Lyme-sykdom — er du i faresonen?
MENS AIDS figurerer i avisoverskriftene rett som det er, blir Lyme-sykdommen knapt nok nevnt i en liten notis. Men Lyme-sykdommen er på rask frammarsj. For noen år siden ble den omtalt som «den infeksjonssykdommen [i USA] som sprer seg raskest nest etter AIDS». (The New York Times Magazine) Rapporter fra andre land viser at sykdommen også sprer seg i Asia, Europa og Sør-Amerika.
Hva er Lyme-sykdom? Hvordan sprer sykdommen seg? Er det fare for at du kan få den?
Smitte via flått
For cirka 20 år siden skjedde det en uforklarlig økning i antall tilfeller av artritt, leddbetennelse, i og omkring byen Lyme i Connecticut i den nordøstlige delen av USA. De fleste som ble rammet, var barn. Artritten begynte med utslett, hodepine og smerter i leddene. En av byens innbyggere har fortalt at etter kort tid måtte mannen hennes og to av barna gå med krykker. Det gikk ikke særlig lang tid før over 50 personer i området var rammet, og i årenes løp er det mange tusen som har fått de samme smertefulle symptomene.
Forskerne, som var klar over at denne sykdommen var annerledes enn andre, gav den navnet Lyme-sykdom. Hva er det som forårsaker sykdommen? Det er en spiralformet bakterie som heter Borrelia burgdorferi, og derfor blir sykdommen også kalt Lyme borreliose eller bare borreliose. Bakterien holder til i flått. Hvordan blir bakterien spredt? Det kan være at en infisert flått fester seg på en person som går tur i skogen. Den biter seg fast i huden hos den uheldige turgåeren og overfører den sykdomsframkallende bakterien. I noen deler av verden trives den infiserte flåtten særlig på hjortedyr, og i disse delene av verden er det stadig flere mennesker som bosetter seg i landdistrikter hvor det er slike dyr. Derfor har Lyme-sykdommen rammet stadig flere på disse stedene.a
Symptomer og problemer
Det første symptomet på Lyme-sykdom er som regel et hudutslett (kjent som erythema migrans, eller EM) som begynner som en liten rød flekk. I løpet av noen dager eller uker vokser den avslørende flekken til et ringformet, trekantformet eller ovalt utslett som kan være på størrelse med en femtiøring, eller det kan spre seg utover og kanskje strekke seg tvers over hele ryggen. Utslettet ledsages ofte av feber, hodepine, stiv nakke, verk i kroppen og tretthet. I over halvparten av de tilfellene hvor behandlingen ikke starter tidlig nok, får pasientene vondt i leddene, som hovner opp, og disse plagene kan komme og gå over en periode på flere måneder. Opptil 20 prosent av dem som ikke får behandling, får til slutt kronisk artritt. Sykdommen kan også ramme nervesystemet og forårsake hjerteproblemer, men det er mindre vanlig. — Se oversikten.
Mange fagfolk betrakter Lyme-sykdom som en sykdom det er vanskelig å diagnostisere, for de første, influensalignende symptomene ligner på symptomene på andre infeksjonssykdommer. Dessuten er det én av fire pasienter som ikke får utslett — det eneste kjennetegnet som er særegent for Lyme-sykdom — og mange kan ikke huske om de er blitt bitt av en flått, for som regel kjenner man ikke at man blir bitt.
Noe annet som gjør at det er vanskelig å stille diagnose, er at de blodprøvene som for tiden blir brukt for å påvise antistoffer, er upålitelige. Antistoffer i pasientens blod forteller at kroppens immunapparat har oppdaget inntrengere, men noen prøver kan ikke påvise om disse inntrengerne er bakterier som forårsaker Lyme-sykdom. Så det kan være at en pasient blir testet positiv med hensyn til Lyme-sykdom, mens symptomene i virkeligheten skriver seg fra andre bakterieinfeksjoner. National Institutes of Health i USA (NIH) råder derfor legene til å stille diagnose på grunnlag av det pasienten sier om at han er blitt bitt av en flått, pasientens symptomer og en omfattende eliminering av andre sykdommer som kan ha utløst symptomene.
Behandling og forebyggelse
Hvis diagnosen blir stilt tidlig nok, kan de fleste tilfeller behandles med antibiotika. Jo tidligere behandlingen settes inn, desto raskere blir man bedre, og muligheten for å bli frisk er større. Det kan være at trettheten og verkingen fortsetter i flere måneder etter behandlingen, men disse symptomene vil avta uten at man behøver å ta mer antibiotika. NIH gjør likevel oppmerksom på følgende: «At man har fått Lyme-sykdom én gang, er ingen garanti for at man ikke kan få sykdommen igjen en gang i framtiden.»
