Vi betrakter verden
Flere av Saturns måner oppdaget
Bilder som er tatt av romteleskopet Hubble, har påvist minst to tidligere ukjente måner som går i bane rundt Saturn. Bildene ble tatt under en «jord-ring-krysning», en sjelden situasjon hvor Saturns ringsystem ligger med kanten mot jorden. Under disse forholdene reduseres det skarpe lyset som reflekteres fra ringene, slik at det blir lettere å se månene. Astronomene anslår at månene er mellom 10 og 60 kilometer i diameter. De nyoppdagede månene kretser rundt Saturn i en avstand av 140 000 til 150 000 kilometer fra planetens sentrum. Det er langt mindre enn de 400 000 kilometerne som skiller jorden og dens måne. Saturn befinner seg om lag 1,5 milliarder kilometer fra jorden.
En unnskyldning — 50 år etter
«Vi bekjenner herved, framfor alt i nærvær av Gud, den synd Meiji Gakuin [universitet] begikk ved å delta i siste krig, og vi ber samtidig andre lands folk, spesielt det koreanske og det kinesiske folk, om unnskyldning,» sa universitetets rektor, Hiromasa Nakayama, i sin tale i universitetets kapell i Tokyo i juni i fjor. Meiji Gakuin universitet er en «kristen» misjonsskole. Ifølge avisen Asahi Shimbun var dette første gang en representant for skolen åpent innrømmet at skolen hadde en andel i krigsinnsatsen. Under krigen tok formannen for universitetets styre initiativet til å opprette Kristi forente kirke i Japan for å forene kirkesamfunnene med tanke på krigsinnsatsen. Den forente kirke samlet inn midler som skulle finansiere produksjonen av jagerfly, og oppfordret de kristne til betingelsesløst å underkaste seg sitt land, sa Nakayama.
Mormonkirken gjorde ikke motstand mot nazistene
Stilt overfor meldinger om vold mot jødene i Nazi-Tyskland «foretok mormonkirken seg omtrent ingenting,» sier avisen The Salt Lake Tribune. Noen mormoner ble i likhet med medlemmer av andre kirkesamfunn «fascinert av Hitler og hans budskap om raserenhet, og det fantes de som trodde at de adlød sitt kirkesamfunns lære om å ære landets ledere». Under holocaust inntok den tyske mormonkirken «den samme holdning som de fleste kirkesamfunnene inntok; lederne lot være å protestere,» sa professor Franklin Littell ved Temple universitet i Philadelphia. Douglas Tobler, som er professor i historie ved Brigham Young universitet, ønsker ifølge avisen å granske «det forhold at kirkesamfunnet unnlot å ta offisielt avstand fra nazismen». Interessant nok gjengav avisen også noe historikeren John S. Conway ved British Columbia universitet i Canada sa, nemlig at den eneste religiøse organisasjonen som konsekvent nektet å følge nazistene, var Jehovas vitner. Han pekte videre på at over halvparten av dem ble satt i konsentrasjonsleirer på grunn av dette.
Barn som mangler tilsyn
En landsomfattende undersøkelse i Australia har brakt for dagen at barn helt ned i seksårsalderen blir etterlatt hjemme alene mens begge foreldrene er på arbeid eller på besøk hos andre, melder avisen The Canberra Times. Wendy Reid, som er talskvinne for Boys Town National Community Projects, forteller ifølge avisen at «over halvparten av barna sa at de følte seg ensomme og savnet foreldrenes selskap, mens en stor prosentdel av dem under tolv år var redde — for mørket, for uvær, for inntrengere eller for å bli kidnappet». Reid sa videre at «71 prosent av barna ikke hadde fått noen instrukser om hva de skulle gjøre i en krisesituasjon, og at halvparten av dem under tolv år ikke engang visste hvordan de skulle komme i kontakt med foreldrene».
«En styrkeblund»
«Å ta seg en blund kan forbedre humøret, årvåkenheten og arbeidsinnsatsen,» melder avisen The Wall Street Journal. Den foryngende virkningen av en god lur har fått noen bedrifter til å prøve å innlemme små sovepauser i arbeidsdagen. Dette berører spesielt arbeidstagere som er nødt til å være årvåkne av hensyn til sin egen og andres sikkerhet — for eksempel lastebilsjåfører, flygere og operatører i kjernekraftverk. «Vi har funnet ut at man blir svært mye mer årvåken — gjennom flere timer — hvis man får seg en 15-minutters lur,» sier søvnforskeren Claudio Stampi. Men det vil nok ta lang tid før arbeidsgivere flest går med på at de ansatte skal få sove på jobben. Avisen sier videre: «For å få det å ta seg en blund på jobben til å virke mer akseptabelt omtaler nå forkjemperne dette som en ’styrkeblund’.»
