Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g95 22.3. s. 24–26
  • Afrikas forunderlige «livets tre»

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Afrikas forunderlige «livets tre»
  • Våkn opp! – 1995
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • «Opp-ned-treet»
  • «Livets tre»
  • «Vinsteintre»
  • Apebrødtreet som apotek
  • Godter til barna
  • «Opp-ned-treet»
    Våkn opp! – 1990
  • Baobab — Afrikas bemerkelsesverdige tre
    Våkn opp! – 1974
  • Morbærfikentre
    Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
  • Plantelivets mangfoldighet
    Våkn opp! – 1979
Se mer
Våkn opp! – 1995
g95 22.3. s. 24–26

Afrikas forunderlige «livets tre»

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TANZANIA

«JEG tror ikke dets like er blitt sett noe sted på jorden.» Hva var det franskmannen Michel Adanson så da han var i Senegal i 1749? Det var et tre som var omkring 20 meter høyt og hadde en diger stamme som var åtte meter i diameter. David Livingstone omtalte senere treet som en «gulrot som var blitt plantet opp ned».

Legenden vil ha det til at «Djevelen rykket opp [treet], stakk toppen ned i jorden og lot røttene stå opp i været». Mange kjenner derfor treet som «opp-ned-treet». På latin heter det Adansonia digitata etter ham som oppdaget det, men folk flest kaller det baobab, eller apebrødtre. Det er et av de mest kjente trærne i Øst-Afrika, men det finnes lignende trær som er enda høyere, på Madagaskar og også i Australia.

«Opp-ned-treet»

Vi hadde kjørt gjennom landsbygda i Tanzania i timevis. Det var så koselig å se de maleriske landsbyene og hyttene med stråtak, kvinnene som bar ved på hodet, barna som lekte under mangotrærne, og gjeterne som passet kveget sitt. Omsider får vi øye på det samme som Adanson så på 1700-tallet.

«Der er de,» roper Margit. Svære og majestetiske står apebrødtrærne her og der i de tørrere strøkene i det tropiske Afrika. De vokser på savannene, langs kysten og til og med i fjellsidene opp mot Kilimanjaro. «Det ligner ikke på noe annet tre jeg har sett,» sier en av reisefellene våre. Apebrødtreet er grålig og svært stort, og det har en bark som kan være fra fem til ti centimeter tykk. «Det ser faktisk ut som et tre som er blitt plantet opp ned.» Mesteparten av året, de seks—sju månedene tørketiden varer, har ikke treet løv i det hele tatt. Hvordan overlever det? La oss spørre en som kan tenkes å vite svaret.

Etter å ha sett oss omkring i det området der apebrødtreet vokser, treffer vi Shem, som er en innfødt. «Dette er et flasketre, skjønner dere,» sier han. Et flasketre? «Ja, i den korte regntiden suger treets svampaktige fibrer opp store mengder vann, som blir lagret i stammen til bruk i tørketiden.» Publikasjonen Baobab—Adansonia Digitata forteller: «Toppen av stammen er vanligvis hul, og regnvann og dugg samles opp der og er kanskje det eneste vannet som er tilgjengelig i mils omkrets. . . . Stammen inneholder mye vann. Det er blitt anslått at et tre med et volum på rundt 200 kubikkmeter kan inneholde opptil 140 000 liter vann. . . . Passelige stykker av stammen kan også skjæres ut og presses, slik at man får drikkevann.» «Treet er stort, men bløthjertet,» spøker Shem. Nå har det samlet seg enda flere landsbyboere som lytter ivrig til samtalen. «Visste dere at apebrødtreet er livets tre?» spør Emmanuel.

«Livets tre»

For mange innfødte er treet en gave fra Gud. Hvorfor det? «For det første kan treet leve veldig lenge. Kanskje tusen år eller enda lenger,» fortsetter en av landsbyboerne. «Det gir oss mat, vann, klær, materialer til tak på hyttene våre, lim, medisin, ly, halsbånd og til og med godter til barna.» Hva med ved? «Nei, barken er for fuktig på grunn av vannet som er lagret der. Vi bruker vanligvis andre trær til det formålet.» Unge Daniel sier: «Men vi bruker barken til å lage snorer og tau av.» Den blir også brukt til langt flere ting enn det, for eksempel nett, matter, stoff, hatter, kanoer, brett, esker, kurver og papir. Asken av brent bark kan brukes som gjødning, og mange lager såpe av den. «Vi spiser unge skudd og blad,» tilføyer en av de unge mødrene, som har et barn på ryggen. «Dessuten brenner vi frøene og bruker dem til kaffe. Vi lager også øl av frø som vi knuser, og vi kan dessuten utvinne olje av dem.»