Dette høres urovekkende ut. Kan vi regne med at utsiktene blir lysere? En pressemelding fra det medisinske fakultet ved Yale universitet i USA opplyste at forskerne har utviklet en forsøksvaksine som kanskje kan forebygge Lyme-sykdom. Denne vaksinen har en dobbeltfunksjon. Den stimulerer kroppens immunapparat til å produsere antistoffer som angriper og dreper Lyme-bakterier, samtidig som den uskadeliggjør bakteriene i en flått som biter et vaksinert offer.
Dr. Stephen E. Malawista var en av de forskerne som oppdaget Lyme-sykdom i 1975. Han sier: «Å prøve ut denne vaksinen er et viktig skritt i arbeidet for å beskytte folk mot de potensielt alvorlige konsekvensene av Lyme-sykdom.» Noen steder har folk vært så redd for sykdommen at de har holdt seg innendørs, men ifølge The New York Times håper forskerne at «denne vaksinen vil bidra til at folk igjen ferdes i skog og mark».
I mellomtiden kan du ta dine egne forholdsregler. NIH anbefaler: Hvis du går gjennom områder hvor det er mye flått, så hold deg midt på stien. Ha på deg langbukser og langermet skjorte og noe på hodet. Stikk buksebena nedi sokkene og gå i sko som beskytter hele foten. Hvis du har på deg lyse klær, er det lettere å oppdage flått. Det kan være effektivt å påføre klærne og huden myggmidler eller lignende, men slike midler kan gi alvorlige bivirkninger, særlig hos barn. «Gravide kvinner bør være særlig nøye med å unngå flått i områder hvor det er Lyme-sykdom,» advarer NIH, «for infeksjonen kan bli overført til det ufødte barnet» og kan øke risikoen for abort eller dødfødsel.
Når du kommer inn igjen, bør du undersøke om du og barna har fått på dere flått, særlig på steder med hårvekst. Sjekk nøye, for en flått som ikke er fullt utviklet, er så liten som punktumet etter denne setningen, og man kan lett ta en flått for å være en skitten flekk. Hvis du har kjæledyr, bør du undersøke dem før du tar dem med inn i huset — de kan også pådra seg Lyme-sykdom.
Hvordan skal du fjerne en flått? Ikke med fingrene, men med en butt pinsett. Dra forsiktig, men bestemt nær flåttens hode til den slipper taket, men ikke knus kroppen. Påfør deretter bittstedet et antiseptisk middel. Dr. Gary Wormser, en amerikansk spesialist på infeksjonssykdommer, sier at man kanskje blir reddet fra Lyme-sykdom hvis flåtten blir fjernet innen et døgn.
Selv i områder hvor det er mye flått, er det liten risiko for å få Lyme-sykdom. Men ved å ta disse enkle forholdsreglene kan du gjøre risikoen enda mindre. Er disse tiltakene bryet verd? Bare spør en som har Lyme-sykdom.
[Fotnote]
a I Norge er det flått av typen Ixodes ricinus (skogflått) som kan overføre denne bakterien til mennesker. Ifølge en folder fra Statens Institutt for Folkehelse finnes flåtten i Norge «omtrent bare i kystområdene sør for polarsirkelen, det vil si i mildt og fuktig klima. Flåtten trives best i blandingsskog, krattskog og områder med høyt gress. Den venter i den lave vegetasjonen på forbipasserende, dyr eller mennesker». — Flått — ikke la den smitte deg!
[Ramme på side 14]
Tegn på Lyme-sykdom
På et tidlig stadium:
○ Utslett
○ Smerter i muskler og ledd
○ Hodepine
○ Stiv nakke
○ Utmattethet
○ Feber
○ Ansiktslammelse
○ Hjernehinnebetennelse
○ Verkende og hovne ledd i korte perioder
Mindre vanlig:
○ Øyebetennelse
○ Svimmelhet
○ Kortpustethet
På et senere stadium:
○ Artritt, periodisk tilbakevendende eller kronisk
Mindre vanlig:
○ Hukommelsestap
○ Konsentrasjonsvansker
○ Forandringer i humøret eller søvnmønsteret
Det kan være at ett eller flere av disse symptomene viser seg til forskjellige tider under infeksjonen. — Lyme Disease—The Facts, the Challenge, utgitt av National Institutes of Health i USA.
[Bilde på side 15]
En tur i skogen kan bringe deg i faresonen
[Bilde på side 16]
En type flått (sterkt forstørret)
[Rettigheter]
Yale School of Medicine
[Bilde på side 16]
En flått (naturlig størrelse)