Betydningen av maskene
Skogsmannen går bort til et tre i den sentralafrikanske skogen med øksen i hånden. Han er ute i et religiøst oppdrag, et oppdrag som er blitt utført utallige ganger i Afrika i tusener av år.
SKOGSMANNEN tror at det bor en ånd i treet som fortjener dyp respekt. For å beskytte seg mot åndens vrede oppsøkte han en spåmann før han gikk inn i skogen. Der gjennomgikk han en renselsesseremoni og frambar et offer til ånden.
Han hogger øksen i treet, og deretter bøyer han seg fram og suger ut noe av sevjen for å knytte et slags blodsbånd med det. Etter at treet er felt, lar han det ligge på bakken noen dager for å la ånden få rikelig med tid på seg til å finne et nytt hjem. Skogsmannen tror at treet har en kraft i seg, selv når ånden har forlatt det. Treets kraft er så sterk at de som behandler det, må beskytte seg ved nøye å følge bestemte tradisjonelle ritualer.
I treskjærerens dyktige hender blir trevirket bearbeidet til en maske. Det er en vanlig oppfatning at treet får økende kraft etter hvert som masken tar form. Treskjæreren kan ikke lage masken slik som han vil, men han må holde seg til tradisjonelle bilder som er vanlig i hans etniske gruppe. Hvis han ikke gjør det, risikerer han å bli spottet av lokalsamfunnet og å pådra seg vrede fra maskens ånd.
Når masken er ferdig, foretar medisinmannen en innvielsesseremoni der han bruker magiske ingredienser på masken. Man tror at masken nå har stor overnaturlig kraft og blir en bolig for den ånden den er innviet til. Nå kan den brukes i religiøse seremonier.
Maskenes betydning i Afrika
Masker blir brukt i tilbedelsen i store deler av det afrikanske kontinent. Boken Masks—Their Meaning and Function sier: «Masken kan ha to funksjoner: den kan bli brukt som en fetisj, slik som miniatyrmasken blir, eller man kan bære den, og da har den som funksjon å mane fram forfedre, ånder eller andre overnaturlige vesener.»
I sin bok Religion in Africa gir forskeren Geoffrey Parrinder en mer utførlig forklaring: «[Afrikanske tremasker] har religiøs betydning, enten de er naturalistiske, formelle eller abstrakte. De representerer de døde eller tilstedeværende ånder under ritualer, eller ’hemmelige selskaper’, som har forbindelse med de døde, eller som tjener til å stanse trolldom. Enten maskene er uttrykksløse eller skremmende, forvrengte eller abstrakte, så demonstrerer de på en virkningsfull måte ærefrykten for de døde så vel som den overbevisning at døden ikke er slutten. De er laget for å bli båret av folk som skal framstille de døde. De som bærer maskene, er vanligvis dekket med fotside gevanter nedenfor masken, og de må ikke tiltales som mennesker, men som ånder.»
I tillegg til at maskene blir brukt under begravelsesritualer og til beskyttelse mot trolldom, spiller de også en sentral rolle under innvielsesseremonier, fester og fruktbarhetsritualer og i juridiske saker. De er også et middel til å ’kommunisere med de døde’. Noen ganger har maskene til og med en fremtredende plass i kristenhetens feiringer og seremonier. Ved brylluper i Sierra Leone danser for eksempel maskekledde «djevler» bort til gårdsplassen foran kirken for å gi uttrykk for sin respekt. I alle disse tilfellene har maskene den samme grunnleggende betydning. Boken African Masks sier at de er «relikvier med guddommelig kraft, enten de er ment å ha en dyptgående eller bare en overfladisk og underholdende funksjon».
