Hva innebærer det å dra på årene?

«Alderdommen er ikke så ille når man tenker på alternativet.» — Maurice Chevalier.

MED tiden blir alle mennesker berørt av aldringsprosessen. Den er uunngåelig. Den begynner nesten umerkelig — litt vondt her, en liten rynke der, noen grå hår — men til slutt fester den sitt ubarmhjertige grep om en. Aldri tidligere i historien har så mange mennesker følt alderdommens virkninger som nå.

En viktig grunn til at det er blitt flere eldre, er legevitenskapens framgang i arbeidet med å få dødelige sykdommer under kontroll. I USA er omkring 12 prosent av befolkningen over 65 år og i Japan cirka 11 prosent. Antall amerikanere eldre enn 85 år økte fra 700 000 i 1953 til 2,1 millioner i 1978. Ja, omkring 50 000 amerikanere og rundt 3700 kanadiere er over 100 år!

Selv om eldre mennesker lever et mer produktivt liv nå enn i tidligere tider, vil alltid deres siste leveår være preget av at forskjellige evner blir svekket. Hørselen, synet, muskelstyrken og bevegelsesevnen blir alt sammen berørt når man drar på årene. Noen eldre føler seg ensomme. Andre blir senile. Andre igjen føler at de mister sitt tiltrekkende ytre, og blir deprimert.

Ofte er det den måten man tilpasser seg aldringsprosessen på, som avgjør om man er lykkelig eller ikke. Når noen sier: «Nei, det er jeg for gammel til», er det noen ganger mer innstillingen enn det rent fysiske som hindrer dem i å gjøre ting de kunne ha gjort.

En ungdom viste betydelig innsikt da han sa: «For meg virker alle gamle når de har sluttet å leve livet fullt ut, når de ikke elsker livet og har glede av det lenger. Det er egentlig ikke mulig å fastsette noen alder for når man blir ’gammel’, for det finnes tenåringer som virker gamle, samtidig som det finnes pensjonister som virker unge.»

Tilårskommen, men lykkelig og tilfreds

For noen viser de senere leveårene seg faktisk å bli en fin tid på flere måter. Slike lykkelige tilårskomne mennesker gleder seg over friheten fra det presset og de forpliktelsene som er forbundet med yrkeslivet. For dem innebærer alderdommen at de får mer tid til å være sammen med barnebarna. De forstår at deres lykke ikke avhenger av hva andre mener om dem. De føler kanskje at de mer fritt kan si ifra om hva de mener, og de føler seg kanskje mer avslappet og tilfreds.

Det kan dessuten være at de ser forbi sine egne behov og finner glede i å gi en håndsrekning til noen som trenger hjelp. Noen eldre hjelper blinde ved å lese for dem, tar foreldreløse med på turer eller hjelper funksjonshemmede til å få større selvaktelse. Andre lærer seg nye ferdigheter og gjør ting de ikke var i stand til å gjøre mens de oppdrog barn og arbeidet for å tjene til livets opphold. Den berømte amerikanske maleren Grandma Moses begynte sin karriere som maler da hun var i slutten av 70-årene, og hun fullførte 25 bilder etter at hun hadde rundet 100 år!

Nå behøver man jo ikke å gjøre noe enestående for å føle glede. I en alder av 86 år sa en verdensberømt scenekunstner: «Den beste tiden i livet har jeg nå! Så sent? spør du. Fordelen ved å være på dette stadiet i livet er at jeg verken ser framover eller bakover — mer enn noen dager om gangen. Jeg gleder meg bare over nuet.» Hun tilføyde: «For å kunne ha det virkelig godt med seg selv og være fornøyd med livet er det ikke nødvendig å komme på førstesidene eller bli millionær.»

En annen fordel ved å bli eldre er den visdommen og erfaringen man vanligvis har tilegnet seg underveis. Setter du pris på disse ressursene? En kvinne som gjør det, har sagt: «Jeg setter pris på den visdommen jeg har tilegnet meg i årenes løp. Det at jeg har lært hva som er virkelig viktig, har hjulpet meg til å takle livets problemer. Det er faktisk mange yngre kvinner som kommer til meg for å få råd. Etterpå sier de vanligvis: ’Jeg er så glad for at jeg snakket med deg. Jeg har aldri sett slik på det før.’ Jeg ville ikke bytte dette bort mot noe. Jeg er så takknemlig for å kunne være til hjelp, særlig for yngre mennesker.»

Synet på de eldre

En gang i tiden var de eldre høyt respektert, og deres råd ble fulgt. I mange land har dette forandret seg. Nå blir de eldre ofte ignorert og til og med dårlig behandlet. Det er sørgelig, for de eldre har mye visdom og erfaring som yngre mennesker kan øse av. Dette betyr selvfølgelig ikke at de eldre har rett til å blande seg opp i andres saker.

I enkelte kulturer blir heldigvis de eldre fremdeles vist tilbørlig respekt. I Japan og de fleste afrikanske land utgjør de familiens eller stammens kjerne. I Abkhasia i Georgia i det tidligere Sovjetunionen, hvor det ikke er uvanlig at folk blir over hundre år, nyter hundreåringene respekt hos de yngre generasjonene. De eldres ord betraktes ofte som lov innen familien.

