Hvorfor mange tror at verdens ende vil komme

VERDEN er virkelig i en desperat situasjon, noe mange i vår tid gjerne sier seg enig i. «Jeg har spurt folk fra ulike deler av verden om hvilke sjanser de tror vi har i framtiden,» skriver evangelisten Billy Graham. «De fleste av dem har et pessimistisk syn. . . . Hele tiden blir ordene ’Harmageddon’ og ’apokalypse’ brukt for å beskrive begivenhetene på verdensarenaen.»

Hvorfor blir ordene «Harmageddon» og «apokalypse» ofte brukt om dagens situasjon? Hva betyr de?

Hentet fra Bibelen

Bibelen omtaler «krigen på Guds, Den allmektiges, store dag» og knytter denne krigen til det sted «som på hebraisk kalles Har-Magedon», eller Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14—16) En ordbok definerer Harmageddon som «et endelig, avgjørende slag mellom det godes og det ondes makter».

Selv om «apokalypse» kommer fra et gresk ord som betyr åpenbaring, eller avdekking, har det med tiden fått en annen betydning. Den bibelske boken Åpenbaringen, eller Apokalypsen, legger vekt på Guds ødeleggelse av de onde og på hans Sønns, Jesu Kristi, tusenårige styre. (Åpenbaringen 19: 11—16; 20: 6) En ordbok definerer derfor «apokalypse» som «en nær forestående kosmisk kataklysme hvor Gud ødelegger de herskende onde makter og reiser de rettferdige opp til liv i et messiansk rike».

Når folk i vår tid snakker om verdenssituasjonen, er de altså åpenbart påvirket av det Bibelen sier. Hva sier egentlig Bibelen om verdens ende?

Bibelen og verdens ende

Bibelen forutsier helt klart verdens ende. Jesus Kristus og hans disipler snakket om endens tid, de siste dager. (Matteus 13: 39, 40, 49; 24: 3; 2. Timoteus 3: 1; 2. Peter 3: 3) De mente imidlertid ikke at selve jordkloden skulle bli ødelagt. Om den bokstavelige jorden sier Bibelen: «Aldri i evighet skal den rokkes.» (Salme 104: 5) Uttrykket «verdens ende» betyr ganske enkelt «avslutningen på tingenes ordning». — Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter.

Apostelen Peter omtalte verden før flommen på Noahs tid og sa: «Datidens verden [av ugudelige mennesker ble] tilintetgjort da den ble oversvømt av vann.» Peter fortsatte så med å si at den nåværende verden er «holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». (2. Peter 3: 5—7) Apostelen Johannes skrev: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17.

Når denne verdens ende kommer, blir dessuten dens usynlige, ugudelige hersker ryddet av veien. (Åpenbaringen 20: 1—3) Apostelen Paulus skrev om denne onde herskeren: «Denne verdens gud har blindet de vantros sinn.» Jesus sa om ham: «Nå skal denne verdens fyrste [Satan Djevelen] kastes ut.» — 2. Korinter 4: 4, NO; Johannes 12: 31, NO.

Vil det ikke bli godt å være kvitt denne verden og dens onde hersker? De kristne har lenge bedt om at dette må skje, for de har bedt om at Guds rike må komme, og om at Guds vilje må skje på jorden. De ber om at Jesus Kristus i lydighet mot sin Fars befaling skal gå til handling for å befri jorden for all ondskap. — Salme 110: 1, 2; Ordspråkene 2: 21, 22; Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10.

Men dette får følgende spørsmål til å melde seg: Kan noen ha kommet med falske, eller feilaktige, forutsigelser av verdens ende fordi de har forutsagt en dato som har vært bygd på en feilaktig forståelse eller anvendelse av sanne profetier i Bibelen? La oss se på det.

Feilaktige forståelser i det første århundre

La oss se på noe som skjedde i det første århundre. Like før Jesus skulle fare opp til himmelen, spurte apostlene ivrig: «Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?» De ønsket å få oppleve alle Rikets velsignelser med én gang. Jesus sa imidlertid: «Det tilkommer ikke dere å få kunnskap om de tider eller tidsperioder som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet.» — Apostlenes gjerninger 1: 6, 7.

Jesus hadde sagt noe lignende bare tre dager før han døde: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» Han tilføyde: «Om den dagen eller timen vet ingen, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare Faderen. Vær aktpågivende, våk, for dere vet ikke når den fastsatte tid er.» (Matteus 24: 42, 44; Markus 13: 32, 33) Noen måneder før det igjen hadde han også kommet med oppfordringen: «Hold dere rede, dere også, for Menneskesønnen kommer i en time da dere ikke holder det for sannsynlig.» — Lukas 12: 40.

Til tross for at Jesus hadde gitt slike advarsler, begynte de første kristne, i sin iver etter å få oppleve Kristi nærvær og de velsignelser det ville bringe, å gruble over når løftene om Riket ville bli oppfylt. Apostelen Paulus skrev derfor til tessalonikerne: «Med hensyn til vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår samling hos ham anmoder vi dere om ikke hurtig å bli brakt ut av fatning eller å bli oppspilt, verken av en inspirert uttalelse eller av et muntlig budskap eller av et brev, som om det var fra oss, om at Jehovas dag er her.» — 2. Tessaloniker 2: 1, 2.

Det Paulus sier her, viser at noen blant de første kristne hadde utviklet urette forventninger. Selv om de kristne i Tessalonika kanskje ikke oppgav noen bestemt dato for når de skulle ’bli samlet hos Kristus i himmelen’, trodde de åpenbart at det var nær forestående. Det var nødvendig å få korrigert dette synet, og det fikk de ved hjelp av Paulus’ brev.

Også andre trenger å bli korrigert

Etter det første århundre var det, som nevnt i den første artikkelen, også andre som ventet at Guds løfter skulle bli oppfylt til en bestemt tid. Noen forutsa at verdens ende skulle komme når det var gått 1000 år fra Jesu fødsel eller fra hans død. Men også deres forutsigelser viste seg å være falske, feilaktige.

På bakgrunn av dette melder følgende spørsmål seg: Er det at noen har tatt feil når det gjelder oppfyllelsen av bibelske løfter, ensbetydende med at det er noe galt med løftene? Er Guds løfter pålitelige? Og hvordan har kristne i nyere tid reagert på korrigeringer i så henseende?