Hvordan du trygt kan utforske en verden under bølgene

Av Våkn opp!s medarbeider i Australia

DET finnes en fascinerende verden som forholdsvis få mennesker har sett med egne øyne. Den ligger like under havflaten. Det er den verden som finnes under bølgene og bare venter på at du skal utforske den. «Men hvor trygg er en slik svømmetur?» spør du kanskje. «Må jeg være en flink svømmer for å kunne besøke denne fascinerende undervannsverdenen? Og er jeg utelukket hvis jeg ikke kan svømme i det hele tatt?»

To måter å gjøre det på

Det er to populære og vanlige måter å utforske denne undervannsverdenen på — snorkling, eller fridykking, og scuba-dykkinga, eller apparatdykking.

En snorkel er et bøyd rør som passer inn i svømmerens munn og stikker opp av vannet når han svømmer på overflaten med ansiktet ned i sjøen. Den gjør at han kan puste uten å måtte løfte hodet opp av vannet. En dykkermaske beskytter øynene.

Scuba-utstyr består av én eller flere flasker med komprimert luft knyttet til en pusteventil. Apparatdykking er altså for dem som er interessert i å gå lenger ned under overflaten. Det er mye mer komplisert og kan være ganske dyrt.

Snorkling er en enklere og mye billigere hobby som setter deg i stand til å oppleve undervannsverdenens skjønnhet selv fra overflaten. En entusiastisk snorkeldykker beskriver sitt første dykk slik: «Jeg kan fremdeles tydelig huske første gang jeg snorklet gjennom en tett stim av tusenvis av små fisk, da jeg bare var en gutt på 14 år. Det virket som om fiskene dannet en levende tunnel for meg der jeg kom glidende. De sølvfargede kroppene deres fanget opp solskinnet og var et fantastisk skue. Jeg var i ekstase. Og dermed begynte et livslangt kjærlighetsforhold til snorklingen.»

Men er det egentlig trygt?

En entusiast som har gledet seg over snorkling i over 20 år uten uhell, mener at den farligste siden ved det er kjøreturen ned til stranden. Når man først er i vannet, avhenger sikkerheten mer av personen enn av dykkingen. Hvis du ikke er en flink svømmer, bør du ikke våge deg ut av rolige og grunne farvann, og du bør aldri svømme så langt ut at du ikke kan stå på bunnen. Det kan faktisk være mye å se på bare én meters dyp. Etter hvert som du blir flinkere og tryggere på deg selv, vil du trygt kunne dra ut på dypere vann, men selv da bør du ha en du kan stole på, med deg ut. De fleste erfarne dykkere gjør det til en regel aldri å dra langt ut fra land eller være på dypt vann alene. I tillegg til de sikkerhetsmessige fordelene er det mer avslappende og glederikt å dykke sammen med en annen.

Riktignok kan det ta litt tid å bli vant til å puste gjennom en snorkel med ansiktet under vann, men hvis du gjør det noen ganger, vil du merke at det ikke er så vanskelig. Noen nybegynnere øver seg i et svømmebasseng eller på grunt vann et sted hvor det ikke er bølger. Noen øver til og med i badekaret.

Nødvendig utstyr

Det utstyret du trenger til snorkling, er relativt enkelt og billig: en dykkermaske, to svømmeføtter og selve snorkelen. Hvis du har planer om å snorkle om vinteren eller i vann som er for kaldt for vanlig svømming, vil du sannsynligvis trenge en våtdrakt, og det vil øke utgiftene betraktelig. Men la oss bare se på de tre viktigste tingene du trenger til å begynne med.

Masken bør passe godt, være vanntett og føles behagelig på. Den må også ha mulighet for utligning, det vil si fingergrep som gjør det mulig for deg å klemme igjen nesen med fingrene uten å løsne masken. Grunnen til det vil bli forklart senere. Masken bør ha et godt synsfelt, og den bør ha lite volum. Det siste innebærer at glasset bør være nær ansiktet ditt, slik at luftmengden i masken blir minst mulig. De mest komfortable maskene lages av silikon. Nå er det til og med mulig å få tak i masker med synskorrigerende glass for dem som er nærsynte.

Så har vi svømmeføttene, som vanligvis er laget av gummi. Når man har dem på seg, svømmer man raskere. Det finnes to typer å velge mellom: en type med hel fot og en med åpen hæl. Hvis du må ha fottøy på for å gå på svaberg som er dekket av rur, eller gjennom grunt vann med korallbunn før du kommer ut på dypere vann, trenger du den typen med åpen hæl. Da kan du bare trekke svømmeføttene over skoene og begynne å snorkle. Svømmeføtter med hel fot passer rett på føttene dine og kan brukes hvis du ikke trenger noe annet fottøy enn dem.

