Ledetråder til mysteriet om ismannen

I MANGE hundre år lå Ötzi på et godt hvilested. Han lå over 3200 meter over havet i en trang, snødekt ravine, i en fordypning som beskyttet ham mot den isbreen som beveget seg like ved. Hvis kroppen var blitt frosset inn i selve bre-isen, ville den ha blitt slitt i stykker og feid vekk. Det er meget sannsynlig at det er fordi han har ligget så beskyttet til, at han er bevart intakt.

Bare noen meter fra liket lå det noen gjenstander som tydeligvis har vært knyttet til ismannens hverdag: en bue av barlind uten streng, et pilekogger av hjorteskinn med 14 piler (to av dem klare til bruk, de andre halvferdige), en kniv med flintblad, en øks, en gjenstand som antas å være rammen til en primitiv ryggsekk, en lærpung, en beholder av bjørkebark og fragmenter av klær, i tillegg til noen andre redskaper og gjenstander.

Da Similaun-mannen (et annet av navnene hans) ble funnet, hadde han fremdeles på seg noen av klærne sine, og han hadde skinnstøvler som var fôret med gress til beskyttelse mot kulden. Ved hodet lå det en slags «matte» av vevd gress. Det virket som om ismannen en kveld var blitt overmannet av tretthet og kulde og hadde sovnet stille inn, for så å «se dagens lys» tusener av år senere. Funnet var «et øyeblikksbilde av en epoke, av et samfunn og en biologisk populasjon,» sier arkeologen Francesco Fedele, som omtalte Similaun-mannen som «en tidskapsel».

Hvordan ble han bevart?

Alle er ikke enige om hvordan Ötzi kunne være så godt bevart under disse omstendighetene. «Det at han er bevart, er nesten et mirakel, selv når man tar i betraktning den beskyttelsen det kan ha vært at han lå i den fordypningen hvor han ble funnet,» sier bladet Nature. Den teorien som for tiden anses for å være mest troverdig, går ut på at liket ble bevart som følge av en kombinasjon av «tre usannsynlige forhold»: (1) en rask naturlig mumifisering (uttørking) på grunn av kulde, solskinn og fønvind (en varm, tørr vind); (2) liket ble raskt dekket av snø, slik at det ble beskyttet mot rovdyr; og (3) den beskyttelsen fordypningen utgjorde mot isbreenes bevegelser. Noen mener imidlertid at heller ikke denne forklaringen er overbevisende; de hevder at det ikke blåser noen fønvind så høyt oppe i denne delen av Alpene.

Det er imidlertid visse ting man vet sikkert om ismannen. Man har klart å fastslå at han var mellom 25 og 40 år gammel, var omkring 160 centimeter høy og veide omkring 50 kilo. Han var senete og muskuløs, og det brune håret var velstelt og var tydeligvis blitt klipt regelmessig. Forholdsvis ferske DNA-studier av vevsprøver har avslørt at han tilhørte den samme genetiske familie som samtidige mellom- og nordeuropeere. De slitte tennene avslører at han spiste grovt brød, noe som kan tyde på at han tilhørte et jordbrukssamfunn. De hvetekornene som ble funnet i klærne hans, styrker denne teorien. Interessant nok har det latt seg gjøre å fastslå at han døde på sensommeren eller tidlig om høsten. Hvordan? I lærpungen fant man rester av en type villplommer som blir modne sent om sommeren. De var kanskje noe av det siste han hadde igjen av nisten sin.

«En ridder fra middelalderen med gevær»

Men hvilke hemmeligheter har Ötzi avdekket? Det italienske tidsskriftet Archeo oppsummerte en rekke spørsmål som ble reist i forbindelse med funnet, slik: «Var han kriger eller jeger? Var han helt på egen hånd, reiste han sammen med en gruppe, eller var han på gjennomreise i disse fjellene sammen med en liten, utvalgt del av sin gruppe? . . . Var han alene i isødet, eller kan vi vente flere funn?» Forskere har prøvd å finne et sikkert svar på disse spørsmålene, først og fremst ved å undersøke de gjenstandene som er funnet på Similaun, og prøve å finne ut hva de betyr. Det er framlagt en rekke teorier om hva Ötzi gjorde over 3200 meter over havet, men for hver teori finnes det en eller annen detalj som er i strid med den. La oss se på noen eksempler på dette.

Buen, som aldri hadde hatt noen streng, og pilene skulle i utgangspunktet tyde på at han var jeger. Er det løsningen på gåten? Kanskje, men buen, som er nesten 180 centimeter lang, «var meget stor for en mann av hans høyde,» sier arkeologen Christopher Bergman. Den var «helt klart overdimensjonert for jakt på det typiske viltet i Alpene». Hvorfor hadde han med seg en bue som han ikke kunne bruke? En som ferdes i fjellet, må dessuten unngå all unødig vekt, «noe som gjør det spesielt påfallende at buen og 12 av de 14 pilene var uferdige, mens de andre våpnene (kniven og øksen) var slitt etter langvarig bruk,» bemerker bladet Nature.

