Seksuell trakassering — et verdensomfattende problem

JOBBEN var blitt et mareritt for den unge sekretæren Rena Weeks. Det advokatfirmaet hun arbeidet i, var riktignok velrenommert og hadde kontorer i over 20 land. Men hun arbeidet for en mann som, etter hennes ord, ikke ville slutte å klå på henne og ta på henne. I tillegg til at han behandlet henne på denne ydmykende måten, hadde han et vulgært språk og kom med uanstendige bemerkninger.

For en del år siden hadde kvinner i slike situasjoner lite å stille opp med — bortsett fra at de kanskje kunne si opp jobben. Ledelsen ville ha kommet til at det var hennes ord mot hans. Og til og med de som trodde på kvinnens versjon, ville trolig ha avfeid problemet med å si: «Er det noe å ta så på vei for?» Men tidene har forandret seg. Rena Weeks gjorde mer enn bare å bli rasende og si opp. Hun anla sak.

En amerikansk jury tilkjente henne 50 000 dollar i erstatning for den følelsesmessige belastningen hun hadde vært utsatt for, samt 225 000 dollar fra hennes tidligere sjef. Deretter gikk juryen til et skritt som vakte oppsikt hos bedrifter og advokatfirmaer verden over: Den bestemte at advokatfirmaet skulle betale den svimlende sum av 6,9 millioner dollar fordi det ikke hadde gjort noe med problemet!

Weeks-saken er på ingen måte et enkeltstående tilfelle. En annen rettssak som gikk for ikke så lenge siden, gjaldt en amerikansk rabattbutikkjede. En ansatt som heter Peggy Kimzey, hevdet at hennes overordnede hadde kommet med en rekke slibrigheter overfor henne. I 1993 sa Peggy Kimzey opp jobben og anla sak. Hun ble tilkjent 35 000 dollar for ydmykelsen og den psykiske belastningen i tillegg til at hun ble tilkjent et symbolsk beløp på én dollar for tapt arbeidsfortjeneste. Juryen uttalte også at hennes tidligere arbeidsgiver hadde skapt et fiendtlig arbeidsmiljø ved å tolerere trakasseringen. Straffen? Femti millioner dollar i erstatning!

Bladet Men’s Health sier: «De sakene som har dreid seg om seksuell trakassering, har formert seg som bakterier. I 1990 behandlet EEOC [Equal Employment Opportunity Commission] 6127 slike klager; innen fjoråret [1993] var det årlige antallet nesten blitt fordoblet og hadde kommet opp i 11 908.»

En form for maktmisbruk

De enorme summene som enkelte blir tilkjent, skaper store overskrifter, men egentlig er det få saker som i det hele tatt havner i rettssalen. De fleste ofre lider i stillhet — som brikker i et sjofelt maktspill som skaper engstelse og blir spilt på kontorer, gater, busser, kantiner og fabrikker. Noen ganger blir det brukt direkte tvang for å få noen til å gå med på seksuelt samvær. Men som regel er det snakk om mer forsiktige, likevel skamløst anstøtelige, metoder: uønsket eller upassende berøring, slibrigheter, lystne blikk.

Det er riktignok enkelte som ikke vil kalle dette for trakassering. De mener at det bare er et klønete forsøk fra noen menns side på å tiltrekke seg oppmerksomhet fra det annet kjønn. Men mange, deriblant forfatteren Martha Langelan, avviser slike forsøk på å unnskylde den slags oppførsel. Hun skriver: «Det er ikke klønete kurtisering, uforskammet kurtisering, fleipete kurtisering eller ’misforstått’ kurtisering. Det er ikke meningen at det skal virke tiltalende på kvinner; det er en oppførsel som utelukkende tjener en helt annen hensikt. I likhet med voldtekt er formålet med seksuell trakassering å tvinge kvinner, ikke å tiltrekke dem. . . . [Det] er et utslag av makt.» Ja, ofte er en slik dårlig behandling rett og slett en annen grusom metode mange benytter for å få «makt over andre, så de kan volde dem skade». — Forkynneren 8: 9; jevnfør Forkynneren 4: 1.

Kvinner ser ikke på seksuell trakassering med blide øyne; som regel reagerer de med avsky og sinne, og de kan bli deprimert og føle seg ydmyket. En som ble trakassert, sier: «Situasjonen ødela meg. Jeg mistet selvtilliten, selvrespekten og ambisjonene i jobben. Personligheten ble drastisk forandret. Jeg hadde vært glad og utadvendt. Men jeg ble bitter, innesluttet og skamfull.» Trakasseringen er særlig ille når den kommer fra en arbeidsgiver eller en annen som har makt.

Det er derfor ikke så rart at domstolene mange steder har begynt å straffe overgripere og tilkjenne ofre erstatning. Siden den amerikanske høyesterett definerte slik sjikane som et brudd på borgerrettighetene, er arbeidsgivere i stadig høyere grad blitt holdt juridisk ansvarlig for å skape et arbeidsmiljø som ikke er «fiendtlig eller anstøtelig».

Firmaer som ser gjennom fingrene med seksuell trakassering, kan komme til å erfare lav arbeidsmoral, mer fravær, lavere produktivitet og stor gjennomtrekk i arbeidsstokken — for ikke å snakke om økonomisk katastrofe hvis ofre bestemmer seg for å gå rettens vei.

