Misjonærene — hva bør de være?

ORDET «misjonær» kan vekke sterke følelser. Hos noen vekker det beundring; det får dem til å tenke på slike personer som Mor Teresa eller Albert Schweitzer.

Andre reagerer derimot med likegyldighet, avsky eller til og med sinne når emnet misjonærer bringes på bane. De forbinder ordet med mental manipulasjon og kolonialisme.

Når det gjelder misjonærer, er det på sin plass å stille følgende spørsmål: Har de vært lysets eller mørkets tjenere?

Hva er en misjonær?

En misjonær defineres som en «person som driver misjon», mens misjon defineres som «virksomhet for å utbre en religion» og også blir brukt om «kristelig og sosialt arbeid».

Det var Jesus Kristus som la grunnlaget for det kristne misjonsarbeid, da han sa til sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» Dette krever at det kristne budskap blir forkynt over hele verden. — Matteus 28: 19.

Jesus var selv misjonær; hans Far, Jehova, hadde sendt ham fra himmelen til en fjern misjonsmark, nemlig jorden. (Filipperne 2: 5—8) Det er logisk at en kristen misjonær bør følge Jesu Kristi eksempel nøye. En misjonær i det første århundre som gjorde nettopp det, var apostelen Paulus, som selv ble et eksempel til etterfølgelse for senere kristne misjonærer. — 1. Korinter 11: 1.

Selv om Jesus hadde medfølelse med dem som led på grunn av sosiale problemer, var det ikke først og fremst slike problemer han var opptatt av å løse mens han var her på jorden. Det ville i beste fall bare ha gitt midlertidig lindring. (Johannes 6: 26, 27; 12: 8) Det var noe annet som var viktigere. «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten,» sa Jesus til Pilatus. Verdien av å ha kunnskap om sannheten kan ikke understrekes sterkt nok. Som Jesus hadde sagt tidligere i en bønn til Gud: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3; 18: 37.

Har kristenhetens misjonærer holdt mål hva det å følge Jesu eksempel angår? Har de vist seg å være lysets tjenere ved å reflektere lyset fra Guds Ord, slik Jesus gjorde, og formidlet den kunnskap som kan føre til evig liv? Eller har de latt folk bli værende i mørket? Svarene på disse spørsmålene bør være av interesse for oss alle, for den frukt de forskjellige misjonærene har frambåret i århundrenes løp, hjelper oss til å skjelne mellom sann og falsk religion. Våkn opp! har herved gleden av å opplyse at dette emnet vil bli grundig drøftet i de neste fem numrene.

I hvilken grad har misjonærene holdt mål?

Misjonærer har kommet med verdifulle bidrag til utbredelsen av Kristi budskap. Noen har for eksempel oversatt Bibelen til lokale språk og på den måten gjort det mulig for folk å lese den selv.

Nå for tiden ser det imidlertid ut til at noen misjonærer mener at det å dekke folks sosiale behov er viktigere enn å forkynne og oversette. En artikkel i bladet Time med tittelen «Den nye misjonær» sa: «Blant protestantene har det skjedd en utvikling i retning av større engasjement i de rent økonomiske og sosiale problemene hos de menneskene som misjonærene søker å nå.» Angående katolikkene sa lederen for USAs jesuittmisjon at det å forkynne den kristne tro «er kommet i annen rekke i forhold til det å stå til tjeneste for mennesker». Og en katolsk misjonssekretær uttalte: «Tidligere hadde vi det motivet at vi skulle ’frelse sjeler’. . . . Takket være Gud tror vi nå at alle mennesker og alle religioner allerede har Guds gunst og kjærlighet og vil bli frelst ved Guds nåde.»

Betyr det at det ikke lenger er nødvendig å forkynne Guds Ord, slik Jesus gjorde?

Er det fortsatt nødvendig å forkynne?

I 1985 ble omkring 18 000 husstander i Hamburg oppringt av flere hundre frivillige forkynnere i en aksjon som en avis kalte «en massemisjon ved hjelp av telefon». Det bar tydeligvis ikke mye frukt. I desember i fjor skrev bladet The European: «Den protestantiske kirke i Tyskland . . . har opplevd en nedgang i antall kirkegjengere på over 500 000 siden 1991.»

Det er ikke bare i tyske kirkesamfunn at hjorden skrumper inn. Millioner av mennesker verden over har vendt religionen ryggen og regner den ikke lenger for å ha noen betydning for livet i de jordnære 1990-årene. Men kunnskap om kristendommen er helt nødvendig for å kunne takle mørket i dagens verden og for å kunne bli holdt oppe av et håp om en bedre verden i framtiden. Å adlyde Jesu befaling om å gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene er en god måte å dekke et presserende behov på.

Jesu Kristi hensikt var at kristne misjonærer skulle være lysets, ikke mørkets, tjenere. Har kristenhetens misjonærer holdt mål i så henseende? Hvilket mønster har de fulgt?

[Bilderettigheter på side 3]

Culver Pictures