Den mektige lammegribben
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA
LAMMEGRIBBEN er en majestetisk fugl som måler over 1,2 meter fra nebb til stjert og har et vingespenn på tre meter. Man kan se den sveve uanstrengt over fjellkjeder i Europa og Afrika og noen ganger i en høyde på opptil 8000 meter i Himalaya. Denne staselige skapningen med oransje bryst og hals og svart og hvitt hode har lange buster som henger ned fra undernebbet som svarte barter. Hva slags mat lever den av, når den holder til i ville og ugjestmilde områder?
Noen oppslagsverk sier at lammegribben jakter på levende dyr — gemser, lam, geitekillinger, harer og mindre firbente skapninger — men andre autoriteter er ikke enig i det. «Det finnes ingen bekreftede meldinger om at denne fuglen noen gang har gått til angrep på et levende dyr,» sier The World Atlas of Birds. Men man vet at den spiser pelsballer som er blitt gulpet opp av andre fugler som har fordøyd alt kjøttet. Hva lever så lammegribben av?
Lammegribben tar med seg knokler fra dyr som er blitt drept av rovfugler eller rovdyr eller har dødd på andre måter, opp til store høyder og slipper knoklene ned på fjell. Man har alltid trodd at lammegribben knuste knoklene på denne måten utelukkende for å få tak i benmargen. Etter grundige undersøkelser av levende og døde eksemplarer av fuglen har nå noen forskere fra Glasgow universitet i Skottland kunnet komme med en annen forklaring, melder The Economist.
Lammegribben svelger knokler som er så store som 25 × 4 centimeter. Men forskerne fant til sin store overraskelse at fuglen ikke har noe spesielt fordøyelsesapparat, for eksempel en krås, til å klare den ufordøyelige føden. Det eneste uvanlige er et ekstremt elastisk spiserør som gjør at knokkelbitene kan passere. Men lammegribbens mage forteller mer.
Forskerne ble overrasket over at de i magen fant mange celler som utsondrer en uvanlig sterk syre — sterkere enn batterisyre — som løser opp kalsiumet i knoklene og dermed frigjør proteinet og benmargen. Denne føden har høyere energiinnhold enn et måltid med kjøtt som veier like mye. Noe som er enda mer forunderlig, er at fordøyelsesenzymene er å finne i et slikt syrlig miljø. Nå er det altså ingen gåte lenger hvordan denne sterke skapningen kan leve av en slik mager kost hvor 90 prosent består av knokler — enda et under i skaperverket.
[Bilderettigheter på side 25]
Nigel Dennis, Photo Researchers