Hva kan noen av problemene bestå i?

Besteforeldre, foreldre og barn — tre generasjoner som det aldersmessig bare er noen få tiår mellom, men som det mentalt sett ofte kan være en avgrunn mellom.

MANGE av dagens besteforeldre har opplevd den annen verdenskrig med all dens gru og alle dens ødeleggelser. Deres barn var kanskje unge i protestbevegelsenes tid og under den økonomiske oppgangen på 60-tallet. Deres barnebarn i vår tid lever i en verden som er fattig på verdier. Når de framherskende rollemønstrene skifter så raskt, er det ikke så lett for én generasjon å vinne respekt for sine erfaringer hos neste generasjon. Det er noe som mangler, noe som kunne få mennesker av forskjellige generasjoner til å samarbeide og respektere hverandre. Hva kan det være?

Det hender ofte at velmenende besteforeldre blander seg bort i sine gifte barns familieforhold og beklager seg over at foreldrene er for strenge eller for unnfallende overfor barnebarna. Men et spansk ordtak sier at «barnebarn blir ikke snille av at besteforeldrene straffer dem» — siden besteforeldre ofte er for ettergivende. Kanskje de griper inn fordi de gjerne vil at deres barn skal unngå å gjøre visse feil som de selv gjennom sin erfaring har fått øynene opp for. Men de klarer kanskje ikke å tolke og justere det skiftende forholdet til sine gifte barn på en likevektig måte. Deres barn, som ved sitt ekteskap har oppnådd en etterlengtet uavhengighet, er ikke innstilt på å finne seg i innblanding. Nå når de arbeider for å underholde familien, kan de ikke godta noen innskrenkninger i sin rett til å treffe avgjørelser. Barnebarna, som kanskje mener at de allerede vet alt, ser med uvilje på regler og restriksjoner og er kanskje av den oppfatning at besteforeldrene ikke følger med i tiden. Det later til at det ikke er så stor stas med besteforeldre nå som før. Deres livserfaring blir ofte ignorert.

Når de eldre og de yngre slutter å snakke sammen

Av og til kan en ugjennomtrengelig mur av gjensidig mangel på forståelse isolere besteforeldrene fra resten av familien, selv om de bor sammen med sine barn. Dette inntreffer dessverre nettopp på den tid da besteforeldrene har et ekstra stort behov for hengivenhet fordi alderen begynner å tynge. Et menneske behøver ikke å være alene for å føle seg ensom. Når de eldre og de yngre slutter å snakke sammen, når respekt og hengivenhet blir byttet ut med nedlatenhet og irritasjon, fører det til at besteforeldrene føler seg fullstendig utenfor. De blir dypt skuffet og såret i sine innerste følelser. Pedagogen Giacomo Dacquino skriver: «Kjærlighet i familien, som noen nylig sammenlignet med en utrangert bil, er fremdeles den beste medisin mot de eldres lidelser. Et forståelsesfullt ansiktsuttrykk, et vennlig smil, et godt ord eller et kjærtegn hjelper mer enn mange medisiner.» — Libertà di invecchiare (Friheten til å bli gammel).

Ditt eksempel kan være avgjørende

Den anstrengte stemningen som oppstår når forholdet i familien blir dårligere, fører også til stadige klager generasjonene imellom. Ett medlem av familien føler kanskje at alt det en annen i familien gjør, er galt. De dårlige virkningene av dette kan føles av alle. Barna ser hvordan deres foreldre behandler besteforeldrene, og hvordan besteforeldrene reagerer. Selv om de eldre kanskje lider i stillhet, både ser, hører og husker barnebarna det som foregår. Dette påvirker deres eget framtidige atferdsmønster. Når de blir voksne, kan de komme til å behandle sine foreldre slik disse behandlet besteforeldrene. Følgende bibelske prinsipp er ikke til å komme bort fra: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» — Galaterne 6: 7.

Hvis barnebarna ser at foreldrene behandler besteforeldrene på en nedlatende måte — gjør narr av dem, biter dem av når de snakker, eller til og med utnytter dem — vil kanskje de gjøre det samme mot sine foreldre når de blir eldre. Det er ikke nok å ha et bilde av besteforeldrene i glass og ramme på kommoden — de må også bli respektert og elsket som mennesker. Da vil kanskje barnebarna i sin tid behandle sine foreldre på den samme måten. Det hevdes at stadig flere besteforeldre blir utsatt for mishandling. I noen europeiske land er det opprettet krisetelefoner for eldre som blir mishandlet, slik det allerede finnes krisetelefoner til hjelp og beskyttelse for barn.

Egoisme, stolthet og mangel på kjærlighet forsterker mangelen på forståelse. Det blir derfor stadig flere som forsøker å frigjøre seg fra besteforeldrene ved å plassere dem på aldershjem. Noen er villige til å påta seg store omkostninger for å bli kvitt byrden med å ta seg av de eldre. De ordner plass til dem på spesielle sentre som er utstyrt med alle de nyeste tekniske hjelpemidler, eller i spesielle pensjonistlandsbyer som finnes enkelte steder, for eksempel i Florida og California, hvor det er rikelig med butikker og underholdning, men mangel på smil og kjærtegn fra dem de er glad i, og omfavnelser fra barnebarn. Særlig i ferietiden prøver mange å finne et egnet sted hvor de kan «parkere» bestemor og bestefar. I India kan det noen ganger være så ille at besteforeldre bare blir forlatt av slektningene og overlatt til seg selv.

En skilsmisse forsterker vanskelighetene med å bevare et nært familieforhold. Bare i hver fjerde familie i Storbritannia bor begge foreldrene fremdeles sammen. Over hele verden øker antall skilsmisser. I USA er det over en million skilsmisser i året. Besteforeldre kan derfor helt uventet bli stilt overfor sine barns ekteskapskriser og medfølgende drastiske forandringer i forholdet til barnebarna. I tillegg til at det kan være forvirrende å forholde seg til en ekssvigersønn eller en ekssvigerdatter, kan det by på problemer «at det plutselig dukker opp ’medbrakte’ barnebarn», hvis «deres sønns eller datters nye partner har barn fra et tidligere ekteskap,» skriver den italienske avisen Corriere Salute.

«En gnist i vårt liv»

Et varmt og hengivent forhold til besteforeldrene er til gagn for alle, enten besteforeldrene bor sammen med resten av familien eller ikke. Ryoko, en bestemor i Fukui i Japan, sier at «det å gjøre noe for våre barn og barnebarn er nok til å tenne en gnist i vårt liv». Ifølge en undersøkelse som ble omtalt i Corriere Salute, skal en gruppe eksperter i USA ha sagt: «Når besteforeldre og barnebarn er så heldige å stå i et nært og hengivent forhold til hverandre, er det en stor velsignelse, ikke bare for barna, men for hele familien.»

Hva kan man så gjøre for å overvinne personlige uoverensstemmelser, generasjonskløften og medfødte tendenser til selviskhet, som har en så negativ innvirkning på forholdene i familien? Det vil bli behandlet i den neste artikkelen.

[Uthevet tekst på side 6]

«Det verste ved å bli gammel er at ingen hører på en.» — Albert Camus, fransk forfatter