De unge spør . . .

Hvorfor klarer jeg ikke å lære?

«Jeg hadde ikke lyst til å gå hjem og se foreldrene mine i øynene,» forteller Jessica, «for enda en gang hadde jeg fått strykkarakterer i flere fag.»a Jessica er en søt og oppvakt 15-åring. Men i likhet med mange andre unge sliter hun hardt for å få brukbare karakterer.

DÅRLIGE resultater på skolen skyldes ofte en dårlig holdning til det å lære eller til læreren. Men slik er det ikke med Jessica. Hun finner det ganske enkelt vrient å oppfatte abstrakte begreper. Dette har naturligvis gjort det vanskelig for henne å følge med i matematikk. Og fordi hun har lesevansker, er det heller ikke lett for henne å gjøre det godt i andre fag.

Maria har problemer med ortografien. Hun skjuler alltid de notatene hun gjør på kristne møter, fordi hun skammer seg over sine stavefeil. Men verken Jessica eller Maria mangler intelligens. Jessica er så flink til å behandle mennesker at skolen har utnevnt henne til å være megler eller problemløser når det oppstår uoverensstemmelser mellom hennes skolekamerater. Og Maria er blant de ti prosent av elevene i hennes klasse som har best karakterer.

Problemet består i at Jessica og Maria har lærevansker. Fagfolk mener at mellom tre og ti prosent av alle barn kan ha lignende vanskeligheter med å lære. Tania, som nå er i begynnelsen av 20-årene, lider av noe som kalles ADHD («attention deficit hyperactivity disorder», det vil si oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet).b Hun sier: «Jeg sliter når jeg er på kristne møter, når jeg studerer for meg selv, og når jeg ber, på grunn av min manglende evne til å være oppmerksom og til å sitte stille. Det går også ut over tjenesten min fordi jeg hopper så raskt fra det ene emnet til det andre at ingen klarer å følge med.»

Når forstyrrelsen ikke er forbundet med hyperaktivitet, kalles den ADD («attention deficit disorder», det vil si oppmerksomhetssvikt). Folk som lider av oppmerksomhetssvikt, blir ofte omtalt som dagdrømmere. Nevrologen dr. Bruce Roseman sier følgende om folk som har ADD: «De kan sitte med en bok foran seg i 45 minutter uten å få noe ut av det.» Av en eller annen grunn har de vanskelig for å konsentrere seg.

Medisinske forskere mener at de i den senere tid har begynt å forstå hva som forårsaker disse problemene. Men det er fremdeles mye de ikke vet. Og grensene mellom de forskjellige forstyrrelsene som vanskeliggjør læreprosessen, er ikke alltid klare. Uansett hva som er den nøyaktige årsaken til eller betegnelsen på en bestemt forstyrrelse — enten det er problemer med å lese, huske og være oppmerksom eller problemet består i hyperaktivitet — kan forstyrrelsen ha innvirkning på en persons utdannelse og kan føre til stor skade. Hvordan kan du mestre situasjonen hvis du har lærevansker?

Utfordringen ved å mestre situasjonen

Tenk på Jessica, som ble nevnt innledningsvis. Hun gikk besluttsomt inn for å overvinne sine lesevansker og forsøkte stadig å lese forskjellige bøker. Vendepunktet kom da hun fant en diktsamling som hun ble helt oppslukt av. Hun skaffet seg etterpå en lignende bok som hun også likte å lese. Senere ble hun interessert i en serie bøker med fortellinger, og det ble stadig mer uproblematisk for henne å lese. Av dette kan vi lære at utholdenhet gir resultater. Du kan også overvinne lærevansker, eller iallfall gjøre store framskritt i den retning, hvis du ikke gir opp. — Jevnfør Galaterne 6: 9.

Hvordan er det mulig å få en bedre hukommelse? En viktig nøkkel ligger i å repetere. Nicky oppdaget at det ble lettere for ham å huske det han hørte og leste, når han gjentok det høyt for seg selv. Forsøk det. Det kan hjelpe deg også. Det er verdt å merke seg at i bibelsk tid leste folk høyt, også når de leste for seg selv. Derfor sa Jehova til bibelskribenten Josva: «Du skal dag og natt lese i den [Guds lov] med dempet stemme.» (Josva 1: 8, NW; Salme 1: 2, NW) Hvorfor var det så viktig å lese høyt? Fordi leserne derved engasjerte to sanser — hørselen og synet — og det bidrog til å sette dypere spor i deres sinn.

For Jessica var det også en kolossal oppgave å lære matematikk. Men hun forsøkte å lære matematikkregler ved å repetere dem. Noen ganger brukte hun opptil en halvtime på hver regel. Hennes anstrengelser gav til slutt resultater. Derfor: Repeter, repeter, repeter! Det er en god vane å ha papir og blyant for hånden når du hører på læreren eller leser, så du kan gjøre notater.

Det er viktig at du går iherdig inn for å lære. Gjør det til en vane å snakke med lærerne etter skoletid hvis det er mulig, eller i konferansetimene. Bli kjent med dem. Fortell dem at du har lærevansker, men at du arbeider for å overvinne dem. De fleste lærere vil være mer enn villige til å hjelpe deg. Ta derfor imot deres hjelp. Jessica gjorde det og fikk mye god støtte fra en forståelsesfull lærer.

