Hva er kunst?
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I SPANIA
HVA er det vakreste du noen gang har sett? Er det en solnedgang i tropene, en snøkledd fjellkjede, blomsterflor i ørkenen eller skogens fantastiske fargeprakt om høsten?
De fleste av oss har kjære minner om spesielle øyeblikk da vi ble betatt av jordens skjønnhet. Vi liker å tilbringe ferien i paradisiske omgivelser hvis vi har mulighet til det, og vi prøver også å feste de mest minneverdige synsinntrykkene på film.
Neste gang du beundrer en slik uberørt prakt, er det visse spørsmål du gjør vel i å stille deg. Ville du ikke synes at det var noe som manglet, dersom hvert eneste bilde i et kunstgalleri var merket med et skilt hvor det stod «Anonym kunstner»? Hvis du ble svært grepet av de vakre og teknisk gode bildene på en utstilling, ville du ikke da like å vite hvem kunstneren var? Burde vi da i betraktning av dette være tilfreds med å nyte synet av den vakre naturen, men ignorere den Kunstneren som har skapt den?
Riktignok er det noen som hevder at det ikke finnes noe slikt som kunst i naturen — at kunst fordrer en menneskelig skaperevne og evne til å tolke det man ser. Men en slik definisjon av kunst er kanskje for snever. Hva er egentlig kunst?
En definisjon av kunst
Det er sannsynligvis umulig å komme med en definisjon av kunst som vil tilfredsstille alle mennesker. Men ordboken Webster’s Ninth New Collegiate Dictionary kommer med en nokså god forklaring. Den sier at kunst er «bevisst bruk av evner og kreativ fantasi, spesielt når det gjelder å lage estetiske ting». På bakgrunn av dette kan vi si at en kunstner trenger både evner og en kreativ fantasi. Når han lar disse to gavene få komme til utfoldelse, kan han lage noe som andre vil synes er tiltalende og attraktivt.
Er det bare menneskelagde kunstgjenstander som vitner om evner og fantasi? Eller kommer dette også til uttrykk i naturen omkring oss?
De høye redwoodtrærne, de vidstrakte korallrevene i Stillehavet, regnskogenes mektige fosser og de imponerende dyreflokkene på den afrikanske savannen er på forskjellige måter av større verdi for menneskeheten enn maleriet «Mona Lisa». Av den grunn har UNESCO (FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur) tatt Redwood nasjonalpark i USA, Iguassúfallene i Argentina/Brasil, Det store barriererevet ved Australia og Serengeti nasjonalpark i Tanzania med på sin liste over verdens mest verneverdige kulturskatter.
Disse naturskattene er tatt med blant menneskelagde monumenter. Hvorfor? Hensikten er å bevare alt som er av «enestående universell verdi». UNESCO framholder at enten det er snakk om Taj Mahals eller Grand Canyons skjønnhet, så er det noe som fortjener å bli bevart til glede for framtidige generasjoner.
Men du trenger ikke å dra til en nasjonalpark for å se uttrykk for skaperevner. Menneskets kropp er et ypperlig eksempel. Billedhoggerne i det gamle Hellas så på menneskekroppen som selve innbegrepet av kunstnerisk fortreffelighet, og de bestrebet seg på å gjengi den så nøyaktig som mulig. Vår nåværende kunnskap om hvordan kroppen fungerer, gjør at vi i enda høyere grad er i stand til å verdsette den overlegne dyktighet som trengs for å skape og konstruere den.
Hva med kreativ fantasi? Se på de vakre mønstrene på påfuglens utslåtte hale, de vakre rosene eller den skinnende kolibriens eksplosive luftballett. Dette har selvfølgelig alltid vært kunst, også før det ble festet til lerretet eller på filmen. De lavendelblå støvbærerne til en svart lilje som finnes i regnskogene, fikk en skribent i bladet National Geographic til å spørre en ung vitenskapsmann hva hensikten var med dem. Han svarte rett og slett: «De åpenbarer Guds fantasi.»
Naturen rundt oss vitner ikke bare om skaperevner og kreativ fantasi, men den har også vært en konstant kilde til inspirasjon for kunstnere. Den berømte franske billedhoggeren Auguste Rodin sa: «Kunstneren er naturens fortrolige. Blomstene fører dialoger med ham ved hjelp av sine grasiøst bøyde stilker og harmoniske fargenyanser.»
Noen kunstnere erkjenner åpenlyst sine begrensninger når de prøver å etterligne naturens skjønnhet. «Et sant kunstverk er bare en skygge av den guddommelige fullkommenhet,» medgav Michelangelo, som regnes som en av historiens største kunstnere.
Vitenskapsmenn, så vel som kunstnere, kan godt bli overveldet av naturens skjønnhet. Paul Davies, som er professor i matematisk fysikk, sier i boken The Mind of God at «selv hardnakkete ateister ofte har noe som er blitt kalt ærbødighet for naturen, en betagelse og en respekt for dens dybder, skjønnhet og kompleksitet, som kan minne om religiøs ærefrykt». Hva bør det lære oss?
Kunstneren bak det hele
En kunststudent lærer om en kunstner for å kunne forstå og verdsette hans kunst. Han eller hun innser at kunstnerens arbeid gjenspeiler selve personen. Kunsten i naturen gjenspeiler på sin side personligheten til naturens opphavsmann, den allmektige Gud. «Hans usynlige egenskaper ses tydelig . . . gjennom de ting som er dannet,» sier apostelen Paulus. (Romerne 1: 20) Jordens Opphavsmann er dessuten heller ikke på noen måte anonym. Som Paulus sa til filosofene i Aten på sin tid: ’Gud er ikke langt borte fra en eneste av oss.’ — Apostlenes gjerninger 17: 27.
Kunsten i Guds skaperverk er ikke tilfeldig eller uten hensikt. I tillegg til at den beriker vårt liv, avdekker den også evnene, fantasien og storheten til den største Kunstner, den Universelle Konstruktør, Jehova Gud. Den neste artikkelen vil ta for seg hvordan denne kunsten kan hjelpe oss til å bli bedre kjent med den suverene Kunstner.
[Bilderettigheter på side 3]
Musei Capitolini, Roma