Lev sammen i kjærlighet

Kjære bestemor og bestefar!

Har dere det bra? Jeg tror jeg holder på å bli forkjølt.

Takk for at dere lekte med meg i forgårs. Det var morsomt at dere tok meg med både i parken og i svømmehallen.

Den 11. februar til neste år skal vi ha skolekonsert. Vær så snill å komme igjen hvis dere kan.

Vi synes det er veldig hyggelig når dere kommer.

Pass godt på dere selv. Jeg håper dere fortsetter å være friske. Det kommer til å bli kaldt, så dere må være forsiktige og ikke bli forkjølt.

Jeg gleder meg til neste gang dere kommer og leker med meg. Hils Yumi og Masaki fra meg.

Hilsen Mika (en japansk pike)

HAR du noen gang fått et slikt brev fra dine barnebarn? I så fall har du sikkert hatt stor glede av det. Slike brev vitner om et godt og hengivent forhold mellom besteforeldre og barnebarn. Men hva må til for å opprette, bevare og styrke et slikt forhold? Og hvordan vil det kunne vise seg å bli til gagn for alle de tre generasjonene?

Kjærligheten — «et fullkomment enhetens bånd»

Roy og Jean, to britiske besteforeldre, sier: «Vi tror at det viktigste er å ha respekt for lederskap og å omgås hverandre i kjærlighet.» Disse besteforeldrene, som er Jehovas vitner, henviste spesielt til Kolosserne 3: 14, hvor kristen kjærlighet blir omtalt som «et fullkomment enhetens bånd». Kjærlighet skaper respekt, omtanke, hengivenhet og enhet i familien. Når far kommer hjem fra arbeidet, løper hele familien ham i møte og tar hjertelig imot ham. Hvis det rår kjærlighet i familien, skjer det samme når besteforeldrene kommer. «Bestemor og bestefar er kommet!» roper et av barna begeistret. Senere samme kveld går hele storfamilien til bords for å spise middag, og i samsvar med lokal skikk og bruk inntar bestefar plassen øverst ved bordet, som er reservert for ham. Kan du se deg selv og din familie i dette hyggelige bildet? Kan du glede deg over en slik velsignelse?

«Grå hår er en fager krone»

Kjærlighet og respekt overfor besteforeldrene må selvfølgelig komme til uttrykk hele tiden, og ikke bare ved spesielle anledninger. Derfor er det nødvendig å gi barna vedvarende opplæring. I familien lærer barna å elske sine slektninger og andre ved å følge sine foreldres eksempel. Foreldrenes eksempel har avgjørende betydning, noe som ble understreket av mange av dem som ble intervjuet i forbindelse med dette emnet. Macaiah, en far i Benin City i Nigeria, sier: «Jeg tror at den respekt jeg har vist for mine svigerforeldre, også har hjulpet mine barn til å være ydmyke og respektfulle. Jeg kaller mine svigerforeldre ’pappa’ og ’mamma’. Barna mine hører og ser at jeg respekterer dem som om de skulle ha vært mine egne foreldre.»

Hvis barnebarn unnlater å vise respekt for sine besteforeldre, kan besteforeldrene ta seg nær av det, ikke først og fremst på grunn av selve krenkelsen, men fordi foreldrene ikke retter på dem. Demetrio, en bestefar i Roma, sier: «Jeg kan se at min datter og svigersønn er glad i oss ved at de lærer våre barnebarn å hedre oss og respektere oss.» Av og til kan barnebarna komme til å behandle besteforeldrene litt for fritt, som om de skulle være jevnaldrende lekekamerater, eller på en overlegen måte. Det er foreldrenes ansvar å rette på slike tilbøyeligheter. Paul, et av Jehovas vitner i Nigeria, forteller: «For omkring et år siden begynte barna å vise mangel på respekt overfor min mor. Da jeg la merke til dette, leste jeg for dem fra Ordspråkene 16: 31 (EN): ’Grå hår er en fager krone,’ og jeg minnet dem om at bestemor er min mor. Akkurat som de viser respekt for meg, bør de også vise respekt for henne. Jeg studerte også med dem det som står i kapittel 10 i boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte,a det kapitlet som heter ’Hvordan betrakter du dine foreldre?’ Nå har de ingen problemer med å respektere sin bestemor.»

Fordelene ved å utvikle gode familieforhold

Gjensidig hengivenhet kan utvikles selv om familiemedlemmene bor langt fra hverandre. Stephen, en nigeriansk bestefar, sier: «Vi skriver personlige brev til hvert av våre barnebarn. Dette krever noe av oss, men vi har fått mye igjen for det i og med at vi har kunnet bygge opp og bevare et nært forhold til barnebarna.» Foreldrenes medvirkning er viktig i denne forbindelse. For andre passer det bedre å holde kontakten pr. telefon.