Når de unge øser av de eldres visdom, er det til gagn for familien. Det kan være et spesielt forhold mellom besteforeldre og barnebarn. Det er gjennom en slik kontakt mellom de to aldersgruppene at de unge lærer å vise de eldre tålmodighet, medfølelse, empati og respekt. Å miste denne kontakten kan ha en meget uheldig virkning på et barn eller en ungdom.

Hvordan ønsker de å bli behandlet?

De eldre ønsker å bli respektert. De har behov for å treffe avgjørelser og føle at de bestemmer over seg selv. Selv om den fysiske styrken avtar med årene, vil de som holder sinnet aktivt, ofte fremdeles være klare i tankegangen. De tenker riktignok gjerne ikke så raskt som da de var yngre, og de lærer nok ikke nye ting like fort. Men de bør ikke skyves til side, og ingen bør ta deres plass i familien eller overta gjøremål som de eldre foretrekker å ta hånd om selv. Det ville gjøre dem frustrert og ta motet fra dem og få dem til å føle seg utilstrekkelige og til og med unyttige.

Det er viktig for de eldre å gjøre noe produktivt; det bidrar til å gi dem følelsen av virkelig å være noe verdt. Det er interessant å merke seg at hundreåringer i Abkhasia ofte har mange daglige gjøremål å ta seg av. De arbeider ute på markene, mater hønsene, tar klesvasken, gjør rent i huset og tar seg av småbarna — og alt dette bidrar utvilsomt til at de lever så lenge. Når de eldre har et meningsfylt arbeid å gjøre, trives de. Hvorfor? Fordi de føler at livet deres har en mening.

Når eldre mennesker blir arbeidsuføre på grunn av et slag eller en annen sykdom, ønsker de å bli behandlet på en verdig måte. De liker ikke at noen snakker til dem ovenfra og nedad eller skjenner på dem som på et barn. Om de har mistet taleevnen, har de vanligvis fremdeles hørselen i behold og kan forståelig nok være litt nærtagende. På grunn av overdreven medisinering kan de noen ganger virke senile uten å være det. Derfor kan empati være det man trenger mer enn noe annet for å kunne ta seg godt av dem.

Ettersom mange eldre ikke kommer seg noe sted, har de behov for å føle at de ikke er glemt. De setter pris på å få besøk. Så trist det er hvis de som tilhører en kristen menighet, unnlater å besøke eller ringe til uføre eldre i menigheten som kanskje tidligere har hatt en betydelig andel i utbredelsen av Rikets arbeid! Slike besøk eller telefonsamtaler krever ikke mye tid og store anstrengelser i forhold til hvor stort gagn de eldre kan ha av dem.

Mye avhenger imidlertid av hvilket syn de eldre har på seg selv, uavhengig av hvordan andre behandler dem. Som en kvinne på 75 år sa: «Det som virkelig hjelper meg til å holde det gående, er at jeg alltid har noe å gjøre. Jeg ville ikke fungere uten å ha planer og mål. Jeg har jo fysiske problemer, men det har de fleste på min alder.»

De eldre bør unngå å bli slike som klager hele tiden, og som ikke vil samarbeide. Det er kanskje ikke lett å unngå det når man har det vondt. «Jeg har fysiske plager, men har ikke latt sykdommene berøve meg gleden over livet,» sa en eldre mann. «Jeg tror at innstillingen er ytterst viktig. De erfaringer jeg har gjort meg alle de årene jeg har levd, har vært berikende for meg. Og jeg tror at måten å holde seg ung på er å omgås de unge. De har gagn av min visdom, og jeg øser av deres energi. Du skjønner, jeg er virkelig ung til sinns.»

Hva kan du gjøre?

Du som er ung, kunne du trenge å forandre din innstilling til eldre mennesker og behandle dem på en bedre måte? Og du som er tilårskommen, hvorfor ikke stille deg selv de spørsmålene som står i rammen til denne artikkelen? Er det noe du kan gjøre for å få det bedre?

Hvis du kan svare bekreftende på alle spørsmålene, vil du sannsynligvis ikke mangle venner, verken unge eller eldre. Da vil andre ha et naturlig ønske om å være sammen med deg. Det beste av alt er at du vil ha det godt med deg selv og oppdage at livet kan være interessant og givende i alle aldere.

[Ramme på side 16]

Spørsmål de eldre kan stille seg selv

◻ Har jeg et håp som gir meg et lyst syn på framtiden?

◻ Er jeg fremdeles nysgjerrig og ivrig etter å lære noe nytt?

◻ Prøver jeg å holde meg så aktiv som mulig?

◻ Tar jeg en dag om gangen, og er jeg flink til å tilpasse meg?

◻ Er jeg munter og oppmuntrende når jeg er sammen med andre?

◻ Prøver jeg å bevare min humoristiske sans?

◻ Kort og godt, eldes jeg på en verdig måte?

[Bilde på side 15]

Besøker du de eldre?