Hva med øksen, som ble funnet bare noen få meter fra liket? Først trodde man at den var av bronse, men prøver viste at den faktisk var av kobber. På grunn av dette og noen andre vitnesbyrd vil mange arkeologer helst datere Ötzi til begynnelsen av den såkalte kobberalderen, det vil si mellom år 4000 og år 3000 før vår tidsregning. «Karbon 14-tester . . . bekreftet at han hadde levd for mellom 4800 og 5500 år siden,» sa bladet Audubon.a Andre gjenstander får imidlertid noen eksperter til å plassere ismannen i en litt tidligere periode. Det er tydeligvis ikke mulig å knytte Similaun-mannen til en bestemt oldtidssivilisasjon. Med henblikk på kobberøksen framholder en arkeolog det syn at Ötzi «hadde et våpen som var for teknologisk avansert for den epoken han levde i. Det var som om vi skulle ha funnet en ridder fra middelalderen med gevær. I denne epoken var det faktisk bare i kulturer i Østen man kjente til kobber».

Øksen kan dessuten ha vært en meget verdifull gjenstand på ismannens tid. Også andre gjenstander, for eksempel knivsliren, var særdeles forseggjort og var tydeligvis «statussymboler». Men hvis Ötzi var en høytstående person, en høvding, hvorfor var han da alene da han døde?

Ifølge bladet Popular Science har Konrad Spindler ved Innsbruck universitet uttalt: «Det man opprinnelig antok var mystiske tatoveringer, svarer nøyaktig til de slitte kne- og ankelleddene og noen slitte virvler i ryggraden. Ismannens lege behandlet ham trolig ved å svi huden over det området hvor det gjorde vondt, for så å gni aske av urter i såret.»

Under et møte for rettsmedisinere i Chicago for ikke så lenge siden ble det framsatt en teori om at Ötzi kan ha vært en forslått, blodig rømling som døde mens han gjemte seg for forfølgerne. Det er fastslått at han hadde flere brukne ribben og dessuten kjevebrudd. Det er imidlertid ikke mulig å si sikkert når han fikk disse skadene, om det var før eller etter dødsfallet. Og hvis han var et offer for en voldshandling, «hvorfor hadde han da alle redskapene sine, selv de ’verdifulle’», for eksempel kobberøksen? spør Archeo.

Forskerne går ut fra at det ikke foreligger nok fakta til å gjøre bildet fullstendig, og det er fremdeles mange spørsmål som står ubesvart. Det er imidlertid klart at den sivilisasjonen Ötzi tilhørte, var godt strukturert og kompleks.

Ötzi og hans verden

Når forskerne skal beskrive Similaun-mannens verden, bygger de sine synspunkter på funn som er gjort på steder i Alpene hvor man mener at det bodde mennesker på hans tid. Ifølge arkeologene var utviklingen allerede på det tidspunktet kommet lenger i noen områder enn i andre, og de fleste tekniske nyvinningene, deriblant kobberarbeider, skriver seg fra Midtøsten.

Ifølge én rekonstruksjon kan Ötzi ha bodd i en av jordbrukslandsbyene i nedbørfeltet til elven Adige. Denne elven var en viktig handelsrute som forbandt den italienske halvøy med Mellom-Europa. Det er funnet en rekke boplasser forskjellige steder i den delen av Alpene, faktisk helt opp til omkring 2000 meter over havet. I denne perioden bestod en typisk jordbrukslandsby av tre—fire, maksimum ti—tolv, hus. Hva slags hus? Utgravninger har kun brakt for dagen hvordan gulvet var; det bestod nesten alltid av hardtrampet jord. Husene hadde ett rom, vanligvis med et ildsted i midten, noen ganger med ovn. Taket var kanskje gavlet, slik det var på andre samtidige hus bygd på påler som er funnet ved flere innsjøer i Alpene. Det bodde sannsynligvis én familie i hver slik hytte.

Hvilken kontakt var det mellom slike små samfunn hvor man drev med husdyravl og jordbruk? De drev utvilsomt handel. Den øksen som ble funnet på Similaun, lignet for eksempel på de øksene man laget lenger sør, ved Gardasjøen, så den kan være en vare han har kjøpt. Blant Ötzis eiendeler var det også noen flintstykker, og flint var en verdifull vare langs handelsruten i Adigedalen. Et av de gjøremålene som gjorde det nødvendig å legge ut på lengre ferder, var den sesongmessige flyttingen av buskapen. Gjeterne ledet bølingene gjennom alpepassene på leting etter nye beiter, slik de gjør i Tyrol den dag i dag. Hvilke andre konklusjoner har man kommet til om ismannens opprinnelse?

[Fotnote]

[Kart på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

Ismannen ble funnet på Similaunbreen, så vidt inne på den italienske siden av grensen

TYSKLAND

ØSTERRIKE

Innsbruck

SVEITS

SLOVENIA

ITALIA

Bolzano

Similaunbreen

Adriaterhavet

[Bilder på side 7]

Stedet hvor Ötzi ble funnet, er merket med et kryss. Innfelt: 1. kobberøks, 2. flintkniv, 3. muligens en amulett, 4. gevirtakk i treskaft

[Rettigheter]

Foto: Prof. dr. Gernot Patzelt/Innsbruck

Foto 1—4: Archiv Österreichischer Alpenverein/Innsbruck, S.N.S. Pressebild GmbH