Vi betrakter verden
Umulig å forutsi jordskjelv
I mange år har forskere ment at det burde være mulig å forutsi jordskjelv. De tok for seg forandringer i grunnvannsnivået, ørsmå bevegelser i jordskorpen, radongass som stiger opp fra brønner, og andre avslørende tegn. «Mange av landets ledende seismologer tror nå at det ifølge sakens natur er umulig å forutsi jordskjelv,» sier en artikkel i avisen The New York Times. «De sier at det ser ut til å være nytteløst å prøve å finne metoder for å advare folk dager, timer eller minutter før et jordskjelv inntreffer. . . . Nyere forskning tyder på at noen jordskjelv kan frambringe forutgående signaler som har med forandringer i jordskorpen å gjøre, men disse signalene er så små, svake og vanskelige å registrere at det i praksis kan være umulig å oppdage dem.» Noen krever nå at myndighetene skal trekke bevilgningene tilbake fra jordskjelvforskningen og heller bruke pengene på å redusere farene ved jordskjelv. Forskerne er imidlertid enige om at det trengs mer viten om hvordan jordoverflaten beveger seg og bygninger oppfører seg under jordskjelv.
Å overleve i isvann
En gruppe forskere har prøvd å finne årsaken til at folk som faller i isvann, dør etter kort tid. De har oppdaget at kroppens naturlige reaksjon på kuldesjokk er hyperventilering. «Den plutselige innåndingen fører til at det strømmer vann ned i lungene — med drukning som resultat,» sier bladet New Scientist. Hyperventileringen kan ikke unngås. For å overleve må man derfor holde hodet over vannet inntil trangen til å gispe etter luft begynner å gi seg, noe som vanligvis skjer innen to—tre minutter.
Sport og et langt liv
Tyskerne bruker over 150 milliarder kroner i året på sportslige aktiviteter, altså nesten 2000 kroner pr. person. Disse pengene går til «innkjøp av antrekk og utstyr, trenerhonorarer, leie av sportsarenaer og klubbavgifter,» melder avisen Nassauische Neue Presse. Over tre millioner mennesker trener i helsestudioer, og enda flere millioner driver med jogging. Men lever sportsentusiastene et lengre eller bedre liv enn folk som holder seg i ro hjemme? Ikke nødvendigvis. Boken Physiologie des Menschen sier: «Det er på ingen måte riktig å trekke den generelle slutning at sportslige aktiviteter er den beste form for medisin.» Hvorfor ikke? Fordi det hvert år er over halvannen million tyskere som må oppsøke en lege på grunn av skader som de har pådratt seg under utøvelse av sport i helgene eller i feriene. Boken påpeker at mosjon og sport bare er bra for helsen «så lenge det økte velværet ikke forringes av ulykker eller kroniske sportsskader».
Ikke forpliktet til å si sannheten
I den siste tiden har en del amerikanske rettssaker tiltrukket seg verdens oppmerksomhet og forbløffet dem som har fulgt med under prosedyrene. «Mens anklagerne er forpliktet til å presentere sannheten, har forsvarsadvokatene andre interesser,» sier avisen The New York Times. «En forsvarsadvokats oppgave er å få frifunnet sin klient, å sørge for at juryen ikke kommer fram til en avgjørelse (ved å få i hvert fall ett jurymedlem til å nære tilstrekkelig tvil), eller å arbeide for at klienten skal bli dømt på grunnlag av de minst alvorlige anklagene.» «De er ikke forpliktet til å forsikre seg om at en frifinnelse er en korrekt dom,» sier Stephen Gillers, som er lærer i juridisk etikk ved New York universitets juridiske fakultet. «Vi forteller jurymedlemmene at rettssaken er en søken etter sannhet, men vi forteller dem aldri at forsvarsadvokatene er forpliktet til å prøve å narre dem.» Når «kjensgjerningene tydelig viser at en advokats klient er innblandet i ulovligheter, må advokaten ofte finne på historier som jurymedlemmene vil bite seg merke i, slik at de overser kjensgjerningene og stemmer for en frifinnelse,» sier The New York Times. Hva skjer når en advokat vet at klienten er skyldig, men klienten likevel insisterer på at saken skal bli ført for en jury? «Da oppfører advokaten seg som romanfiguren Uriah Heep i retten. Han er full av falsk ydmykhet og hevder å være fullstendig overbevist om at klientens framstilling er sann, selv om han vet at den er tvers igjennom uriktig,» sier Gillers.