Hvor utbredt er problemet?

Hvor omfattende er dette problemet egentlig blitt? Undersøkelser tyder på at over halvparten av de yrkesaktive kvinnene i USA har vært utsatt for seksuell trakassering. Én bok hevder: «Seksuell trakassering er et utbredt problem. Kvinner i alle yrkesgrupper, fra servitører til kvinner i ledende stillinger, blir utsatt for det. Det forekommer på alle trinn på karrierestigen og i alle slags firmaer og bedrifter.» Men det er ikke bare i USA dette er et problem. En bok av Susan L. Webb (Shockwaves: The Global Impact of Sexual Harassment) fører opp følgende statistikk:a

CANADA: «Én undersøkelse viste at fire av ti kvinner oppgav å ha blitt seksuelt trakassert på jobben.»

JAPAN: «En undersøkelse som ble foretatt i august 1991, viste at 70 prosent av de kvinnene som svarte, hadde opplevd» å bli trakassert på arbeidsplassen. «Nitti prosent sa at de var blitt seksuelt trakassert på veien til og fra jobben.»

ØSTERRIKE: «En undersøkelse foretatt i 1986 viste at nesten 31 prosent av kvinnene sa de hadde vært utsatt for alvorlige tilfeller av trakassering.»

FRANKRIKE: «I 1991 kom det fram av en undersøkelse . . . at 21 prosent av de 1300 kvinnene som ble spurt, sa at de personlig hadde vært utsatt for seksuell trakassering.»

NEDERLAND: En undersøkelse viste at «58 prosent av de kvinnene som svarte [på undersøkelsen], sa at de personlig hadde vært utsatt for seksuell trakassering».

Et tegn i tiden

Antastelse og trakassering på arbeidsplassen er naturligvis ikke noe nytt. Kvinner — og noen ganger menn — ble utsatt for slik behandling også i bibelsk tid. (1. Mosebok 39: 7, 8; Rut 2: 8, 9, 15) Men det ser ut til at slik oppførsel er særlig vanlig nå i vår tid. Hvorfor er det det?

Én grunn er at et rekordstort antall kvinner er blitt yrkesaktive i de senere år. Flere kvinner enn før blir derfor utsatt for situasjoner hvor det kan forekomme slik dårlig behandling. Men noe som er av større betydning, er det som Bibelen forutsa for lang tid siden: «Husk dette! Det vil bli vanskelige tider i de siste dager. Menneskene vil være selviske, griske, fare med skryt, være innbilske; de vil krenke andre . . . de vil være uvennlige, ubarmhjertige, fare med sladder, være voldsomme og rå.» (2. Timoteus 3: 1—3, Today’s English Version) Det at seksuell trakassering er et så omfattende problem, er bare ett slående bevis for at disse ordene går i oppfyllelse i dag. Det er interessant å merke seg at en artikkel i bladet Men’s Health sier at «samtidig med at antall klager angående seksuell trakassering har økt, har det gått utrolig nedover med den alminnelige folkeskikk. Man ser dårlige manerer overalt».

Den utbredte seksuelle trakasseringen gjenspeiler også den «nye moral», som raskt spredte seg verden over i 1960-årene. Det at tradisjonelle moralske grenser er blitt brutt ned, er blitt ledsaget av en sjokkerende mangel på respekt for andres rettigheter og følelser. Uansett hva årsaken er, så er seksuell trakassering en dyster virkelighet på mange arbeidsplasser. Hva kan menn og kvinner gjøre for å beskytte seg? Vil det noen gang komme en tid da man aldri risikerer å bli trakassert på arbeidsplassen?

[Fotnote]

[Ramme på side 4]

Seksuell trakassering — myter kontra fakta

Myte: Problemet med seksuell trakassering er sterkt overrapportert. Det er bare en ny motesak, et produkt av medienes store oppslag og hysteri.

Faktum: Stort sett har en kvinne mye å tape og lite å vinne på å melde ifra om at hun blir trakassert. Det er faktisk bare et mindretall av kvinnene (22 prosent, ifølge én undersøkelse) som noensinne kommer til å fortelle noen som helst at de er blitt trakassert. Mange kvinner lar være å si ifra fordi de er redde eller flaue, fordi de klandrer seg selv, fordi de er rådville, eller fordi de ikke kjenner til sine lovfestede rettigheter. Mange fagfolk mener derfor at problemet i høy grad er underrapportert.

Myte: De fleste kvinner er glad for denne oppmerksomheten. De som påstår at de er blitt trakassert, er bare overfølsomme.

Faktum: Alle undersøkelser viser at kvinner tar slik nærgåenhet ille opp. Ifølge én undersøkelse «sa over to femtedeler av kvinnene at de følte avsky, og omkring en tredjedel sa at de var sinte». Andre sa at de var engstelige, følte seg såret og ble deprimert.

Myte: Det er like mange menn som kvinner som blir plaget.

Faktum: Forskere for en landsomfattende organisasjon for utearbeidende kvinner i USA melder at «anslagsvis 90 prosent av de tilfellene hvor noen har vært trakassert, gjelder kvinner som er blitt trakassert av menn, ni prosent gjelder samme kjønn . . . , og bare én prosent gjelder menn som er blitt trakassert av kvinner».

[Bilde på side 5]

Seksuell trakassering er ikke bare et spørsmål om sex