Vi betrakter verden
Tyske kirkesamfunn innrømmer holocaust-skyld
I januar 1995 var det 50 år siden frigjøringen av fangene i konsentrasjonsleiren i Auschwitz i Polen, hvor nazistene hadde drevet systematisk forfølgelse av jøder, slavere, sigøynere, Jehovas vitner og andre. Noen kirkesamfunn i Tyskland påtar seg en del av skylden. Avisen Süddeutsche Zeitung melder at det katolske bispemøtet omtalte «vårt lands og også vår kirkes skyldtyngede historie» og innrømmet: «Det var mye feil og skyld blant katolikker. Det var ikke så rent få som lot seg vinne for den nasjonalsosialistiske ideologi og stilte seg likegyldige til forbrytelsene.» Ordstyreren for kirkemøtet for protestantiske kirkesamfunn i Tyskland innrømmet: «I denne bitre realiseringsprosessen er vi blitt oppmerksom på at også den kristne teologi og kirken deltok i den langvarige fremmedgjøringen og det langvarige fiendskapet overfor jødene.»
En helligdom for oppløsning av forhold
Folk som håper på en skilsmisse, eller som ønsker å oppløse et annet uønsket forhold, kommer i stort antall til en shintohelligdom i Ashikaga, åtte mil nord for Tokyo. Helligdommen, som er kjent som Løsrivningshelligdommen, reklamerer med at den er det eneste shintotemplet i Japan som godtar bønner om skilsmisse, sier avisen Asahi Evening News. Hver dag kommer det skarer av troende. De skriver sin bønn på en ema, en tynn treplate, henger den opp inne i helligdommen og ber om at gudene må bønnhøre dem. Avisen forteller at da helligdommen ble opprettet for omkring hundre år siden, «pleide konene til velstående lokale handelsmenn å skrive bønner om at mennene måtte forlate elskerinnene sine og komme tilbake til dem». Det er imidlertid ikke bønner om forsoning som blir bedt i dag.
Øynene har dobbel funksjon
Menneskeøyet har mer enn én funksjon, sier forskerne. Den ene er selvfølgelig at de gir oss synet. Den andre er nylig blitt oppdaget og er omtalt i legetidsskriftet The New England Journal of Medicine. Øyet registrerer lysimpulser som regulerer kroppens biologiske klokke. Fordi denne andre funksjonen er helt uavhengig av synsevnen, kan også de som er helt blinde og ikke oppfatter noe lys i det hele tatt, ha en biologisk klokke som fungerer normalt. Oppdagelsen kan føre til forandringer i behandlingen av blinde. Det er for eksempel vanlig å fjerne øynene på helt blinde personer og erstatte dem med kunstige øyne, fordi disse tar seg bedre ut. Det blir dessuten ikke kontrollert om helt blinde personer utvikler grønn stær, en sykdom som ødelegger netthinnens evne til å registrere lys. Som følge av det, sier lederen for forskergruppen, dr. Charles A. Czeisler, er de fleste av disse ikke lenger i stand til å tilpasse sin indre klokke til en 24-timers syklus, og derfor får de kroniske søvnproblemer som minner om slike som oppstår når døgnrytmen blir forskjøvet.
En «skytshelgen» for spillefilmen
Filmindustrien får snart sin egen «skytshelgen,» melder Madrid-avisen El País. Vatikanet vurderer mulige kandidater som en markering av filmindustriens 100-årsjubileum. Favoritten er Frans fra Assisi, mannen som innførte julekrybben, som noen filmskapere betrakter som en forløper til «Hollywood-kulissene». Et annet navn som er foreslått, er Juan Bosco, en salesianerprest som benyttet underholdning i undervisningen av barn. En filmregissør foreslo «Sankt Domingo de Guzmán, som lanserte inkvisisjonen, et av de første store ’showene’». Fjernsynet, som er et nyere fenomen, har allerede «Sankt» Clara som sin «skytshelgen». Hun ble nominert fordi hun pleide å overvære messen ved å se gjennom vinduet i den fengselscellen hun satt i. Det er imidlertid ingenting som tyder på at helgener har noen innflytelse på hvilke programmer som sendes.
Liv etter døden eller hallusinasjoner?
Mediene publiserer ofte beretninger om «nær-døden-opplevelser», om pasienter som har vært døden nær, og som senere hevder at de har fått et glimt av livet etter døden. En gruppe tyske nevrologer foretok nylig en undersøkelse som tyder på at slike opplevelser skyldes oksygentap, som forårsaker hallusinasjoner. Ifølge den nederlandske avisen De Gooi en Eemlander undersøkte forskerne 42 friske ungdommer som ble brakt i en bevisstløs tilstand i inntil 22 sekunder ved hjelp av hyperventilasjon. Etterpå beskrev ungdommene følelser og syn som minnet bemerkelsesverdig om «nær-døden-opplevelser». Noen fortalte at de hadde sett friske farger og sterkt lys, at de hadde sett seg selv i fugleperspektiv, at de hadde sett sine nærmeste i vakre omgivelser, og så videre. De fleste sa at det hadde vært så behagelig og fredelig at de ikke hadde villet vende tilbake til bevissthet.
