De unge spør . . .

Kan jeg virkelig være Guds venn?

VÆRE Guds venn? Det går ikke, tror den 20 år gamle Doris. «Jeg føler meg så underlegen og så uverdig at jeg ikke tror noen kan like meg,» sukker denne unge kvinnen. «Jeg lar til og med være å be til Jehova Gud, for jeg synes ikke at jeg fortjener å få tre fram for ham.» Det er noen unge som innerst inne føler at de slett ikke er verdige til å være Guds venn. Selv om de setter tanken på å være Guds venn svært høyt, føler de at det er uoppnåelig for dem. Har du noen gang følt det slik?

Av og til kan forskjellige svakheter få en ungdom til å føle at han ikke engang er verdig til å nærme seg Gud. Michael er et eksempel på det. Han forteller at før han begynte å verdsette Guds veier, gjorde han seg skyldig i «nesten alle de syndige og skadelige tanker og handlinger som finnes». Men det han lærte gjennom sitt studium av Bibelen, fikk ham til å innse hvor stor sorg og skuffelse dette voldte Gud. Han sa: «Hvert eneste møte i menigheten gjorde meg oppmerksom på minst enda en svakhet hos meg. . . . Jeg kunne ikke forestille meg at Jehova kunne tilgi mine tilsynelatende endeløse synder, når jeg ikke engang kunne tilgi meg selv.»

I andre tilfeller kan den måten andre behandler en ungdom på, få ham til å føle seg uverdig til å være Jehovas venn. Doris, som er nevnt ovenfor, ble for eksempel forlatt av sin mor da hun var liten. Hun forteller: «Jeg tror ikke noen er glad i meg. Hvor sannsynlig er det at noen kan bry seg om meg, når selv min egen mor og familie har forlatt meg?» Når en ungdom er blitt dårlig og nedverdigende behandlet siden han var liten, føler han kanskje oppriktig at Gud aldri vil ønske å ha ham som venn.

En ungdom kan på den annen side ha vært Guds venn, men på grunn av svakhet ha gjort seg skyldig i en alvorlig synd. Det skjedde med den 21 år gamle Tracy. «Jeg er så skamfull,» sukker hun. «Smerten og skyldfølelsen er ikke til å holde ut. Jeg har såret min Far, Jehova, så mye.»

Kanskje du er i en situasjon som ligner på en av dem vi har vært inne på. Det er likevel håp: Du kan være Guds venn!

Hvorfor du kan være Guds venn

Det er riktig at syndige handlinger kan hindre en i å være Guds venn. Heldigvis har vår kjærlige Far tatt bestemte skritt for å hjelpe oss. «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere,» skriver apostelen Paulus. (Romerne 5: 8) Ved sin død betalte Jesus en løsepenge som frikjøpte takknemlige mennesker, slik at de ikke lenger behøvde å være fullstendig underlagt synden. (Matteus 20: 28) Derfor sier apostelen: «Vi var Guds fiender, men han gjorde oss til sine venner ved sin Sønns død.» — Romerne 5: 10, Today’s English Version.

Noen unge, i likhet med Michael ovenfor, kan ha gjort seg skyldig i alvorlige synder før de begynte å verdsette Jehovas normer. Men ved hjelp av Jesu gjenløsningsoffer kan en få tilgivelse for tidligere synder, uansett hvor alvorlige de er. Bibelen gir oss denne hjertevarmende forsikringen: «Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Johannes 1: 9) Ikke desto mindre må enkeltpersoner ta skritt for å vise Gud at de setter pris på å bli renset på denne måten. Apostelen Paulus kommer med et prinsipp som kan anvendes: ’«Hold opp med å røre det urene,» sier Jehova, «og jeg vil ta imot dere. Og jeg skal være en far for dere.»’ (2. Korinter 6: 17, 18) Hvor gripende er det ikke å vite at hvis en person vender om fra en slik urett handlemåte og angrer oppriktig, så er Gud villig til å vise ham sin gunst som en venn!

Hva med unge som har vokst opp i et skadelig miljø der de er blitt mishandlet? Vi må være klar over at Gud ikke gir dem skylden for at de er blitt utsatt for overgrep mot sin vilje. De som er i en slik situasjon, er ofre og har ikke gjort seg skyldig i noen synd. Husk også at det ikke er andre som avgjør ditt egenverd. Jehova kan bli din venn trass i din situasjon. Maureen ble oppdratt av en kristen mor, men hadde en alkoholisert far som bidrog til at hjemmet var preget av vold. Likevel sa hun: «Midt oppe i alt dette klarte jeg på en eller annen måte å utvikle et forhold til Jehova. Jeg lærte ham å kjenne som den eneste som aldri ville forlate meg.»

Hva om du begår alvorlige synder?

Doug ble oppdratt av gudfryktige foreldre, men gjorde seg skyldig i seksuell umoral da han var 18 år gammel. Det skyldtes at han hadde dårlig omgang. «Jeg visste at det var galt, men jeg fortsatte å gjøre det fordi jeg gjerne ville ha det gøy,» innrømmet Doug. En tid senere ble han klar over hvor tåpelig han handlet. Han sa: «Jeg begynte å innse at alle mine såkalte venner bare brukte meg for å få tak i pengene mine eller ha det gøy.» Deretter begynte han å ta skritt for å gjenvinne Jehovas vennskap. Men det var en stor hindring som stod i veien for at han kunne gjøre framskritt.

