Ønsket om en god utdannelse

EN UTDANNELSE som virkelig er god, forbereder barn til å mestre tilværelsen i dagens samfunn. Den gir dem slike nyttige ferdigheter som å lese og skrive godt og å regne. En god utdannelse har også betydning for barnas evne til å omgås andre og fremmer gode moralnormer.

Men ettersom vi lever i kritiske tider, er det svært vanskelig å gi den slags utdannelse. En som har vært lærer i Australia i mange år, sa: «Klassene består av barn som har lett for å ty til vold, og som er grove i munnen; barn som er utmattet på grunn av mangel på søvn fordi de har sett på TV; barn som er underernært eller sultne; barn som er oppdratt uten kustus.» Og lærerne sier: «Det er umulig å undervise uregjerlige barn.»

Albert Shanker, formannen i det amerikanske lærerforbundet, beskrev lærernes dilemma: «De må lære barna om narkotika og alkohol, om seksualliv, . . . om hvordan de kan få selvaktelse, om hvordan de kan oppdage bandemedlemmer, . . . og en drøss med andre ting. Alt mulig må de gjøre, bortsett fra det å gi skikkelig undervisning. . . . Det de egentlig blir bedt om, er å være sosialarbeidere, mødre, fedre, terapeuter, politifolk, ernæringseksperter og helsearbeidere.»

Hvorfor stilles alle disse kravene til lærerne? Et blikk på klassene i en stor by i det nordøstlige USA kan gi oss en pekepinn om det. The New York Times gjengav hva en ekspert hadde sagt om en gjennomsnittsklasse på 23 elever: «Det var sannsynlig at mellom åtte og femten elever levde i fattigdom, at tre var blitt født av mødre som brukte narkotika, og at femten bodde sammen med bare den ene av foreldrene.»

Det er tydelig at familien er i ferd med å gå i oppløsning. I USA blir nesten hvert tredje barn født utenfor ekteskap, og annethvert ekteskap ender med skilsmisse. I Danmark, Frankrike, Storbritannia og Sverige er andelen barn født utenfor ekteskap enda større. Hva blir gjort for å møte den krisen som denne situasjonen skaper i skolen?

På jakt etter løsninger

Som en forsøksordning er det opprettet forskjellige alternative skoler. De er som regel mindre — for at det skal være lettere å føre tilsyn — og mange av dem utarbeider sin egen undervisningsplan i et forsøk på å tilpasse den best mulig til det barna har behov for. I New York er det blitt åpnet 48 slike mindre skoler siden 1993, og det planlegges 50 til. «Det er volden [på skolene] som har satt i gang eksperimentet,» skriver The New York Times. Fram til 1992 var det blitt opprettet mer enn 500 alternative skoler i Russland, med over 333 000 elever i alt.

På den annen side skriver The Toronto Star: «Flere tusen sender barna sine til eksklusive privatskoler.» Bare i den kanadiske provinsen Ontario går bortimot 75 000 barn på privatskole. Nå finnes det også privatskoler rundt om i hele Russland, og bladet China Today sier at privatskolene har grodd opp i Kina «som bambusskudd etter et regnskyll om våren». The Handbook of Private Schools fører gratis en fortegnelse over nesten 1700 privatskoler i USA, hvor de årlige skolepengene kan komme opp i 20 000 dollar eller mer.

Andre foreldre har valgt hjemmeundervisning for barna. I USA blir det anslått at tallet på dem som får hjemmeundervisning, økte fra rundt 15 000 i 1970 til en million i 1995.

Forskjellige resultater

De forskjellige skolesystemene verden over gir ulike resultater. I juli 1993 sa Shanker til en gruppe amerikanske pedagoger: «Andre land driver skoler og oppnår resultater som er vesentlig bedre enn våre.» For å illustrere hva han mente, fortalte han om et russisk par han hadde truffet, som hadde flyttet til USA: «De sa at selv om datteren deres gikk på en svært god privatskole, lærte hun nå i åttende klasse det som hun hadde lært i tredje klasse der hjemme.»

Det tidligere Sovjetunionen utviklet et skolevesen som lærte nesten hele befolkningen å lese og skrive. Ifølge beregninger foretatt av det amerikanske undervisningsdepartementet er det på den annen side 27 millioner amerikanere som ikke kan tyde et gateskilt eller nummeret på en buss. Og den australske avisen Canberra Times meldte at «opptil 25 prosent av grunnskoleelevene begynte på videregående skole uten å kunne lese og skrive».

Krisen i skolen gjør seg nå gjeldende nesten overalt, mer eller mindre. En bok om situasjonen i Russland som ble utgitt i 1994, sier at «72,6 prosent av de sovjetiske lærerne som ble intervjuet, var enig i at skolen befant seg i en alvorlig krise». (Education and Society in the New Russia) Tanya, som har vært lærer i Moskva i en årrekke, sier at en viktig årsak til krisen er at «foreldrene og elevene selv ikke setter utdannelse høyt lenger». Hun nevnte for eksempel at «en lærer tjener halvparten så mye som en vanlig bussjåfør — eller enda mindre».

Viktig med en god utdannelse

Etter hvert som samfunnet blir mer og mer innfløkt, blir det viktigere å ha en god utdannelse. Mange steder er det blitt nødvendig med lengre skolegang enn før for at en ung voksen skal kunne skaffe seg arbeid som han kan forsørge seg selv og en framtidig familie med. De som har ervervet seg ferdigheter i de grunnleggende teoretiske fagene, vil ha langt bedre muligheter for å få seg en jobb. Det som en arbeidsgiver er mest opptatt av, er hvor godt søkeren kan utføre arbeidet.

Lederen for et arbeidskontor sa om mange som går ut av videregående skole: «De er ikke opplært til å arbeide.» Han tilføyde: «Når det gjelder ungdommer, får jeg stadig høre fra arbeidsgivere at de ikke leser eller skriver særlig bra. De kan ikke fylle ut en søknad om arbeid.»

Foreldre vil selvfølgelig at barna deres skal få en god utdannelse, og de unge gjør klokt i å ønske seg det. Men det er viktig at de benytter de nøklene som skal til. Hva slags nøkler er det, og hvordan kan de brukes?

[Uthevet tekst på side 6]

I Russland ’tjener en lærer halvparten så mye som en vanlig bussjåfør’