vare i flere timer, dager, uker eller måneder. Øyet svekkes av snittene. Hvor lenge det er svekket, varierer fra person til person. Mange komplikasjoner kan unngås ved at man bruker spesielle øyedråper etter operasjonen, og ved at man følger de instruksene som blir gitt om hva man bør og ikke bør gjøre. Pasienter som følger legens forskrifter, har størst sjanse for å oppnå et tilfredsstillende resultat.

Nå er du klar til operasjonen. Hva skjer så? Innen en halvtime etter at du har fått et svakt beroligende middel, går du til RK-avdelingen. Øyelokkene dine blir renset, og så får du et klede over ansiktet. De siste målingene gjøres kanskje nå, og de kirurgiske instrumentenes nøyaktighet kontrolleres ved hjelp av et mikroskop. Du får lokalbedøvelse ved at et bedøvelsesmiddel dryppes ned på øyet. Når det er bedøvd, settes det inn en øyelokksperre, slik at du ikke kan blunke. Du fester blikket på et lys, og så avmerkes det optiske midtpunktet, som kirurgen skal arbeide ut fra. En sjablon som angir hvor snittene skal plasseres, legges så på øyet, og operasjonen kan begynne.

Etter knapt 20 minutter er inngrepet over. Øyet blir vanligvis dekket til en stund, men innen et døgn kan du begynne å se forbedringer i nærsyntheten. De største forandringene i synet finner sted i løpet av de neste 7 til 30 dagene. Etter tre måneder skjer det bare mindre forandringer, og etter et år er synet nokså stabilt. Omkring én av fire pasienter vil merke ytterligere forandringer i synet i løpet av de neste 20 årene.

RK egner seg ikke for alle nærsynte

Vi har snakket litt om komplikasjoner. La oss nå se litt nærmere på mulige bivirkninger — ventede og uventede. RK korrigerer ikke alle grader av nærsynthet. Det vil nesten alltid hjelpe, men operasjonen egner seg ikke for alle nærsynte. Noen opplever at synet blir veldig ustabilt, at det er annerledes om morgenen enn om kvelden. Dette er noe som særlig folk som sitter hele dagen foran en dataskjerm, merker. De fleste RK-pasienter slipper permanente plager, men en liten prosentdel får det. Mange klager over at de lett blir blendet når det er mørkt, men også i denne henseende er det få som får permanente plager. De som har hatt tørre øyne, og som kanskje har sluttet med kontaktlinser på grunn av det, vil få enda tørrere øyne i inntil seks måneder etter operasjonen. Noen får en overkorreksjon, slik at de ser dårligere på nært hold og kanskje også får dårlig langsyn uten kontaktlinser eller briller. Dette er ikke særlig vanlig, men enkelte RK-pasienter opplever det.

I løpet av de tre første månedene etter operasjonen kan generelle helseproblemer, følelsesmessige problemer, graviditet, legemidler, ny jobb, visse treningsprogrammer, forandringer i kostholdet og spesielt mangel på hvile ha innvirkning på synet. En RK-kirurg har lagt merke til at folk som regelmessig driver med vektløfting, vanligvis må gjennomgå flere operasjoner for å oppnå den ønskede virkningen. Det er mye som har innvirkning på synet fra dag til dag, særlig i løpet av de tre første månedene. Pasienten må være forberedt på at synet kan forandre seg under helbredelsesprosessen.

RK er ikke et så presist inngrep at det alltid gjør briller og kontaktlinser overflødig; briller og kontaktlinser kan jo tilpasses den enkeltes behov meget nøyaktig. RK-operasjonen er en generell behandlingsmåte, og enkelte pasienter bruker fremdeles briller etter operasjonen. Det er også mulig å få bare det ene øyet korrigert, slik at man har ett øye til å se på avstand med og ett til å se på nært hold med. Hvis man ikke oppnår den ønskede effekten av operasjonen, kan det opereres på nytt, hvis det kan gjøres forbedringer. En kirurg skal ha lang erfaring for å vite akkurat hvor mye mer som må til.

Undersøk før du bestemmer deg

Det beste rådet du kan få hvis du tenker på å ta en slik operasjon, er: Skaff deg så mye informasjon som mulig om emnet, for du må stille de riktige spørsmålene for å få likeframme svar. Kontakt så flere RK-kirurger før du bestemmer deg for hva du vil gjøre. (Ordspråkene 15: 22) Kanskje du finner ut at du er en god kandidat for en slik operasjon, og får forbedret synet ditt betydelig.

Under et møte som nylig ble holdt i Salt Lake City i staten Utah i USA, ble det framlagt en rapport som var basert på en spørreundersøkelse blant RK-pasienter som selv var øyeleger. Pasientene svarte nesten samstemmig at de var fornøyd med resultatet av operasjonen — bare to prosent syntes resultatet var så som så, mens 98 prosent var fornøyd.

Det er litt av en opplevelse å våkne opp med godt syn hver morgen og ikke behøve å rekke hånden ut etter brillene! I nær framtid vil det bli mulig, ikke ved hjelp av et kirurgisk inngrep, men ved Guds makt. I Guds nye ordning vil alle som tidligere har måttet bruke briller, få godt syn. Det er imidlertid de som aldri har kunnet se, som vil bli aller mest begeistret for å få synet. «Da skal blindes øyne åpnes.» — Jesaja 35: 5.

[Illustrasjon/bilder på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Hvordan RK virker

I et normalt øye fokuseres bildet klart på netthinnen

Netthinnen

Klart syn

Et nærsynt øye er for langt, slik at bildet ikke når netthinnen

Netthinnen

Uklart syn

Åtte radiære snitt gjør hornhinnen litt flatere

Etter operasjonen fokuseres bildet på netthinnen, slik at man ser klart

Netthinnen

Klart syn

[Bilderettigheter på side 22]

The Complete Encyclopedia of Illustration/J. G. Heck