Vi betrakter verden
«Taust holocaust»
Oxfam, en ledende nødhjelpsorganisasjon, hevder at de lidelser som de fattige i verden opplever, er så alvorlige at man kan kalle det «et taust holocaust,» sier den britiske avisen Guardian Weekly. I en forskningsrapport som Oxfam har offentliggjort i forbindelse med lanseringen av en femårig kampanje for å hjelpe de fattige i verden, kommer det fram at en femtedel av verdens befolkning bor i de 50 fattigste landene. Disse landenes andel av de samlede inntektene på verdensbasis har falt helt ned til to prosent. Kløften mellom rik og fattig øker også i de enkelte land. I Mexico har man for eksempel hatt en alvorlig økonomisk krise, og fattigdommen er utbredt. Likevel har antall milliardærer økt raskere her enn noe annet sted. En talskvinne for Oxfam sier: «Man sitter igjen med følelsen av at verdens ledere og FN . . . har gått seg vill. Vi trenger nye visjoner for et nytt årtusen.»
Enda mer skadelig enn sigaretter
Dette er den konklusjonen en parlamentskomité i India kom til angående bidi-en, også kalt de fattiges sigarett. Det er anslått at over fire millioner menn, kvinner og barn daglig produserer over 300 millioner bidier; de ruller tobakksstøv i tendu-blad og binder en tråd om den lille rullen. Ifølge avisen The Times of India viser en fersk rapport at bidier er to og en halv gang så kreftframkallende som sigaretter, kan forårsake silikose og tuberkulose og inneholder 47 prosent tjære og 3,7 prosent nikotin (en standardsigarett i India inneholder til sammenligning 36 prosent tjære og 1,9 prosent nikotin). Det er ikke bare røykernes helse som er i fare. Arbeidsforholdene er meget uhygieniske for dem som produserer bidiene; de arbeider vanligvis lange dager i dårlig ventilerte hytter hvor luften de puster i, er fylt med tobakksstøv. Særlig barna tar skade av å arbeide under slike forhold.
Når mødre kan lese og skrive
Man har lenge ment at barn i utviklingsland har større mulighet til å overleve hvis moren kan lese og skrive, enn hvis hun ikke kan det. Det har imidlertid aldri vært mulig å slå fast at dette i seg selv er en avgjørende faktor. Ifølge bladet New Scientist er en undersøkelse som er utført i Nicaragua, «den første som påviser at det å gi kvinner skolegang virker direkte inn på barnas helse». I undersøkelsen tok man for seg kvinner som tidligere ikke hadde kunnet lese, men som i voksen alder deltok i det omfattende alfabetiseringsprogrammet som ble gjennomført i Nicaragua fra 1979 til 1985. Henimot slutten av 1970-tallet lå dødeligheten for barn av kvinner som ikke kunne lese og skrive, på omkring 110 pr. 1000 levendefødte barn. Innen 1985 hadde dødeligheten falt til 84 pr. 1000 for barn av kvinner som hadde deltatt i programmet og lært seg å lese. Disse barna var dessuten mer velnærte. Man er fremdeles usikker på hvorfor barn av kvinner som kan lese og skrive, er så mye bedre stilt.
Tillitsbrudd
I den lille byen Chesterfield Inlet ved Hudsonbukta i Northwest Territories i Canada er folk rystet fordi det er blitt reist anklager om utbredt misbruk av skolebarn. Ifølge bladet Maclean’s framgår det av en uavhengig rapport som nylig ble frigitt av myndighetene, at det fant sted seksuelt misbruk og fysisk mishandling av inuitbarn i en 17-årsperiode i løpet av 1950- og 1960-årene ved en skole, Sir Joseph Bernier Federal Day School, og ved et tilstøtende internat som drives av den katolske kirke. Etter at politiet hadde sluttført sin 21 måneder lange etterforskning av 236 påstander om overgrep, ble det bestemt at man ikke skulle reise tiltale — i noen av tilfellene fordi saken var foreldet, i andre tilfeller fordi de formentlige gjerningsmennene var gamle eller til og med døde, og i atter andre tilfeller fordi noen av de tidligere elevene var ute av stand til å si sikkert hvem overgriperne var. Maclean’s bemerker: «Selv om det at det har gått så lang tid, åpenbart gjør at det er blitt vanskeligere å få straffet de formentlige overgriperne, er ikke ofrenes følelsesmessige smerte borte.»