Guiseppe, en bestefar i Bari i Italia, har elleve barnebarn. Han sier følgende om hvordan han bygger opp et varmt vennskap med sine nærmeste: «Tre av de seks familiene som utgjør min ’klan’, bor langt borte. Men det hindrer oss ikke i å holde kontakt med hverandre og ha hyggelige sammenkomster. Det er blitt en fast vane at vi møtes minst én gang i året, alle 24.»

Når besteforeldrene bor for seg selv, kan forholdet til resten av familien bli fjernt hvis partene ikke regelmessig besøker hverandre, ringer til hverandre eller skriver til hverandre. Det er viktig å gi uttrykk for sin hengivenhet til stadighet. Noen besteforeldre som er middelaldrende eller spreke, vil gjerne bo for seg selv mens de fremdeles er selvhjulpne. Men hvis de isolerer seg helt fra de andre i familien, kan de også komme til å erfare at deres behov for hengivenhet ikke så raskt blir dekket når den tiden kommer da det melder seg for alvor.

Et annet nyttig forslag kommer fra Michael, en bestefar i Nigeria: «Jeg følger Jesu gylne regel — at du skal gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Derfor er mine barn svært glad i meg. Vi kommuniserer godt sammen.» Han sier videre: «Hvis noen av mine barnebarn gjør noe jeg misliker, snakker jeg til dem hvis det er nødvendig. Men hvis det er noe jeg kan se gjennom fingrene med, glemmer jeg vanligvis det hele.»

Små gaver og kjærlige handlinger fra besteforeldrenes side framkaller en positiv reaksjon. Vennlige, oppmuntrende ord gjør familielivet hyggelig — i motsetning til stadige beklagelser. Det at besteforeldrene bruker tid sammen med barnebarna og lærer dem morsomme leker og nyttige sysler og forteller dem noe fra Bibelen eller noe som har skjedd i familien, skaper gode og varige minner. Slike små, men viktige ting gjør livet lysere.

Fordelene ved gjensidig respekt

Den italienske psykiateren Gaspare Vella sier: «Besteforeldre bør passe på at de ikke setter seg opp mot eller prøver å tilta seg foreldrenes myndighet til å oppdra sine barn.» Han sier videre: «Ellers overskrider de sine handlingsrammer som besteforeldre og blir besteforeldre-foreldre.» Dette stemmer overens med det Bibelen lærer oss, nemlig at det er foreldrene som først og fremst har ansvaret for å lære opp sine barn. — Ordspråkene 6: 20; Kolosserne 3: 20.

Med den erfaring besteforeldre har, kan det falle lett for dem å gi råd. Men de må være forsiktige så de ikke gir uønskede eller kanskje uvelkomne råd. Roy og Jean sier: «Det er viktig å forstå at foreldrene har hovedansvaret for å undervise og oppdra sine barn. Av og til kan man synes at de er litt for strenge, og noen ganger at de ikke er strenge nok. Det er derfor nødvendig å bekjempe fristelsen til å gripe inn.» Michael og Sheena, to andre britiske besteforeldre, bekrefter dette: «Hvis barna ber oss om råd, gir vi dem det, men vi venter ikke nødvendigvis at de skal følge det, og vi blir heller ikke fortørnet hvis de ikke gjør det.» Det er bra at eldre foreldre har tillit til sine gifte sønner og døtre. En slik tillit styrker forholdet mellom de tre generasjonene.

Vivian og Jane, som bor sammen med sin sønn og svigerdatter i Sør-England, går bevisst inn for alltid å støtte foreldrene i oppdragelsen av barnebarna: «Vi forsøker ikke å påtvinge dem våre meninger i de tilfellene da vi kanskje tenker annerledes. Fordi barna forstår at vi støtter deres mor og far, forsøker de aldri å spille oss ut mot hverandre.» Også når foreldrene er fraværende, må besteforeldrene være forsiktige med hensyn til å irettesette barnebarna. Harold i Storbritannia sier: «Når besteforeldrene ser behov for å irettesette barnebarna i foreldrenes fravær, bør det skje slik de på forhånd har drøftet med foreldrene.» Harold tilføyer at det vanligvis klarer seg med et vennlig, men bestemt ord til barnebarna eller bare en påminnelse om «hva mor eller far ville si».

