Det utbytte det gir å være sammen med eldre mennesker
DET er svært sjelden at det i en familie i dag ikke finnes minst én person som er over 65 år. I USA er det omkring 19 millioner som er 65 år eller derover, det vil si nesten ti prosent av landets befolkning. I Storbritannia er over åtte millioner — over ti prosent av befolkningen — over 65 år. Akkurat som det har vært en økning i antallet av eldre mennesker i disse landene, har det også vært en økning i andre land.
Så mange millioner mennesker kan en ikke ignorere. Likevel ser det ut til å være en tendens til å gjøre det i dag. Vi lever i en verden hvor alt skal skje hurtig, hvor ungdommen kommer stadig mer i forgrunnen, og hvor det blir lagt stadig større vekt på fordelene ved å være ung. Det er sjelden at eldre mennesker i dag blir innbudt til å være sammen med unge mennesker. Det skal dessuten mange oppfordringer til for å få barn og venner til å skrive til eldre mennesker eller å holde forbindelsen ved like med dem ved å ringe til dem. Det har ikke alltid vært slik. Tidene har forandret seg.
En 82 år gammel mann kom inn på denne forandringen, og det han sa, ble gjengitt i Newark-avisen Evening News: «Da jeg var barn, var det å ha eldre omkring seg en del av vårt liv. I nabolaget var det mange av dem. . . . Når jeg gikk nedover gaten, satt det et eller to eldre mennesker på verandaen eller fortauet foran nesten hvert eneste av de gamle, røde mursteinshusene. Det var bare noen få av dem som bodde alene. De fleste av dem bodde sammen med sine barn og barnebarn. De snakket sammen, leste eller slappet av. Noen av dem var opptatt med spesielle hobbyer. Alle hadde de et smil og et vennlig ord til oss når vi gikk forbi. I huset ved siden av vårt bodde fru Burns, en frodig kvinne som inviterte oss inn hver gang hun hadde bakt brød, som hun smurte hjemmelaget paprikasaus på. . . . Gamle Sherman hadde trukket seg tilbake fra sin manufakturvareforretning. . . . Hans datter tok seg av ham. . . .
«Vi respekterte disse eldre mennesker og så opp til dem. Vi gjorde ikke narr av dem bak deres rygg. De sørget godt for sine barn, og når barna var blitt voksne, var de innstilt på å sørge for sine foreldre til gjengjeld.
«I dag sitter eldre mennesker ofte alene på et lite hyggelig, leid rom eller på en benk i parken. De blir ofte forsømt og sitter bare og venter. . . . De er klar over at tidene har forandret seg, men de hadde likevel håpet at deres barn skulle vise dem litt kjærlighet og hengivenhet. Nå føler de at de er blitt berøvet dette.»
Det er en tragisk sannhet i dag at stadig flere eldre mennesker blir mindre og mindre elsket av sine barn og av ungdommen omkring dem. Det er ikke mange i dag som betrakter det som et privilegium å sørge for sine gamle foreldre. I tidligere generasjoner var det imidlertid mange barn som hadde en annen oppfatning.
Mer respekt i gammel tid
Som Bibelen viser, påbød Gud barna i det gamle Israel å hedre eller ære sine foreldre, noe som viste seg å være til gagn for barna. (2 Mos. 20: 12) De steder hvor det var mange gamle mennesker, ble betraktet som høyst begunstiget. Følgende formaning viser tydelig med hvilken respekt eldre mennesker ble behandlet: «For de grå hår skal du reise deg og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren.» (3 Mos. 19: 32) Å ha respekt for de eldre var et av Guds påbud; det var en hellig plikt. Til og med «de gråhårete reiste seg og ble stående» når patriarken Job gikk forbi dem på gaten. (Job 29: 8) Det var noe vakkert i det å vise de eldre respekt den gang, noe det også er nå, når det blir vist dem som fortjener det.
Også de nasjoner som ikke var styrt av Guds lover, viste respekt for de eldre. Blant egypterne reiste en ung mann seg for en eldre og lot ham innta førsteplassen. De unge i Sparta gjorde det samme, og de forholdt seg også tause når det var eldre menn til stede. I Hellas ble eldre menn behandlet med stor respekt.
De eldre ble betraktet som mennesker som var i besittelse av forståelse og dømmekraft. Det var en vanlig oppfatning at de satt inne med et vell av visdom og hadde stor erfaring. Eldre menn tjente som veiledere for konger, og folk hadde vanligvis en positiv innstilling til deres kunnskap og forståelse. Bibelen forteller at da Jeroboam og hele Israel bønnfalt Rehabeam om å gjøre deres byrder lettere, «rådførte [kong Rehabeam] seg med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo». Men Rehabeam «aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, men rådførte seg med de unge, som var vokst opp sammen med ham». (1 Kong. 12: 4—19) Resultatet var opprør og splittelse i Israel.
Forskjellige steder på jorden blir eldre mennesker fortsatt høyt aktet. Men i den vestlige verden gjør deres innflytelse seg stort sett mindre og mindre gjeldende. Eldre mennesker har imidlertid fortsatt mye å gi, og en kan ha stort utbytte av å være sammen med dem hvis en bare lytter til dem og lærer av dem.