Nytt syn på verdier
Russiske ungdommer gjennomgår i likhet med det øvrige russiske samfunnet en krise i sitt syn på livets verdier. En fersk undersøkelse i St. Petersburg viste at ungdommene legger vekt på «de verdiene som alle mennesker setter høyt — det vil si helse, liv, familie og kjærlighet, i tillegg til slike personlige verdier som framgang, karriere, bekvemmeligheter og materiell trygghet,» melder den russiske avisen Sankt-Peterburgskije Vyedomosti. Andre fremtredende verdier har tilknytning til foreldre, penger, velferd, lykke, vennskap og kunnskap. Interessant nok inntar godt omdømme og personlig frihet to av de nederste plassene på listen over det ungdommene er opptatt av. Hva kommer aller sist? Ærlighet. Avisen trekker følgende konklusjon: «Når den oppvoksende generasjon er omgitt av løgn på alle kanter, betrakter den [ærlighet] som noe som er uten verdi.»
Et ufruktbart tiår
Britiske kirkesamfunn har erklært at 1990-årene skal være «Evangeliseringens tiår». Hva er blitt utrettet, nå som halve tiåret har gått? Talsmann Michael Green sier til avisen Church Times: «Vi har knapt nok begynt å tilpasse evangeliet til vanlige folks behov, slik at det kan gi svar på de spørsmålene de stiller. Jeg ser få tegn til at kirkesamfunnene driver virksomhet utenfor sine egne vegger og bringer det gode budskap ut til samfunnet. . . . Vi har omtrent ikke begynt å nå fram til de ungdommene som ikke går i kirken, og de utgjør for tiden omkring 86 prosent av alle ungdommer her i landet.» Hva er årsaken til den manglende framgangen? «Vi får oss selv til å tro at vår levemåte vil tale for seg selv uten at et ord blir sagt. Vi er redd for å støte folk fra oss,» sier Green.
Dristige bankranere
Én av sju kanadiske banker ble ranet i løpet av 1994, og det betyr at Canada opplevde flere ran pr. bankfilial enn noe annet land. I Italia, der én av 13 bankfilialer ble ranet, virker det på den annen side som om bankranerne er frekkere enn andre steder. Flesteparten av de italienske bankranerne brydde seg ikke om å maskere seg eller å bruke våpen. Noen framsatte ganske enkelt en verbal trussel overfor bankkassererne og fikk utlevert kontanter på den måten. Et par ranere tok til og med i bruk hypnose, melder avisen The Economist. Italienske bankranere er dessuten iherdige: 165 bankfilialer ble ranet to ganger, 27 ble ranet tre ganger, og ni ble ranet fire ganger i løpet av året. Hva lå det gjennomsnittlige ransutbyttet på i 1994? Sekstien millioner lire (noe over 240 000 kroner), det laveste tallet siden 1987.
En uvanlig krokodilleart
Under et utgravningsarbeid ble det nylig funnet noen forsteinede kjever fra en krokodille fra gammel tid. De «kan stamme fra det første kjente planteetende medlem» av krokodillefamilien, forteller bladet Nature. I stedet for den moderne krokodillens lange, spisse tenner, som inngyter stor frykt hos mange, hadde denne gamle forløperen flate tenner som etter sigende passet best til tygging av gress. Dyret ble funnet av kinesiske og kanadiske forskere på et høydedrag nær den sørlige bredden av Changelven i den kinesiske provinsen Hubei. Det er tegn som tyder på at denne skapningen var et landdyr, ikke et amfibium. Den var omkring en meter lang.
Økende stress
En fersk undersøkelse i Rio de Janeiro i Brasil viste at over 35 prosent av dem som søkte legehjelp, led av forskjellige former for psykiske forstyrrelser, melder bladet Veja. Bladet spurte dr. Jorge Alberto Costa e Silva, som er direktør for fagområdet mental helse i Verdens helseorganisasjon (WHO): «Hvordan kan disse tallene forklares? Er verden i ferd med å bli verre, eller er folk i ferd med å bli psykisk svakere?» Han svarte: «Vi lever i en tid der ting forandrer seg svært raskt, og det forårsaker angst og stress i en slik grad at det savner sidestykke i menneskenes historie.» Han sa videre at en vanlig kilde til stress er den utbredte volden i Rio de Janeiro. Den fører til posttraumatisk stress som «rammer folk som på en eller annen måte har befunnet seg i livsfare. I løpet av dagen føler de seg usikre i de fleste sammenhenger. Om natten har de mareritt der de gjenopplever den livstruende situasjonen».
Forskjeller i helsetjenesten
Forskjellene i helsetjenesten mellom rike og fattige land blir stadig større. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår den forventede gjennomsnittlige levealder for folk som bor i industrialiserte land og samtidig er født der, til 76 år — mot 54 år for dem som bor i mindre utviklede land. I 1950 var barnedødeligheten i fattige land tre ganger større enn i rike land; nå er den 15 ganger større. I slutten av 1980-årene var det 100 ganger så mange kvinner som døde i barselseng i fattige land som i rike land. Ifølge WHO skyldes dette misforholdet delvis at mindre enn halvparten av dem som bor i fattige land, har tilgang til rent vann og sanitære installasjoner. FN sier at tallet på «de minst utviklede landene» økte fra 27 i 1975 til 48 i 1995. Verden over finnes det 1,3 milliarder fattige, og det blir hele tiden flere.