Skolen i krise

Foreldre sender barna sine på skolen for at de skal lære noe mer enn bare å lese, skrive og regne. De venter at skolen skal gi barna en allsidig utdannelse som hjelper dem til å vokse opp til å bli voksne mennesker som foreldrene kan være stolte av. Men forventningene slår ofte feil. Hvorfor? Fordi skolene verden over er i krise.

I MANGE land er barnas utdannelse i fare på grunn av mangel på både penger og lærere. Over hele USA har for eksempel de økonomiske nedgangstidene tvunget forskjellige skoler til å reparere ’gamle lærebøker, la gipsen i taket smuldre opp, kutte ut formings- og gymnastikktimer og holde stengt flere dager i trekk,’ skriver bladet Time.

I Afrika er skoleverkets ressurser på lignende måte strukket til det ytterste. Ifølge avisen Daily Times, som kommer ut i Lagos i Nigeria, har dette landet bare én lærer for hver 70 elever, og «sannsynligheten er stor for at én av tre lærere ikke er kvalifisert». I Sør-Afrika bidrar overfylte klasserom og politisk uro — i tillegg til lærermangel — til det bladet South African Panorama kaller «kaoset i de svartes skoler».

Selv om skolene har nok lærere og nok utstyr, er ikke det noen garanti for at de vil lykkes med undervisningen. Fra Østerrike rapporteres det at nesten en tredjedel av alle 14-åringer ikke kan løse enkle regnestykker eller lese skikkelig. I Storbritannia er det prosentvise antall beståtte eksamener i matematikk, naturfag og morsmålet «langt lavere enn i Tyskland, Frankrike og Japan,» skriver The Times.

I USA klager lærerne over at selv om elevene gjør det godt på prøvene, er mange av dem ute av stand til å skrive en god stil, løse matematikkoppgaver eller lage et sammendrag av viktige punkter fra forskjellige forelesninger eller skriftlige oversikter. Følgelig tar skolemyndighetene verden over både pensum og de metodene som blir brukt for å vurdere elevenes framgang, opp til overveielse.

Vold i skolen

Rapporter avdekker en illevarslende og stadig økende bruk av vold på skolene. På en lærerkonferanse i Tyskland ble det opplyst at 15 prosent av skolebarna er «innstilt på å ty til vold — og fem prosent viker ikke tilbake for å utvise stor brutalitet, ved for eksempel å sparke en forsvarsløs person som ligger nede». — Frankfurter Allgemeine Zeitung.

De enkelte tilfelle av ekstrem brutalitet vekker stor bekymring. Da en 15 år gammel jente ble voldtatt av fire ungdommer på toalettet på en videregående skole i Paris, strømmet elevene ut på gaten for å kreve bedre sikkerhet på skolene. Foreldre bekymrer seg over økningen av seksuelle overgrep, utpressing og følelsesmessig vold. Slike ting skjer ikke bare i Europa, men blir stadig mer vanlige verden over.

Undervisningsdepartementet i Japan rapporterer om en flom av vold blant både ungdomsskoleelever og elever på den videregående skolen. I artikkelen «Bevæpnede elever overtar skolene» sammenlignet den sør-afrikanske avisen The Star tilstanden i en rekke av klasserommene i Soweto med USAs «ville Vesten» i det forrige århundre. Ifølge London-avisen The Guardian har til og med New Yorks voldspregede rykte nådd «et nytt høydepunkt i og med opplysningen fra et firma som har spesialisert seg på sikkerhetstiltak, om at det opplevde et skred av bestillinger på skuddsikre klær for skolebarn».

Storbritannia er også hjemsøkt av vold i skolen. En representant for en lærerorganisasjon sier: «I løpet av de siste ti årene har vi sett en økende tendens til å gripe til våpen. Denne tendensen har også bredt seg til de yngre årstrinnene og fra mannlige til kvinnelige elever.»

Det er ikke rart at noen foreldre bestemmer seg for å ta barna ut av skolen og undervise dem hjemme.a De som synes at dette blir for upraktisk, bekymrer seg ofte over den dårlige virkningen skolen har på barna deres, og de lurer på hvordan de kan motvirke den. Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barna sine til å mestre problemer de møter på skolen? Og hvordan kan foreldre samarbeide med lærerne for å sikre seg at barna får mest mulig ut av skolegangen? De neste artiklene besvarer disse spørsmålene.

[Fotnote]