Dette betyr imidlertid ikke at alle eldre til stadighet taler visdomsord eller kommer med oppmuntrende uttalelser. Mange av dem har stor erfaring, og noen av dem kan ha en meget interessant bakgrunn. Men en må også huske at mange av de problemer og vanskeligheter vi har i verden i dag, kan spores tilbake til noe som er blitt uttenkt av hoder med grått hår. Det er derfor nødvendig å vise skjønnsomhet. Det er imidlertid ingen tvil om at en kan ha stort utbytte av å være sammen med eldre mennesker som har fulgt Guds rettferdighets vei. Følgende bibelske prinsipp er sant: «Grå hår er en fager krone når den finnes på rettferdighetens vei.» (Ordspr. 16: 31, NW) Et eldre, gråhåret menneske som er blitt formet av Guds Ord, har en fager krone. En kan ha både glede og utbytte av å være sammen med et slikt menneske.
Mange goder ved de eldre
Unge mennesker er ofte redd for at de eldre skal bli en økonomisk byrde for dem, en større byrde enn de ønsker å bære. Derfor holder de seg borte fra dem. Faktum er at det er fra to til fem ganger større sannsynlighet for at du arver penger eller eiendom etter dine gamle foreldre eller andre eldre slektninger, enn at du skal komme til å betale deres regninger.
Det er nok så at det med alderdommen følger spesielle skavanker og smerter, men slike ting kan også inntreffe i ungdommen. Tenk på alle de sykdommer som er forbundet med barndommen! Når en ikke er plaget av altfor mange sykdommer, sorger og bekymringer i alderdommen, kan den i virkeligheten bli en stille og rolig tid, rik på minner som blir gjemt i et fredfylt sinn. Hvilken ungdom skulle ikke like selv å ha litt av denne roen i en verden hvor det er snudd opp ned på alt? Han kan få det hvis han tilbringer litt tid sammen med et eldre menneske som har en slik fred.
Eldre mennesker har ofte mye å gi ved bare å være det de er, nemlig eldre mennesker. De har en varme og hengivenhet som barn elsker. Det er derfor besteforeldre er slike flinke barnevakter, særlig hvis de ikke blir benyttet for mye i den retningen. De er også gode lærere. En fem år gammel pike tilbrakte mye tid sammen med sin bestemor. Denne bestemoren fortalte henne mye om Gud og hans rike og dets velsignelser. Piken vokste opp, fast bestemt på å bli misjonær for Selskapet Vakttårnet, et mål hun også til slutt nådde.
De fleste av oss husker med hengivenhet eldre mennesker vi kjenner eller har kjent, kanskje våre egne besteforeldre. En ung mann husket sin bestemor på grunn av det herlig duftende, brune brød med sprø skorpe som hun bakte. ’Bestemor pleide å ta et brød rett fra ovnen, dele det på langs og legge en stor klump smør inn i midten,’ mintes han med fryd. ’Når så smøret hadde smeltet og trengt inn i brødet, skar hun av en tykk skive til oss. Vi spiste opp hver eneste smule. Nybakt brød var noe vi ikke fikk lov til å spise hjemme, men bestemor sørget alltid for at vi fikk noe hos henne.’ Den unge mannen husket i lang tid sin bestemor og hennes herlig duftende kjøkken.
Den enkle kjensgjerning at eldre mennesker vanligvis ikke har det for travelt, er et gode som en ikke bør overse. Det hender ofte når en er ung, at alt en ønsker, er et hørende øre og kanskje litt medfølelse og forståelse. Eldre mennesker har ofte den tid og tålmodighet som skal til i slike tilfelle. En bestemor sa: «Jeg er blitt gledelig overrasket over å oppdage hvor mange av naboenes barn det er som kommer inn bare for å snakke noen få minutter. De stopper opp i sin travle lek og kommer inn for å fortelle meg noe interessant eller for å si sin mening om et eller annet. Jeg behøver bare å lytte, for alt de ønsker, er noen som vil høre på dem. De vet ikke hvilken glede de gir et menneske hvis barn og barnebarn er langt borte, men kanskje merker de noe av den kjærlighet de vekker.»
Ikke alt det eldre mennesker gjør, behøver å være noe som koster dem så store anstrengelser, for at det skal ha noen virkning. Det at de av og til baker en porsjon småkaker, er noe som blir husket lenge. Hvilken mor setter ikke pris på å få hjelp til strømpestoppingen? Og når en blir syk eller føler seg overanstrengt, hvem kan da bedre tre støttende til enn bestemor eller bestefar?
Noen få ord fra et eldre menneske er ofte alt som skal til for at en skal føle seg trygg og oppmuntret til å gjøre godt. En eldre kvinne fortalte om sin barndom. Hun hadde kjent mange eldre mennesker, men hun husket særlig en eldre dame som var rolig, mild og vennlig: «Jeg husker det så tydelig som om det skulle ha vært i går, at jeg tok henne i hånden og så henne inn i øynene, og at hun smilte til meg og sa: ’Gud velsigne deg, barnet mitt.’ Jeg husker til og med hennes navn.» Denne enkle kontakt med et eldre menneske, sa hun, «fikk meg til å ønske å være snill».