Kjemiske stoffer som brukes i hagen — en trussel?
Kjemiske stoffer som brukes på plener og i hager, kan være helsefarlige for barn, melder det franske naturmagasinet Terre Sauvage. Det sier at «barn under 14 år som lever i et hjem hvor hagen behandles med ugress- og insektmidler, løper fire ganger større risiko for å pådra seg sarkom, en form for kreft», enn barn som ikke utsettes for slike stoffer. Bladet tilføyer at bruk av insektmidler i et barns nærmiljø gjør risikoen for at barnet skal utvikle leukemi, halvannen til tre ganger større. Siden over halvparten av alle franske husstander behandler hagen med ugress- og insektmidler, kan det være at mange foreldre uten å være klar over det lar barna sine leve i et miljø som er mye mer giftig enn miljøet i en stor, forurenset by.
Hete maur
To forskere i Sveits har oppdaget hvordan en bestemt maurart i Sahara klarer å overleve i temperaturer på opptil 60 grader. Rüdiger Wehner, som er knyttet til det zoologiske institutt ved Zürich universitet, og genetikeren Walter Gehring ved Basel universitet har funnet ut at denne mauren produserer «stoffer som er kjent som hetesjokkproteiner (HSPer), som er med på å beskytte andre proteiner i kroppen mot å ta skade av heten,» melder bladet Science. Alle dyr som utsettes for ekstreme temperaturer, «produserer noen HSPer etter at en skade [på grunn av hetesjokk] har oppstått,» sier bladet, «men maurene tar initiativet selv». På hvilken måte? Forskerne fant ut at de simulerer hetesjokk og produserer HSPer allerede før de forlater bolet. Gehring tilføyer: «Vi var ikke smarte nok til å tenke på dette, men det var maurene.» Eller var det deres Skaper?
Støyproblemer
«Vær så snill, stopp bråket!» bønnfaller en overskrift i avisen The Toronto Star. Nådeløs støy fra motorgressklippere, løvblåsere, trykkluftbor, bilhorn og bilalarmer, kraftige kassettradioer, bjeffende hunder, gråtende spedbarn og selskaper som pågår til langt på natt, har fått antistøy-lobbyister til å starte en kampanje for fred og ro. Når man utsettes for slik støy gjennom lengre tid, «kan man lettere bli sliten og urolig,» sier avisen. Den tilføyer: «Medisinsk forskning viser at blodtrykket kan øke og hjerterytmen endre seg, og at kroppen produserer adrenalin og andre hormoner som virker inn på blodkarene.» Ifølge helseeksperter kan en persons hørsel bli skadet hvis han utsettes for et lydnivå som overstiger 85 desibel, forårsaket av for eksempel en bråkete gressklipper eller en motorsykkel, i mer enn åtte timer.
Kampen mot osteoporose
Fysisk aktivitet kan bidra til å gjenoppbygge det benvevet som forsvinner på grunn av osteoporose, sier avisen Jornal do Brasil. Spesialister ved Cotrauma-klinikken i Rio de Janeiro tilbyr treningsopplegg og lærer dessuten pasientene hvordan de kan «gå på rette måte og ha en god holdning». Av en gruppe kvinner i alderen 45 til 77 år som gjennomgikk et slikt opplegg i to år, opplevde 80 prosent at mengden av benvev økte betydelig. I løpet av denne tiden hadde kvinnene færre revmatiske ryggsmerter, og ingen pådrog seg benbrudd. Dr. Theo Cohen, klinikkens direktør, anbefaler også et kosthold som er rikt på kalsium og inneholder lite fett. I tillegg framholder han betydningen av å leve et meningsfylt liv. «Vi vil ikke at de eldre bare skal sitte og strikke,» sier han. «Å komme seg ut for å gå en tur er like viktig som å løse kryssord for å mosjonere hjernecellene.»
Bekymring over sykdommer som overføres via blod
Bedre sikkerhetsrutiner er påkrevd for å beskytte blodforsyningene, ifølge en rapport fra det medisinske institutt ved det amerikanske vitenskapsakademiet. For å underbygge dette peker rapporten på spredningen av menneskelig immunsviktvirus (HIV) via blodoverføringer under de første årene av AIDS-epidemien. I en artikkel om rapporten sa avisen The New York Times: «Mer enn halvparten av de 16 000 bløderne i USA og mer enn 12 000 pasienter som mottok blodoverføringer og blodprodukter, ble smittet av HIV.» I rapporten blir det uttrykt bekymring over at ukjente farlige smittestoffer som HIV igjen skal overrumple det nasjonale helsevesenet. Instituttet anbefaler at man etablerer et system som gjør det mulig å «oppdage, overvåke og varsle farer som truer mottagere av blod og blodprodukter».