Halve jorden uberørt
«Til tross for menneskenes iherdige bestrebelser er litt over halvparten av jordens landareal fremdeles villmark,» melder bladet New Scientist. En fersk undersøkelse viser «at 90 millioner kvadratkilometer land, omkring 52 prosent av jordens totale landareal, fremdeles er uberørt». Hvorfor en så mye høyere andel enn det som ble oppgitt i en forskningsrapport fra 1989, som sa at bare en tredjedel av jorden er villmark? Det kommer av at man i den nye undersøkelsen, som er utført under ledelse av Lee Hannah i Conservation International, har tatt med områder helt ned til 1000 kvadratkilometer, istedenfor 4000 kvadratkilometer, som var nedre grense ved den tidligere undersøkelsen. «En enda mer detaljert undersøkelse ville nok vise at en enda større prosentdel av planeten er uberørt av mennesker,» sa artikkelen. Hannah påpekte imidlertid at en god del av det uberørte landarealet er «fjell, is og fykende sand» og er ugjestmildt for både mennesker og dyr. «Naturlige omgivelser er blitt forstyrret av menneskenes inngripen i nesten tre fjerdedeler av planetens beboelige areal,» sier han. De tre kategoriene i undersøkelsen var: uberørt (52 prosent), delvis berørt (24 prosent) og dominert (24 prosent).
Pengespill for Gud?
Hvert år strømmer omkring 29 millioner mennesker fra hele verden til Las Vegas i delstaten Nevada i USA. De fleste av dem kommer for å spille om penger, men mange ønsker også å be og å gå til gudstjeneste. Områdets katolske bispedømme bygde derfor nylig en kirke til 3,5 millioner dollar, med 2200 sitteplasser, bare et kvartal fra fire av byens største kasinohoteller, skriver The New York Times. I og med at omkring 80 prosent av kirkegjengerne er turister, og de fleste er kommet for å spille, har kirken åpnet for at de kan legge sjetonger i kollektbøssen. Kirken har også en gaveforretning hvor kundene kan betale med sjetonger. Der kan man til og med få kjøpt en suvenirsjetong med jesusbilde. I en periode engasjerte kirken en fransiskanermunk som tok en runde hver uke til alle kasinoene for å veksle inn alle sjetongene som var blitt gitt til kirken.
Ulemper ved sengeleie
«Langvarig sengeleie kan gjøre mer skade enn gagn,» hevder London-avisen The Times. For 50 års tid siden satte legen sir Richard Asher spørsmålstegn ved denne standardbehandlingen og pekte på faren for slike helseproblemer som blodpropp, muskelsvinn, tap av kalsium i knoklene, nyrestein, forstoppelse og depresjon. Senere har undersøkelser bekreftet at advarselen var berettiget, og obduksjoner har vist at risikoen for trombose etterfulgt av dødelig lungeemboli har direkte sammenheng med hvor langvarig sengeleie man har hatt før dødsfallet. På den annen side forsvarer leger bruk av sengeleie ved akutte ryggsmerter med isjias og ved komplikasjoner under den siste delen av et svangerskap. Ja, ved visse andre akutte, alvorlige sykdommer finnes det kanskje ikke noe alternativ. Leger mener imidlertid at når krisen først er over, blir man fortere frisk hvis man står opp og rører litt på seg.
Verdens rikeste nasjoner
Sveits er verdens rikeste land, ifølge en rapport fra Verdensbanken. Landets bruttonasjonalprodukt — verdien av alle varer og tjenester som blir produsert — var 36 410 dollar (230 000 kroner) pr. innbygger i 1993, det vil si nesten 12 000 dollar mer pr. innbygger enn i USA, som kom på en sjuendeplass på listen. Etter Sveits fulgte Luxembourg, Japan, Danmark, Norge, Sverige, USA, Island, Tyskland og Kuwait. Mosambik er fremdeles verdens fattigste land, med bare 80 dollar pr. innbygger. Man legger merke til at en rekke oljeproduserende land i Midtøsten mangler på listen, noe som skyldes fallet i oljeprisene. Listen forandrer seg imidlertid når man tar utgangspunkt i kjøpekraften. Fordi prisene er lavere i USA enn i de fleste andre velstående land, får amerikanerne mer for pengene enn innbyggerne i noe annet land, unntatt Luxembourg. Listen blir da slik: Luxembourg, USA, Sveits, De forente arabiske emiratene, Qatar, Hongkong, Japan, Tyskland, Singapore og Canada.