Familiebåndene svekkes
Hvordan står det til med familiebåndene i dagens samfunn? Ifølge FNs opplysningstjeneste tilbringer fedre gjennomsnittlig under en time hver dag alene sammen med barna sine — i Hongkong ligger gjennomsnittet på bare seks minutter. Antall aleneforeldre øker. Halvparten av alle barn som ble født i Storbritannia i 1990, ble født av ugifte kvinner. Volden øker også i familiekretsen. Man anslår at fire prosent av alle barn i USA og Vest-Europa opplever alvorlig vold i hjemmet hvert år. De eldre har også problemer. FN-rapporten sier: «Selv i industrilandene i Den europeiske unionen (EU) er en femtedel av de eldre forholdsvis fattige, og de bor ofte isolert i urbane gettoer uten å få hjelp og støtte av noen storfamilie.»
Farer ved bruk av internasjonale ekteskapsbyråer
Den økte friheten til å reise fra Øst-Europa til Vest-Europa har gitt et usmakelig biprodukt: internasjonale ekteskapsbyråer. Siden 1991 har anslagsvis 15 000 østeuropeiske kvinner reist til Vest-Europa som postordrebruder. Mange kvinner i øst lever i fattigdom og drømmer om et bedre liv og svarer derfor på en annonse fra et ekteskapsbyrå. Det skjer imidlertid bare så altfor ofte at drømmen blir til et mareritt, at en kvinne ender opp med et liv i isolasjon i et fremmed land, prisgitt en brutal ektemann. En polsk kvinne ble slått så brutalt av sin tyske mann at hun flyktet ut i skogen, hvor hun gjemte seg i to dager i bitende kulde. Hun fikk alvorlige frostskader og måtte amputere venstre fot og høyre ben. Den britiske avisen Guardian Weekly sier: «Mange av ekteskapsbyråene fungerer også som prostitusjonsringer. De lokker kvinner utenlands, og så tvinger de dem til å jobbe på bordeller. De som gjør motstand, blir ganske enkelt drept.»
Reisesyke
Pleier du å bli reisesyk? I så fall er du ikke alene om det. Minst ni av ti personer er mer eller mindre disponert for reisesyke, opplyser avisen International Herald Tribune. Også hunder, særlig valper, er det. Til og med fisk kan bli sjøsyke når de blir transportert med båt i høy sjø! Hva er løsningen? Mange bruker medikamenter, som kan skaffes på de fleste apoteker. Andre forslag som kan være til hjelp: Ikke les mens du befinner deg i et transportmiddel som er i fart. Sett deg der hvor det er minst bevegelse, for eksempel i forsetet i en bil eller ved vingene i et fly. Se på noe som befinner seg langt borte, for eksempel horisonten. En annen mulighet er å lukke øynene.
Stadig verre luftforurensning i Frankrike
Til tross for iherdige bestrebelser for å få bukt med luftforurensningen blir den stadig verre, og den utgjør nå en alvorlig trussel mot millioner av menneskers helse i Paris og andre byer i Frankrike. Tidligere var det tungindustrien som var den verste synderen, men i dag er bilen ansvarlig for 80 prosent av luftforurensningen i byområdene. Antall kjøretøyer er fordoblet i Frankrike siden 1970; antallet har steget fra 12 til 24 millioner, herav 3,2 millioner bare i Paris. Paris-avisen Le Monde sier at en fersk statlig forskningsrapport viser at enhver økning av konsentrasjonen av giftige gasser i Paris-området ledsages av en økning i antall dødsfall og sykehusinnleggelser på grunn av plager knyttet til luftveiene. Hittil er det ikke gjort mye konkret med saken. Politikerne er øyensynlig engstelige for at alle tiltak som er omfattende nok til å være effektive, ville være meget upopulære hos den store velgergruppen som bilistene er.
Talevansker hos barn
Forskere ved en universitetsklinikk i Mainz i Tyskland hvor man beskjeftiger seg med kommunikasjonsvansker, har oppdaget at hvert fjerde barn i førskolealderen har talevansker. «Tallene var ikke til å tro,» sier professor Manfred Heinemann, som leder klinikken. Man hadde gjennomført tester på barn i tre—fireårsalderen og oppdaget at mellom 18 og 34 prosent hadde talevansker, sammenlignet med bare fire prosent i 1982. Hva kommer økningen av? «Foreldre og barn ser for mye på TV og prater for lite med hverandre,» sier den tyske avisen Der Steigerwald-Bote. Det later til at video, TV og dataspill er i ferd med å overta foreldrerollen i mange hjem. Forskerne oppdaget at noen av de barna som knapt kunne snakke, var «lynraske» når det var dataspill det gjaldt.