Vi betrakter verden
En urolig verden
I begynnelsen av 1994 var verden hjemsøkt av 43 kriger, opplyser en rapport fra institutt for politikk ved Hamburg universitet. Den økumeniske pressetjenesten skriver i en kommentar til rapporten at 22 av krigene ble utkjempet i Asia, 13 i Afrika, 5 i Latin-Amerika og 3 i Europa. Instituttet merket seg også at det gjennomsnittlige antall kriger hvert år i 1950-årene var 12. I 1960-årene økte det til 22, og i dag er dette tallet nesten blitt fordoblet.
Maktmisbruk i skoleverket
En gutt som ble utvist fra en teknisk skole i Kobe i Japan, henviser nå til sin rett til skolegang. På grunn av sin religiøse samvittighet som et av Jehovas vitner deltok han ikke i kendo (japansk fektning) i gymnastikktimene, og dermed ble han utvist. Han var imidlertid en svært dyktig elev til tross for den dårlige karakteren han fikk i gymnastikk. «Det er stikk i strid med all ’sunn fornuft’ i skoleverket å utvise en elev for dårlig skolearbeid bare fordi han ligger litt under gjennomsnittsnivået i ett enkelt fag, så lenge han ikke har andre problemer,» sa professor Tetsuo Shimomura ved Tsukuba universitet til Tokyo-avisen Yomiuri Shimbun. Han etterlyste fleksibilitet og sa: «Det som er urovekkende ved denne saken, er de tyranniske tendensene som fremdeles er dypt rotfestet i skoleverket.»
«Historiens store moralske feilgrep»
«Vatikanets rulleblad i forbindelse med holocaust er et av historiens store moralske feilgrep — et feilgrep som den katolske kirke fremdeles ikke har kommet seg etter,» skriver spaltisten James Carroll i The Boston Globe. For å understreke sitt syn ramser han opp en rekke historiske kjensgjerninger: «1929 — Lateranoverenskomsten mellom Mussolini og Pius XI gir Vatikanet frihet og penger og Mussolini nødvendig prestisje. [1933] — Vatikanet undertegner et konkordat med Hitler, og det blir hans første internasjonale triumf. . . . 1935 — Mussolini invaderer Etiopia. Katolske biskoper velsigner italienske tropper . . . 1939 — Mussolini avskaffer jødenes rettigheter i Italia. Paven forholder seg taus. . . . 1942 — Paven får rapporter fra italienske feltprester om jødeutryddelsene. I julebudskapet det året beklager han at ’uheldige mennesker’ blir drept på grunn av sin rase, men nevner ikke Hitler, Tyskland eller dødsleirene. Ordet ’jøde’ blir heller ikke nevnt. . . . 1943 — Tyskerne begynner å arrestere jødene i Italia, også i Roma, like ved Vatikanet. Paven forholder seg fremdeles taus.»
En angrende kirke?
I et brev til de katolske kardinalene formaner pave Johannes Paul II kirken til å erkjenne de feil som er blitt gjort «av dens menn, i dens navn», og til å vise anger. Paven innrømmer at kirken har brukt «maktmidler som har krenket menneskerettighetene, og som senere er blitt overtatt av det 20. århundres totalitære ideologier,» skriver Roma-avisen La Repubblica. Men hva bør den katolske kirke angre? «Det er mye,» erkjenner Vatikanets kommentator Marco Politi. «Heksejakt, utlevering av kjettere for at de skulle bli brent på bålet, det at vitenskapsmenn og fritenkere ble truet med tortur, støtten til fascistregimer, nedslaktinger i korsets navn i den nye verden», for ikke å snakke om «det at kirken har betraktet seg selv som det fullkomne samfunn, forvalteren av absolutt makt over samvittigheten», og «det at kirken på ett tidspunkt trodde at paven virkelig var Kristi stedfortreder — en teologisk blasfemi».
Flukt til andre religioner
Den anglikanske kirke opplever nå en flukt blant prestene. Hvorfor? «Den utløsende årsaken har vært kirkens omstridte avgjørelse om å ordinere kvinnelige prester,» melder The Toronto Star. «Over 130 anglikanske prester har allerede trukket seg tilbake, og en strøm av andre kommer til å følge deres eksempel,» hevder avisen. Sju anglikanske biskoper og mer enn 700 prester vurderer å gå over til den katolske kirke. Siden den første verdenskrig har oppslutningen om den anglikanske kirke gradvis avtatt. I England er det 20 millioner mennesker som går for å være døpte anglikanere, men bare én million går i kirken om søndagene. Vanskelige tider ligger foran den anglikanske kirke. Flukten av medlemmer vil sannsynligvis fortsette.