Søk omgang med eldre mennesker
Det å omgås eldre mennesker er uten tvil noe som er sterkt forsømt i vår moderne tid, og det er heller ingen tvil om at det har resultert i et alvorlig tap både for gamle og unge hva kjærlighet og velsignelser angår. Hvorfor ikke gjøre noe ved det? Hvorfor ikke innby eldre mennesker til å komme på besøk fra tid til annen og glede seg over deres selskap? Innby dem til middag. Det vil de være svært takknemlig for, og det vil samtidig være noe du selv kan ha glede av. Når du forbereder et selskapelig samvær, hvorfor ikke da også invitere noen eldre? Når en stor gruppe mennesker kommer sammen, har eldre mennesker ofte en tendens til å trekke seg bort fra de yngre og sette seg for seg selv. Hvorfor ikke gå bort til dem og få dem til å ta del i det selskapelige samværet? Vær sammen med dem og gjør dem til en del av ditt liv. En slik vennlighet fra din side vil hjelpe eldre mennesker til å unngå å føle seg ensomme og synke hen i selvmedlidenhet.
Det er naturligvis visse ting en bør huske på når en besøker eldre mennesker. En bør for det første ta seg tid til å være en stund. Altfor ofte kommer unge mennesker stormende inn og sier unnskyldende: «Jeg er lei for at jeg bare kan bli en liten stund.» Forsøk å unngå å gi inntrykk av at du har det travelt. Det er også bra å ha noe interessant og betydningsfullt å snakke om. Tenk på noe bestemt som du ønsker å fortelle. Når du går, så oppgi en bestemt dag innenfor en rimelig tid da de kan vente å få besøk av deg igjen eller å få høre fra deg. Dette gir dem noe å se fram til.
Det vil også være fint å ha noe med som dere kan snakke om. Det kan være et brev fra en i familien som du kan lese høyt. Kanskje du har lest en bok eller et blad som har vakt din interesse. Du kan la vedkommende få del i noen av de interessante trekkene som du gledet deg over. Understrek de punktene som gjorde inntrykk på deg. Når du hjelper dem på denne måten, vil du samtidig hjelpe deg selv til å huske ting som interesserer deg.
Eldre mennesker er særlig glad i stueplanter eller blomster. Hvis du tenker på å ta noe med til dem, vil de sette stor pris på slike gaver. Personlige ting, for eksempel noe du selv har strikket, er også noe de setter stor pris på. Hvis du ønsker å gi penger, så legg dem i en konvolutt og fortell dem hva du hadde tenkt de kunne bruke dem til. Fotoalbum med bilder av familiemedlemmer, matvarer eller en eller annen yndlingsrett er også noe eldre mennesker setter pris på.
Vær oppmerksom på tegn til tretthet eller mismodighet. Eldre mennesker har ikke den samme styrke som unge. Overse de feil de gjør. Vær positiv i dine uttalelser, ikke kritisk. Komplimenter dem når de gjør noe for å se velstelte ut. Hvis de passer godt på sine eiendeler, så ros dem for det, og vær ikke redd for å si noen rosende ord om deres interesser. Når eldre mennesker snakker, så lytt til dem. Du kan lære noe. Eldre mennesker har lært å overvinne mange problemer og vanskeligheter. De kan være til hjelp for deg ved å vise deg hvordan du kan unngå å komme opp i unødige vanskeligheter.
I gammel tid var jødene forpliktet til å hedre sin far og sin mor, og det samme er de kristne forpliktet til i vår tid. Apostelen Paulus sa til Timoteus: «Tal ikke hardt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre, gamle kvinner som mødre.» — 1 Tim. 5: 1, 2.
Vi kan vise at vi har omsorg for de eldre, ved å besøke dem og gjøre dem til en del av vårt liv. Vi kan hilse på dem når vi har anledning til det, og oppriktig gi uttrykk for at vi er glad for å ha dem iblant oss. Hvis vi på grunn av lange avstander ikke kan besøke dem så ofte som vi skulle ønske, kan vi alltid ringe til dem eller skrive et brev. Det å høre din stemme eller å lese et brev fra deg om hva du opplever, er noe de vil sette stor pris på. Det viser at du tenker på dem og har omsorg for dem. Slike ting koster så lite, men betyr så mye.
For mange er alderdommen som en fredfylt skumringstime en sen sommerettermiddag, når skyggene er blitt lange, men da det fortsatt er lyst nok til at en kan skjelne de forskjellige tingene, og da en fortsatt kan høre fuglesang fra tretoppene. Sammen med slike eldre mennesker kan vi ofte lære hva som er det mest betydningsfulle i livet. I likhet med jorden kan de være fulle av skatter, ukjente skatter, som venter på å bli avdekket og spre glede. Når unge mennesker søker deres selskap, viser de dem vennlighet, og de får selv del i velsignelser som bare samvær med eldre mennesker kan gi dem.
[Bilde på side 5]
Eldre mennesker har ofte en varme og hengivenhet som barn setter pris på