Bier og datamaskiner
HVOR klok er en vanlig bie? Jo, den er tydeligvis langt klokere enn dagens kraftigste superdatamaskiner. Den er dessuten et underverk innen miniatyrisering.
En av verdens kraftigste datamaskiner kommer opp i den imponerende behandlingshastigheten 16 gigaflops. Enkelt sagt betyr det at en slik datamaskin kan utføre 16 milliarder enkle aritmetiske operasjoner, for eksempel addisjon av to tall, i sekundet. I motsetning til dette viser et forsiktig overslag over alle elektriske og kjemiske prosesser som finner sted i hjernen til en bie, at den lavtstående bien utfører noe som tilsvarer ti billioner operasjoner i sekundet. Det er virkelig imponerende!
Bien utfører alt dette uten å bruke på langt nær så mye energi som en datamaskin. Ifølge bladet Byte «bruker biens hjerne mindre enn ti mikrowatt. . . . Den er omkring ti millioner ganger mer effektiv enn den mest effektive av de datamaskinene som er i handelen i dag». Mer enn ti millioner bihjerner kan altså fungere ved hjelp av den energien som én 100-watts lyspære bruker. De mest effektive av dagens datamaskiner krever flere hundre millioner ganger mer energi for å utføre en lignende mengde operasjoner.
Likevel utretter bier langt mer enn datamaskiner gjør. De har fargesyn, og de kan lukte, fly, gå og holde balansen. De kan navigere over lange strekninger for å finne nektar, deretter vende tilbake til bikuben og forklare veien for de andre biene. De er også effektive kjemikere. De blander nektaren med spesielle enzymer og produserer dermed honning. De lager også bivoks, som de bruker til å bygge og reparere bikuber, og dessuten produserer de spesiell mat, for eksempel bidronninggelé og bibrød, til avkommet sitt. De beskytter kuben ved å rekognosere og slå tilbake inntrengere.
Biene tar vare på hjemmet sitt og fjerner jevnlig avfall. Om vinteren regulerer de klimaet i kuben ved å klumpe seg sammen, og om sommeren vifter de frisk luft inn i kuben og overrisler den også med vann. Når bikuben blir overbefolket, er biene smarte nok til å forstå at noen må flytte. Derfor fostrer de opp en ny dronning til den gamle kuben, mens den gamle dronningen og mange av arbeiderne flyr av gårde for å opprette en ny koloni. Først sender de imidlertid ut speidere som skal utforske nye steder. Etter at de har kommet tilbake og billedlig talt utvekslet erfaringer, loser så noen bier som kjenner veien, svermen til dens nye hjem.
De lavtstående biene gjør alt dette uten noen form for hjelp eller veiledning utenfra. De fungerer uavhengig, mens superdatamaskiner er avhengige av programmerere, ingeniører og teknikere. Det blir en fullstendig ujevn konkurranse. Biene er virkelig noen underverk innen miniatyrisering.
[Bilderettigheter på side 25]
L. Fritz/H. Armstrong Roberts