Forsiktig! Jeg er giftig

Av Våkn opp!s medarbeider i Australia

FOLK som kommer til Australia, får ofte høre at det kryr av giftige slanger og edderkopper i dette enorme landet. Men det er bare omkring 1700 av verdens kjente edderkopparter som finnes her. En del av dem kunne godt ha vært utstyrt med en merkelapp som sa: «Forsiktig! Jeg er giftig», men flertallet av edderkoppene er harmløse.

Når det gjelder slanger, så finnes det cirka 2500 arter rundt om på jorden. Om lag 140 arter lever i Australia, og bare omkring 20 av dem er giftige. Er det egentlig noen mulighet for å støte på en av disse giftige skapningene?

Er det farlig i byene?

De aller fleste av de farlige slangene og edderkoppene finnes ute på landet, eller i bushen. Men en del australiere som bor i kystbyer, må være relativt forsiktige, særlig med tanke på edderkopper. Den australske tunneledderkoppen finnes for eksempel i og omkring landets største by, Sydney. Den har utstående svarte kjever med giftkroker og kan godt spille hovedrollen i et hvilket som helst mareritt.

Hannen gjenkjennes på den tydelige piggen på det andre benet, og han er den farligste i familien — hans gift er fem ganger sterkere enn hunnens. Denne edderkoppen har det latinske navnet Atrax robustus. I 1980 ble det sagt i boken The Funnelweb (Tunneledderkoppen): «Man kjenner til at omkring 19 mennesker har dødd av bittet til tunneledderkoppen i løpet av de siste 70 årene.» I 1980 ble den første brukbare motgiften framstilt.

En annen edderkopp som bør behandles med forsiktighet, er australsk svart enke. Den har en oransjerød stripe tvers over den svarte bakkroppen. Noen ganger er stripen rosa eller til og med lys grå. Det er hunnen som er farlig, og i 1956 fikk man laget en motgift mot den potensielt dødelige giften. Denne edderkoppen finnes over hele Australia og er beslektet med den kjente edderkopparten svart enke.

Se opp for slanger!

Man har funnet slanger på plener eller i busker i boligstrøk, spesielt om nettene. En håndfull av disse er farlige — for eksempel tigerslange, dødssnok og taipan. Tigerslangen er omkring halvannen meter lang og kan identifiseres ved hjelp av de mørke stripene på ryggen. Når den blir sint, kan man høre en høy, hostende fresing.

Dødssnoken varierer i farge, men den har et gulhvitt vedheng på halen, som den beveger for å trekke til seg byttedyr. Den finnes ofte i sandfylte strøk, hvor den ligger snodd som en hestesko. Dødssnoken er bare 60 centimeter lang og ganske tykk.

Taipanen kan på den annen side bli tre meter lang. Den er brun og har et lyst neseparti. Den har store giftkjertler, og enkelte av disse slangene har gifttenner som er over en centimeter lange. En hest som ble bitt av en taipan, døde i løpet av fem minutter.

Hva om jeg blir bitt?

Det finnes motgift mot både edderkopp- og slangebitt, og giftinformasjonssentralene rundt om i Australia har døgnvakt. Behandlingsmetodene for slangebitt er blitt bedre. Mange mener nå at rådet om at såret straks bør skjæres opp og giften suges ut, ikke bare er avleggs, men også farlig. Nå sier helsepersonell at pasienten bør ligge i ro, og at man bør feste en turniké eller en stram bandasje mellom bittstedet og hjertet. Så bør man legge en trykkbandasje på såret og bruke en skinne for å sikre at den berørte kroppsdelen blir holdt i ro. Deretter bør pasienten fraktes til lege eller sykehus så snart som mulig.

Det er sjelden man finner tunneledderkopper eller australske svarte enker innendørs. Den sistnevnte gjemmer seg i hjørner i garasjer eller skur eller på et hvilket som helst rolig og uforstyrret sted, for eksempel i et bilvrak eller en haug med søppel eller på en utedo. Man bør være forsiktig, så man ikke får den med seg inn i huset ved et uhell.

Hvor stor er sannsynligheten for å bli bitt?

De fleste innbyggerne på dette kontinentet har aldri sett en australsk svart enke eller en dødssnok, og de kjenner heller ikke noen som er blitt bitt. I virkeligheten er sannsynligheten for å bli bitt av en giftig edderkopp eller slange praktisk talt lik null, såfremt man tar rimelige forholdsregler. De fleste giftige skapningene prøver å holde seg unna mennesker og blir kanskje bare aggressive hvis de blir tirret eller trengt opp i et hjørne.

Det er ikke desto mindre fornuftig å være forsiktig. En australsk forsker som er ekspert på giftige dyr, «har på seg hansker når han arbeider i hagen og støvler når han fisker, og han ser seg godt for når han er ute og går». Hvorfor har han på seg støvler? Det skyldes sannsynligvis faren for giftige blekkspruter, maneter og steinfisker.

Men dem kan vi kanskje fortelle om en annen gang.

[Bilde på side 24]

Hunn av australsk svart enke

[Rettigheter]

Øverst: Med tillatelse av Australian International Public Relations

[Bilde på side 24]

Dødssnok

[Rettigheter]

Med tillatelse av Ross Bennett, Canberra, Australia

[Bilder på side 25]

Australsk tunneledderkopp

[Rettigheter]

Med tillatelse av Australian International Public Relations

[Bilde på side 25]

Taipan

[Rettigheter]

Med tillatelse av J. C. Wombey, Canberra, Australia