Det er mer enn 1000 etniske grupper i Afrika, og omkring 100 av dem lager masker. Maskene varierer mye i form fra én gruppe til en annen, og de er forskjellige alt etter hvilken hensikt de tjener. Men trass i denne variasjonen er det enkelte grunnleggende mønstre som blir forstått av folk i store deler av Afrika. Masker som framstiller forfedrenes ånder, uttrykker for eksempel vanligvis en opphøyd ro, mens masker som symboliserer ånder som ikke er av menneskelig opprinnelse, ofte er bisarre. En høy, hvelvet panne beskriver visdom og dyp åndelighet. Utstående øyne eller et stivt ansiktsuttrykk vitner om en som er besatt av en ånd. En maske som er farget hvit, symboliserer de dødes ånder og ’utenomjordiske’ trekk. Masker som skildrer dyr med horn, særlig kafferbøffelen og antilopen, har sammenheng med demonutdrivelse, åndevandring og trolldom.
Maskene i bruk
I Afrika henger ikke maskene bare på veggen. De blir brukt i ritualer og danser. De dekker ansiktet eller hele hodet til dem som bærer dem. Resten av kroppen er dekket av lange gevanter, bast fra rafiapalmen eller treaktige plantefibrer.
Afrikanerne mener at den som bærer en maske, har direkte forbindelse med maskens åndemakt. The New Encyclopædia Britannica beskriver hva som skjer: «Den som tar på seg masken, gjennomgår noen ganger en psykisk forandring og antar som i en transe egenskapene til den ånden masken beskriver. Det vanligste er imidlertid at han på en dyktig måte blir en ’partner’ til den skikkelsen han framstiller . . . Men det ser ut som om han psykologisk sett ofte blir fullstendig knyttet til den skikkelsen han bidrar til å skape. Han mister sin egen identitet og blir som en viljeløs robot som er maskens personlighet underdanig.»
For godkjente tilskuere — som nesten alltid er menn — representerer ikke bare masken en overnaturlig skikkelse. De tror at en levende, overnaturlig person blir legemliggjort i masken. Derfor er masken hellig, og ethvert brudd på reglene blir strengt straffet av lokalsamfunnet, noen ganger med døden. Den som bruker masken, må i likhet med skogsmannen og treskjæreren følge en godkjent framgangsmåte for å beskytte seg.
Maskenes betydning for samlere
Spesielt i løpet av de siste 100 årene har enkeltpersoner overalt på jorden samlet ivrig på afrikanske masker. For samleren har masken en helt annen betydning enn den har for dem som utøver tradisjonell religion i Afrika.
Samlere ser ikke på en maske som en hellig, religiøs ting, men betrakter den som en kunstgjenstand som gjenspeiler afrikansk kultur. De vurderer ikke masken ut ifra dens funksjon i samfunnslivet, men ut ifra dens enkelhet, livaktighet og følelsesmessige dybde. Samlere spør: «Hvor stor følelse har treskjæreren hatt for selve trevirket, mønsteret av årringer og treets struktur? Hvor flink har han vært til å vise kreativitet og utføre et kunstferdig arbeid, men likevel holde seg til den tradisjonelle kulturelle stil?»
Samleren glemmer selvfølgelig ikke religionens rolle når det gjelder kvaliteten av arbeidet. På grunn av forskjellig motivasjon for treskjæreren er det vanligvis stor forskjell på masker som blir brukt i tilbedelsen, og kopier som er beregnet på turister. Boken Masks of Black Africa sier: «Treskjæreren . . . fikk inspirasjon fra sin dype overbevisning og sin ærefrykt for oppgaven til å formgi et allmektig åndevesen og i denne henseende oppfylle sin spesielle sosiale forpliktelse. Med én gang den religiøse troen . . . ble svekket, ble arbeidet livløst og av dårligere kunstnerisk kvalitet, trass i dets åpenbare teknisk gode nivå.»