Til slutt har vi snorkelen. En enkel J-formet snorkel er best, særlig for nybegynnere, siden det viktigste er å kunne puste lett. En dykkerhåndbok sier at en god snorkel bør ha en diameter på cirka 2,5 centimeter og være cirka 30—35 centimeter lang.

Nyttige tips om bruken av snorkel

Som sagt gjør snorkelen at du kan puste uten å løfte hodet når du svømmer på overflaten. Hva med å dykke? Det er også mulig, men da må du først trekke pusten dypt. Det vil selvsagt komme vann i snorkelen så snart den kommer under vannflaten. Du har kanskje sett at det ofte står en sprut ut av snorkelen når en dykker kommer opp til overflaten. Det kommer av at han blåser ut for å bli kvitt vannet. Det er temmelig lett å lære dette, men for at du skal få tømt snorkelen helt, kreves det at du fremdeles har nok luft igjen i lungene til å blåse kraftig ut.

Noen foretrekker en annen metode, men den krever litt mer trening. Hvordan fungerer den? Se rett opp når du nærmer deg overflaten etter å ha vært nede. Nå skal snorkelen din peke svakt nedover. Når du holder hodet slik, skal det bare et lite blås til for å få ut vannet som har fylt snorkelen. Hold hodet slik like til ansiktet ditt bryter vannflaten. Da vender du ansiktet nedover og puster ut. Den tømte snorkelen vil forbli tom for vann, og du merker at du kan puste uten problemer.

Ikke bli forskrekket om du av og til skulle få vann i snorkelen på grunn av bølger mens du svømmer på overflaten. Skulle det skje, kan du bare blåse kraftig ut, for da vil snorkelen bli tømt igjen.

Nyt svømmeturen

Når du svømmer på overflaten, bør du prøve å venne deg til å puste jevnt — dypt inn og jevnt ut igjen. Lungene dine vil merke fordelene ved dette. Husk at hemmeligheten ved å kunne glede seg over å snorkle ikke er avhengig av hvor langt eller raskt du svømmer, men hvor mye du ser og utforsker under svømmeturen. Når du har lyst til å dykke, bør du lære deg å slappe av og ta opp så mye oksygen som mulig, for da vil du kunne bli lenger under. Men ikke prøv å sette noen utholdenhetsrekord!

La armene drive dovent langs siden når du glir gjennom vannet. Bruk bare svømmeføttene, og ha lange, jevne fraspark med svakt bøyde knær. Til å begynne med vil du måtte konsentrere deg for å gjøre dette mykt og uten anstrengelser, men det vil ganske snart gå automatisk. Men hva kan du gjøre hvis masken dugger? En enkel måte å hindre det på er å gni litt spytt på glasset før du setter masken på. Skyll så spyttet av etter et sekund eller to, og da vil du oppdage at glasset holder seg klart en lang stund.

Noen ganger vil du få vondt i mellomøret under et dykk. Det kalles «mellomøresqueeze». Det skyldes trykkforskjell mellom innsiden og utsiden av trommehinnen. Det begynner vanligvis etter at du har kommet ned en meter eller to. Ikke ignorer smerten og gå dypere i håp om at den vil bli mindre. Den vil bli verre jo dypere du kommer, og du kan til og med sprenge trommehinnene. Dykkerhåndboken Padi Diver Manual anbefaler at en utligner trykket for hver meter eller mindre, før en føler ubehag. Det kan du gjøre ved å klemme igjen nesen med fingrene og blåse forsiktig ut. Det er derfor du trenger fingergrep på masken, slik at du kan klemme igjen nesen mens masken fremdeles sitter tett på. Etter hvert som du får mer erfaring, vil denne prosedyren være ganske enkel for deg og gå nesten automatisk. Det er best å svømme opp til overflaten med én gang en føler ubehag, for når smertene først har begynt, hjelper det ikke å prøve å utligne.

Snorkling er en sunn, lærerik og oppkvikkende hobby. Det er en utmerket måte å kombinere mosjon, frisk luft og solskinn på for praktisk talt alle aldersgrupper. Bare det å lære å kjenne igjen selv noen få av alle de levende skapningene som finnes i havet, gjør snorkling til en utfordring for dem som føler seg tiltrukket av denne hobbyen. For de fleste, i likhet med Tony, som nettopp har kommet hjem etter å ha vært og snorklet på Fiji, er det ikke desto mindre selve gleden ved å «være i en annen verden av betagende farger» som virkelig betyr noe. Hans venninne Lena er enig: «Jeg ble så betatt av alt det vakre som omgav meg, at jeg glemte hvor jeg var!»

Hva med apparatdykking?