I den korte regntiden får treet noen vakre hvite blomster. Men de lukter ikke så godt som de ser ut! De begynner å åpne seg fra sent om ettermiddagen til rett etter solnedgang, og neste morgen er de helt åpne. Om natten blir flaggermus lokket til å bestøve blomstene. De innfødte blander blomsterstøvet med vann og bruker det som lim. Frukten, som er 40 centimeter lang, henger ned på stilker. Når vi tar på den grønne frukten, føles det som å ta på fløyel. Den ser ut som en apehale. «Aha, så det er derfor treet kalles apebrødtre!» Skal vi skjære opp frukten og se hvordan den ser ut inni? Hvorfor ikke!

«Vinsteintre»

Frukten har en hvit, syrlig grøtaktig masse rundt frøene som er svært rik på vitamin C, vitamin B1 og kalsium. Når man baker, kan denne massen brukes i stedet for vinstein. Det er også grunnen til at noen kaller treet for vinsteintre. Shem sier: «Noen ganger lager vi leskedrikk av massen. Den smaker som sitron.» Derfor er det også noen som kaller treet for sitrontre. Hva mer brukes det til?

Shem svarer: «Vi bruker nesten hele treet. Skallet på frukten bruker vi til dupp på fiskesnøret, øse eller suppeskål, og vi lager også rottefeller av det. Når kveget plages av insekter, brenner vi bare fruktmassen, og da driver røyken insektene bort. Noen ganger blander vi fruktmassen med melk og får en utmerket yoghurt.» Hva med medisin? «Selvsagt, treet er vårt apotek,» ler Shem.

Apebrødtreet som apotek

Hva bruker dere det mot? «Alt!» Med tanke på treets mange anvendelsesmuligheter er det ikke rart at mange innfødte respekterer og har ærefrykt for treet, ja, til og med tilber det. Vi oppdager at ammende mødre blander den pulveraktige fruktmassen med melk og gir den til barna for å forhindre at de får oppsvulmet mage, dysenteri og feber. «Medisin» fra apebrødtreet selges på de lokale markedene og sies å helbrede betennelser, tannpine og andre plager. Rundt om i distriktet blir den brukt til å behandle anemi, diaré, influensa, astma, nyreproblemer, åndedrettsproblemer og til og med svulster.

Dette uvanlige treet er naturligvis omspunnet med myter og legender. Noen mener at «man ikke må selge en gård hvor det står [et apebrødtre], for dets nærvær regnes som et godt varsel. . . . En annen legende hevder at en løve vil ta alle som er uforstandige nok til å plukke en blomst fra treet. Folk tror at blomstene er bebodd av ånder. Det sies også at når frøene legges i bløt og røres ut i vann, så vil dette vannet beskytte en mot krokodilleangrep. Dessuten vil den som drikker avkok av barken på treet, bli mektig og sterk». — Baobab—Adansonia Digitata. 

Godter til barna

Vi har lært mye nytt av de innfødte som bor der hvor apebrødtreet vokser. Når vi så kommer til Dar-es-Salaam, treffer vi Navina, Suma og Kevin. Gjett hva de tygger på? Frø fra apebrødtreet. De røde frøene selges som godter ved veien, og det virker som om barna liker dem svært godt. «Er de sure?» spør vi. «Litt, men vi synes det er godt!» sier barna i kor. «Vær så god, bare ta noen! Smak!» Ja, hvorfor ikke smake noe av alt det som kommer fra «livets tre» i Afrika?

[Bilde på side 24]

Apebrødtreet, et tre med mange anvendelsesmuligheter

[Bilde på side 24]

Frøene brukes som godter, og de brennes også til kaffe

[Bilde på side 25]

Blomstene er store

[Bilde på side 25]

Uten løv i tørketiden

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del