Forbrytelser koster enorme beløp
En rapport som nylig ble utgitt av det australske institutt for kriminologi, viste at kriminaliteten i Australia i løpet av et år koster landet 26 milliarder australske dollar [omkring 135 milliarder kroner]. Det tilsvarer nesten 1300 dollar [6700 kroner] pr. innbygger i landet. En talsmann som ble gjengitt i Sydney-avisen Sunday Telegraph, sa at den dyreste formen for kriminalitet var bedrageri — som muligens kostet samfunnet nesten 14 milliarder dollar i året. Drap ble anslått til å koste samfunnet 275 millioner dollar i året, narkotikaforbrytelser 1,2 milliarder dollar, innbrudd 893 millioner dollar og overraskende nok, butikktyveri 1,5 milliarder dollar. Rapporten konkluderte med å si at forbrytelser koster samfunnet stadig mer.
Seksualforbrytelser brer om seg
Seksualforbrytelser — voldtekt, incest og misbruk av barn — ble en gang betraktet som noe som hjemsøkte den vestlige verden, men nå er denne svøpen tydeligvis på frammarsj i enkelte afrikanske land. I løpet av det siste året har massemediene ofte fortalt om seksualforbrytelser. Avisen Times of Zambia skrev at en 37 år gammel mann ble dømt til fem års fengsel og seks stokkeslag for seksuell omgang med sin 13 år gamle datter. Han ble funnet skyldig i å ha misbrukt datteren seksuelt etter at hustruen hadde reist fra ham etter en krangel. Piken sies å ha brutt fullstendig med faren under rettssaken.
Mer TV-titting — mindre lesing
Hvorfor mister skoleungdommer som ser mye på TV, interessen for å lese? Forskeren C. M. Koolstra fant to grunner til dette etter å ha sett på atferden til 1000 nederlandske skolebarn i løpet av de siste tre årene. Når barna ser mye på TV, mister de gleden ved å lese, og konsentrasjonsevnen svekkes. Leiden universitet i Nederland opplyste for et års tid siden at ivrige TV-tittere gradvis får større problemer med å forstå det de leser, og med å konsentrere seg om den siden de holder på med. De vil snart skyve boken til side og gripe fatt i fjernkontrollen til TV-en. Forskeren oppdaget også at det ikke spiller noen rolle hvilket program de ser på. Uansett om barna så på komedier, barneprogrammer, dramaer eller opplysningsprogrammer, var resultatet det samme: mindre lesing.
Årsak til ørkenspredning og dårlig helse
Selv om 85 prosent av Tanzanias fattige landsbybefolkning har et desperat behov for ved til matlaging, oppvarming og belysning, blir 170 000 mål med dyrebar skog hogd ned for å brukes til foredling av landets tobakksavling, skriver Synergy, et tidsskrift som utgis av det kanadiske selskap for internasjonal helse. «Det er virkelig paradoksalt at vi feller verdifull skog og skaper ørkener for å få utenlandsk valuta gjennom tobakkseksporten,» sier professor W. L. Kilama, som er generaldirektør for Tanzanias nasjonale institutt for medisinsk forskning. Han fortsetter: «Det er også paradoksalt at utviklingsland dyrker tobakk, som jo ødelegger helsen.»
Dystre økonomiske tilstander
«For første gang siden depresjonen i 30-årene står industrilandene, så vel som utviklingslandene, overfor vedvarende arbeidsløshet,» sier Michel Hansenne, som er generaldirektør for Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). Avisen Jornal da Tarde skriver: «Tretti prosent av verdens arbeidsføre befolkning — omkring 820 millioner mennesker — er uten arbeid eller har for lite arbeid.» Jornal do Brasil kommenterer ILOs rapport om Latin-Amerika slik: «Det har vært en skremmende økning i antall ’løsarbeidere’ — midlertidige arbeidere som får dårlig betaling — som holder på med innhøsting og foredling av kaffe, kutting av sukkerrør og innhøsting av bomull, frukt og grønnsaker til eksportmarkedet.»
Kinas økende befolkning
Antall innbyggere i Kina vil øke til 1,2 milliarder i år, opplyste det offisielle kinesiske nyhetsbyrået Xinhua. Til tross for Kinas strenge familieplanleggingspolitikk, som bare tillater ett barn pr. familie, vil folketallet øke til 1,2 milliarder seks år før befolkningsplanleggerne hadde forventet. Nyhetsbyrået antok at det var to grunner til dette: For det første er det mange kvinner på landet som er villige til å betale boten som ilegges dem som får mer enn ett barn. Dessuten kan omstreifende arbeidere som flytter fra landsbygda og inn til byene, unndra seg familieplanleggingskontrollene som regulerer antall fødsler på de forskjellige stedene.