Når Christopher, en bestefar i Nigeria, legger merke til at hans egne barn kommer til kort, unngår han å snakke om det i barnebarnas nærvær: «Hvis jeg finner det nødvendig å gi foreldrene råd, gjør jeg det når jeg er alene med dem.» Foreldrene bør på sin side gjøre sitt for at besteforeldrenes rolle skal bli respektert. Carlo, en far i Roma, sier: «Det er viktig at vi aldri beklager oss over besteforeldrenes eller andre familiemedlemmers feil når barna er til stede.» Hiroko, en mor i Japan, sier: «Når det oppstår et problem med svigerfamilien, drøfter jeg det først med mannen min.»

Hva besteforeldre kan lære sine barnebarn

Alle familier har sin egen historie og sine egne skikker og opplevelser som skiller dem ut fra andre familier. Besteforeldrene er vanligvis forbindelsesleddet til familiens fortid. Et afrikansk ordtak går ut på at «enhver gammel mann som dør, er et bibliotek som brenner». Besteforeldre viderefører minner om slektninger og viktige familiebegivenheter, og de formidler også verdinormer i familien som ofte binder den sammen med sterke bånd. En ekspert, som riktignok ikke regnet med den moralske veiledning Bibelen gir, uttalte at hvis «unge mennesker ikke kjenner sin families historie, vokser de opp uten å kunne bygge på de eldres erfaring. De blir uten verdier og blir usikre og utrygge». — Gaetano Barletta, Nonni e nipoti (Besteforeldre og barnebarn).

Barnebarn liker å høre om da mor og far og andre slektninger var små. Det kan være lærerikt og underholdende å se i et fotoalbum. Det kan oppstå virkelig varme følelser og hengivenhet når besteforeldrene forteller om hendelser fra gamle dager som fotografiene minner om.

Reg og Molly, to britiske besteforeldre som er Jehovas vitner, sier: «Det har gitt oss en inderlig glede å kunne være sammen med barnebarna og gjøre forskjellige ting sammen med dem — uten å komme imellom dem og foreldrene — og svare på deres mange spørsmål, leke eller spille spill sammen, lese sammen, lære dem å skrive, høre på dem når de leser, og følge med i deres skolegang med kjærlig interesse.»

En alvorlig feil mange besteforeldre og foreldre begår, er å bekymre seg bare for barnas og barnebarnas fysiske velvære. Molly og Reg, som er nevnt ovenfor, sier: «Den største arv vi kan gi våre barn og barnebarn, er å sørge for at de blir oppdratt i sann kunnskap om Guds Ord.» — 5. Mosebok 4: 9; 32: 7; Salme 48: 14; 78: 3, 4, 6.

Lev i samsvar med Guds lære

Bibelen, Guds Ord, «utfolder kraft» på folk. Den har evnen til å hjelpe dem til å legge bånd på eller overvinne splittende karaktertrekk, for eksempel egoisme og stolthet. (Hebreerne 4: 12) De som praktiserer Bibelens lære, kan derfor glede seg over å ha fred og enhet i familien. Et av de mange skriftstedene som hjelper de tre generasjonene til å fjerne en eventuell kløft som finnes mellom dem, er Filipperne 2: 2—4, som oppfordrer alle til å vise kjærlighet og ydmykhet, bevare enheten og ’ikke med personlig interesse bare ha øye for sine egne saker, men også med personlig interesse ha øye for de andres saker’.

Når både foreldre og barnebarn lever i samsvar med Guds lære, tar de også følgende formaning alvorlig: «La disse . . . fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre» — i materiell, følelsesmessig og åndelig henseende. (1. Timoteus 5: 4) Hvis de har en sunn frykt for Jehova, viser de dyp respekt for besteforeldrene og husker hans ord: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud.» (3. Mosebok 19: 32) Besteforeldre viser godhet ved å arbeide med tanke på sine etterkommeres beste: «En god mann etterlater arv til barnebarn.» — Ordspråkene 13: 22.

Enten besteforeldrene bor sammen med sine barn og barnebarn eller ikke, kan alle parter ha gjensidig glede av et hengivent familieforhold som er basert på kjærlighet og respekt, slik det framgår av Ordspråkene 17: 6: «Barnebarn er de gamles krone, fedrene er barnas stolthet.»

[Fotnote]

[Bilde på side 8]

En familiesammenkomst kan styrke familiens enhet

[Bilde på side 9]

Dine besteforeldre blir oppmuntret når du skriver til dem

[Bilde på side 10]

Å bla gjennom et familiealbum sammen med barnebarna kan være en berikende opplevelse