Apparatdykking er neste trinn for dem som er flink til å svømme, og som føler seg tiltrukket av alt det spennende som finnes enda lenger ned, eller som kanskje har lyst til å prøve seg på undervannsfotografering. Hvis du har god helse, tar godt vare på utstyret ditt og følger visse grunnleggende regler, kan du trygt forsøke. Du bør imidlertid aldri begynne med apparatdykking uten først å ha tatt et skikkelig kurs og, hvis det er påkrevd av myndighetene, fått et dykkersertifikat fra en kvalifisert dykkerinstruktør eller et dykkerforbund. Selv da må du ikke gå lenger ned enn dykkersertifikatet ditt kvalifiserer deg for. Dykk dessuten alltid sammen med noen. I noen land, for eksempel Australia, krever loven at du må bestå en medisinsk test som er spesielt tilrettelagt med tanke på dykking, før du begynner på et dykkerkurs.

Scuba-utstyr kan være ganske dyrt. I tillegg til det vanlige utstyret for snorkling — dykkermaske, svømmeføtter og snorkel — vil du nesten helt sikkert trenge en våtdrakt, unntatt kanskje i varme, tropiske farvann. Du vil også trenge en oppstigningsvest, et blybelte, en kniv, en pusteventil (ha en ekstra til dykkekameraten din i tilfelle han skulle få problemer med luftforsyningen sin) og en dykkerflaske med komprimert luft. Du trenger også enkelte viktige instrumenter, for eksempel et dykkerur, en dybdemåler og en trykkmåler til dykkerflasken, slik at du vet hvor mye luft du har. Det går an å leie utstyr på mange populære dykkesteder, og hvis du ikke dykker så ofte, kan det godt være mer økonomisk enn å kjøpe eget utstyr.

Respekt for havet og skapningene der

«En gang da jeg dykket med snorkel ved et rev i nærheten av Caloundra ved kysten av [den australske delstaten] Queensland, betraktet jeg en nydelig korallfisk på et par meters avstand,» forteller Peter, som er svært glad i å snorkle. «Plutselig skjøt en blinkende stålharpun inn i synsfeltet og stoppet med et kraftig klask. Den lille fisken kjempet til ingen nytte — den var spiddet mot revet gjennom gjellene. Gutten som hadde skutt den, innrømmet at han hadde drept den vakre fisken bare for skytetreningens skyld. Den var for liten til å spise.» Dessverre blir det stadig mer av slik tankeløshet overalt på jorden.

Forurensningen har også satt spor etter seg. Populære steder ender ofte opp nærmest som søppelfyllinger, tilgriset med plastposer og brukte flasker og bokser. Ødeleggende kjemikalieutslipp er også blitt et økende problem i noen land. Etter hvert som forsøplingen tiltar, drar fisken andre steder, og korallrevene dør.

Det er en god regel alltid å ha på seg hansker når en driver med apparatdykking, og selv da svarer det seg å være forsiktig med hva en rører ved. Det allestedsnærværende sjøpinnsvinet vifter med nålelignende pigger som kan trenge langt inn i en ubeskyttet hånd. Og til tross for at den betagende sebrafisken er liten, virker det som om den advarer: «Ikke for nær! Dette er mitt område!», der den brisker seg av sine livfulle røde og hvite striper. Lange pigger dekket av giftig slim er snedig gjemt innimellom alle finnestrålene. Bare det å stryke over dem kan være nokså smertefullt.

Andre skapninger er svært vanskelige å få øye på. De spinkle nålefiskene er for eksempel mestere i kamuflering. De går helt i ett med vegetasjonen og utgjør en utfordring for dykkernes skarpe blikk. De vakre og livfulle fargene til nakengjellesneglen fanger derimot lett oppmerksomheten din. Men er den en fristende godbit? Potensielle jegere lærer snart at det ikke er tilfellet, for den er utrustet med noen riktig avskrekkende kjemiske stoffer.

Mange berikende opplevelser

Havet er virkelig rikt på liv for dem som dykker med snorkel eller scuba-utstyr. Korallrevene er et panorama av utallige skapninger og farger som befinner seg bare noen svømmetak borte. En dykker sa: «Det er lite som kan måle seg med den opprømthet man føler når man er omgitt av fargerike fisker i alle slags fasonger og størrelser, hvorav noen spiser av hånden din. Det er en stor opplevelse.» Han tilføyde: «Det er ganske uvirkelig å være der som en av dem, nesten upåvirket av tyngdekraften.»

Hvis du noen gang får muligheten til å prøve deg på fridykking eller apparatdykking, bør du huske at du er ganske trygg hvis du tar de enkle forholdsreglene erfarne dykkere holder fram. Kanskje du også en dag kan glede deg over den berikende opplevelsen det er å utforske en vakker verden under bølgene.

[Fotnote]

[Bilde på side 16]

Sebrafisk

[Bilde på side 17]

Flamingotungefisk

[Bilde på side 17]

Kirurgfisk

[Bilde på side 17]

Nakengjellesnegl på en korall

[Bilderettigheter på side 15]

Gjengitt med tillatelse av Australian International Public Affairs