«Det som gjorde det vanskeligst å komme tilbake, var det at jeg følte meg så uverdig,» sa Doug. «Jeg følte at alt jeg hadde gjort, var galt i Jehovas øyne. Jeg visste hvor god han er, og hvor mye han hadde båret over med i mitt tilfelle, så det virket ikke som om det var noen mulighet for at han ville tilgi meg, så dårlig som jeg hadde oppført meg.» Men Doug klarte å overvinne denne hindringen fordi han fikk hjelp av en eldste i menigheten. Det var også til hjelp for ham å tenke nøye over Bibelens beretning om Manasse.

Hvem var Manasse? Han var konge i det gamle Juda. Bibelen viser at hans gudfryktige far, Hiskia, hadde lært ham opp til å elske Jehova. Men etter at faren døde og Manasse ble konge i en alder av tolv år, mente han at han nå kunne gjøre som han ville. Han forkastet Jehova og begynte å tilbe Ba’al. Tilbedelsen av Ba’al var preget av grov umoral og uhemmede sexorgier. Manasse «gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme». Gjennom trofaste talsmenn «talte Herren til Manasse og hans folk, men de brydde seg ikke om det». Så ble Manasse som et uttrykk for Jehovas dom ført som fange i lenker til Babylon. — 2. Krønikebok 31: 20, 21; 33: 1—6, 10, 11.

Da Manasse tenkte over hva han hadde gjort, og sammenlignet dette med det han husket om Jehovas lover, ble han overveldet av skyldfølelse og bønnfalt Gud om tilgivelse. Han ydmyket seg for Gud og «fortsatte å be til ham» (NW). Og Gud «bønnhørte ham da han bad. Han lyttet til hans inderlige bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt kongerike igjen». Ja, «den inderlige barmhjertighets Far» var villig til å la denne angrende synderen igjen komme i et nært forhold til ham. Etter at Manasse var blitt gjenstand for en slik barmhjertighet, fikk han nå ved egen erfaring «sanne at det er Herren som er Gud». — 2. Krønikebok 33: 12, 13; 2. Korinter 1: 3.

Når Jehova kunne ta Manasse til nåde igjen, vil han så visst også la en egensindig ungdom i vår tid på nytt komme i et godt forhold til ham dersom den unge viser at han angrer. Doug reagerte positivt på den hjelpen han fikk fra menighetens åndelige hyrder. Han fikk hjelp til å forstå at Gud ’ikke anklager for alltid og ikke er evig harm’. — Salme 103: 9.

Fortsett å være Guds venn

Når Gud er blitt din venn, må du verne om dette vennskapet for å kunne bevare det. En 18 år gammel døpt jente ble ugift mor. Trass i det fikk hun hjelp til å ordne opp i forholdet til Jehova. (Se Jesaja 1: 18.) Hva var det som var vendepunktet i denne prosessen med å komme i et godt forhold til Jehova igjen? «Jeg lærte at Jehova er en kjærlig Far og ikke bare en domsfullbyrder,» fortalte hun. «Jeg innså at han var blitt såret av det jeg hadde gjort. Det er veldig viktig å se på Jehova som en venn, som en som har følelser, og ikke bare betrakte ham som en abstrakt ånd som skal hylles, men ikke vises sann kjærlighet.» I likhet med Manasse ble også hun drevet til å engasjere seg fullt ut i tilbedelsen av Jehova. (2. Krønikebok 33: 14—16) Det har vist seg å være til beskyttelse for henne. Hun gir andre unge dette rådet: «Fortsett å bestrebe dere på å lovprise Jehova, selv om livet skulle bli vanskelig. Jehova vil i sin kjærlighet jevne ut dine veier enda en gang.»

Det er også viktig at du prøver å finne venner blant dem som er Guds venner. Du bør imidlertid sky dem som tydelig mangler respekt for Guds prinsipper. (Ordspråkene 13: 20) Linda gjorde seg skyldig i seksuell umoral sammen med en ung gutt, fordi vennskapet med ham ble «viktigere enn alt annet». Etter at hun hadde bygd seg opp igjen i åndelig forstand, innrømmet hun: «Du kan ødelegge livet ditt fullstendig hvis det ikke er et slikt personlig bånd mellom Jehova og deg selv.»

Er det et slikt bånd mellom Jehova og deg? Hvis ikke, bør du arbeide for å skape et slikt bånd. Linda oppsummerer verdien av å være Guds venn ved å si: «Det å stå i et godt, personlig forhold til Jehova er det viktigste av alt. Ingen gutt eller jente eller noe annet i verden er viktigere enn det. Hvis du ikke er Guds venn, er alt annet uten betydning.»

[Bilde på side 15]

Noen unge føler seg kanskje ikke verdige til å være Guds venn