Lær å konsentrere deg

Det hjelper også å sette seg mål og lage seg et system for belønninger. Hvis du pålegger deg selv å nå et bestemt mål — for eksempel å gjøre ferdig en bestemt del av leksene — før du slår på fjernsynsapparatet eller spiller favorittmusikken din, kan det motivere deg til å være konsentrert. Pass på at de målene du setter deg, er rimelige. — Jevnfør Filipperne 4: 5.

Noen ganger kan det hjelpe å foreta konstruktive forandringer i sine omgivelser. Nicky ordnet det slik at han fikk sitte forrest i klassen, i nærheten av læreren, for å kunne konsentrere seg bedre. Jessica hadde nytte av å gjøre lekser sammen med en arbeidsom venninne. Du vil kanskje oppdage at det vil hjelpe å gjøre rommet ditt hyggelig og komfortabelt.

Hvordan du kan redusere rastløsheten

Hvis du har en tendens til å være hyperaktiv, kan læreprosessen være temmelig smertefull. Men noen fagfolk sier at hyperaktivitet kan kanaliseres og benyttes til fysisk trening. U.S. News & World Report sier: «Det er stadig mer som tyder på at den enkeltes evne til å tilegne seg ny informasjon og huske gammel informasjon, blir styrket gjennom biologiske forandringer i hjernen som blir framkalt av aerob trening.» Det å drive kroppsøvelser i rimelig grad — å svømme, løpe, slå ball, sykle, gå på skøyter og så videre — kan derfor være godt for både kropp og sinn. — 1. Timoteus 4: 8.

Noen leger ordinerer rutinemessig medikamenter til barn med lærevansker. Det hevdes at omkring 70 prosent av de ADHD-barna som har fått stimulerende medikamenter, har reagert positivt. Om du skal gå med på en behandling med medikamenter, er noe du og foreldrene dine selv må ta stilling til etter å ha vurdert hvor alvorlig problemet er, mulige bivirkninger og andre faktorer.

Ta vare på selvrespekten

Vanskeligheter med å lære blir ikke betraktet som et følelsesmessig problem, men det kan få følelsesmessige følger. En som stadig blir klandret og kritisert av foreldre og lærere, som oppnår dårlige eller middelmådige resultater på skolen, og som mangler nære venner, kan lett få lav selvaktelse. Noen unge skjuler denne følelsen bak en sint og truende atferd.

Men du behøver ikke å miste selvaktelsen fordi du har problemer med å lære.c En som arbeider med barn med lærevansker, sier følgende: «Mitt mål er å forandre deres holdning til livet — fra å tenke: ’Jeg er dum, og jeg kan ikke gjøre noe riktig’ . . . til å tenke: ’Jeg holder på å overvinne et problem, og jeg kan gjøre mye mer enn jeg trodde jeg kunne.’»

Selv om du ikke kan gjøre stort med andres holdninger, kan du påvirke din egen holdning. Det gjorde Jessica. Hun sier: «Da jeg dømte meg selv på grunnlag av hva de andre på skolen sa, og deres skjellsord, hadde jeg lyst til å rømme fra skolen. Men nå forsøker jeg å ignorere hva de sier, samtidig med at jeg gjør så godt jeg kan. Det er vanskelig, og jeg må stadig minne meg selv om dette, men det virker.»

Jessica hadde også noe annet å stri med. Hennes eldre bror var et skolelys som bare fikk toppkarakterer. Jessica forteller: «Det virket tidligere ødeleggende på min selvaktelse, helt til jeg sluttet å sammenligne meg med ham.» Sammenlign deg derfor ikke med dine søsken. — Jevnfør Galaterne 6: 4.

Det å snakke med en venn du stoler på, kan også hjelpe deg til å se tingene i det rette perspektiv. En sann venn vil lojalt stå ved din side når du forsøker å gjøre framskritt. (Ordspråkene 17: 17) En falsk venn vil derimot enten ta motet fra deg eller gi deg overdrevent høye tanker om deg selv. Velg derfor dine venner med omhu.

Hvis du har lærevansker, vil du sannsynligvis få flere irettesettelser enn andre unge. Men la ikke dette få deg til å se negativt på deg selv. Ha et gudfryktig syn på tukt og formaninger — se på det som noe verdifullt. Husk at den tukt du får av dine foreldre, er et uttrykk for at de elsker deg og vil ditt beste. — Ordspråkene 1: 8, 9; 3: 11, 12; Hebreerne 12: 5—9.

Det at du har problemer med å lære, behøver altså ikke å gjøre deg motløs. Du kan gjøre noe med det og leve et produktivt liv. Men det er noe annet som gir enda større grunn til håp. Gud har lovt å innføre en ny, rettferdig verden, hvor det skal være rikelig med kunnskap, og hvor alle forstyrrelser, både i sinnet og på kroppen, vil bli korrigert. (Jesaja 11: 9; Åpenbaringen 21: 1—4) Vær derfor fast bestemt på å lære mer om Jehova Gud og hans hensikter og å handle i samsvar med denne kunnskapen. — Johannes 17: 3.

[Fotnoter]

[Bilde på side 13]

Gå inn for å lære