De som samler masker til museumsbruk, er vanligvis mer oppmerksomme enn kunstsamlere på den rollen en maske har spilt i det samfunnet den kommer fra. Men slike spesifikke opplysninger mangler ofte på grunn av den måten de fleste maskene er blitt ervervet på, i tidens løp. Noen ble anskaffet som suvenirer, andre var en del av byttet fra militære ekspedisjoner, og ytterligere andre ble innkjøpt i store mengder for det kommersielle marked. Som en følge av dette er de enkelte maskenes opprinnelige betydning og bruksområde ofte ukjent.
Maskenes betydning for de kristne
Maskene har altså én betydning for dem som utøver tradisjonell religion, og en annen betydning for dem som samler på dem som kunst- eller kulturgjenstander. For de kristne har de enda en betydning.
Bibelen viser tydelig at det verken er noen overnaturlige krefter i selve masken eller i treet den er laget av. Profeten Jesaja viser hvor meningsløst det er at en person bruker noe av veden fra et tre til brensel for å koke maten sin og varme seg. Deretter lager han en gud av resten av veden og ser hen til denne for å få hjelp. (Jesaja 44: 9—20) Det samme prinsippet gjelder religiøse masker.
Ikke desto mindre erkjenner de kristne at det finnes ’onde åndemakter i de himmelske regioner’. (Efeserne 6: 12) De blir styrt av Satan og villeder folk ved hjelp av falsk religion. — Åpenbaringen 12: 9.
De kristne er også klar over at demonene benytter seg av materielle ting for å kommunisere med mennesker. Tjenere for Gud vil derfor ikke være i besittelse av noe som har med spiritistisk religion å gjøre, enten det er såkalte lykkebringende gjenstander, amuletter, magiske ringer eller masker. Dermed etterligner de de første kristne i Efesos. Bibelen sier om dem: «Nokså mange av dem som hadde drevet med magiske kunster, samlet sammen bøkene sine og brente dem opp framfor alle. Og de regnet sammen verdien av dem og fant at de var verd femti tusen sølvstykker.» — Apostlenes gjerninger 19: 19.
De som ønsker å tjene Jehova, vil ikke bruke eller eie masker eller noe annet som har tilknytning til falsk tilbedelse. Pius, som er en kristen eldste i Nigeria, sier typisk nok: «Maskene gjenspeiler brukernes religiøse tankegang. Maskene har navn og blir æret eller fryktet, alt etter hvilken gud de representerer. Jeg ville aldri ha hatt en maske hjemme hos meg, for det ville ha mishaget Jehova, og dessuten kunne folk som kom på besøk, ha trodd at jeg var enig i den religiøse oppfatning som masken representerer.»
De sanne kristne vet at Guds tydelige lov til Israel sa: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som krever udelt hengivenhet, NW]». — 2. Mosebok 20: 4, 5.
[Ramme på side 23]
Masker i mange kulturer
Hva betyr ordet «maske» for deg? I noen kulturer er ordet en betegnelse som blir brukt for å beskrive det at noe blir skjult eller dekket. Hvis du er interessert i idrett, tenker du kanskje på en maske som en form for ansiktsbeskyttelse, noe man for eksempel bruker i baseball eller fekting. Kanskje du tenker på en gassmaske, masken til en kirurg eller en karnevalsmaske.
Mange mennesker forbinder imidlertid masker med religion. The New Encyclopædia Britannica sier: «Maskene representerer gagnlige eller skadelige krefter av åndelig eller hellig art i religiøs dans — særlig i de buddhistiske klostrene i Nepal, Tibet og Japan og i de fleste primitive samfunn — og utgjør [en] kategori hellige objekter av representativ art. De blir vanligvis tilbedt på samme måte som religiøse statuer blir tilbedt.»
Man finner religiøse masker i alle kulturer, og de skriver seg fra de tidligste tider. De spilte sannsynligvis en viktig rolle i våre forfedres religiøse og sosiale liv. Boken Masks—Their Meaning and Function sier: «Opprinnelig hadde alle masker en viss betydning, og masken eller den som hadde den på seg, representerte på en mystisk måte en kraft eller ånd.»