Det gåtefulle nebbdyret
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I AUSTRALIA
DA NATURFORSKERNE første gang så et nebbdyr, visste de ikke hva de skulle mene om det. Her stod de overfor et levende paradoks, et par kilo med uforenelige trekk som snudde opp ned på deres vitenskapelige begreper. Du skal nå få sjansen til å bli bedre kjent med denne enestående lille australieren — en sjarmerende og sky skapning. Men la oss først gå tilbake til året 1799 og se på det rabalderet som oppstod da det aller første nebbdyrskinnet ble undersøkt av britiske naturforskere.
«Han kunne ikke tro [sine egne øyne],» sier et oppslagsverk om dr. Shaw, assisterende konservator ved den naturhistoriske avdelingen av British Museum. Han hadde mistanke om at «noen hadde transplantert et andenebb på kroppen til [et firføtt dyr]. Han prøvde å [ta] av nebbet, og i dag kan man fremdeles se merkene etter saksen hans på det opprinnelige skinnet».
Selv etter at det var blitt fastslått at skinnet var ekte, var naturforskerne forvirret. Nebbdyret formerer seg på omtrent samme måte som fuglene, men har likevel melkekjertler. Disse tilsynelatende uforenelige trekkene reiste spørsmålet: Legger denne usannsynlige skapningen egg, eller gjør den ikke det?
Etter en årelang debatt ble det påvist at nebbdyret virkelig legger egg. Men det virket likevel som hver ny oppdagelse bare gjorde forvirringen større. Hvordan vil du klassifisere et dyr som (1) legger egg, men har melkekjertler; (2) er dekket av pels, men likevel har et andenebb; (3) har et skjelett som ligner på skjelettet til kaldblodige krypdyr, men likevel er varmblodig?
Med tiden kom naturforskerne fram til enighet om at nebbdyret er et pattedyr av ordenen Monotremata, kloakkdyr. Både hos kloakkdyr og krypdyr passerer egg, sperma, ekskrementer og urin gjennom én felles åpning. Det eneste andre levende kloakkdyret er maurpinnsvinet. Det latinske navnet på nebbdyret er Ornithorhynchus anatinus, som betyr «andelignende dyr med en fugls nebb».
På besøk hos et nebbdyr
Vi kunne ha dratt til en dyrehage, men det er mer interessant å studere det hemmelighetsfulle nebbdyret ute i det fri — noe ikke mange australiere noensinne har gjort. Vår leting begynner i det østlige Australia, i Blue Mountains vest for Sydney, men vi kunne også ha funnet nebbdyr i mange elver, bekker og sjøer andre steder i den østlige delen av landet.
Før soloppgang kommer vi fram til en gammel trebro, som går over en glassklar elv med eukalyptustrær langs breddene. Tålmodig holder vi blikket rettet mot vannflaten og venter på at det skal dukke opp en lav silhuett. Etter kort tid skjer det noe. Omkring 50 meter lenger oppe i elven ser vi en skikkelse som er på vei mot oss. Vi må være helt stille.
De mange krusningene som stråler ut fra nebbet, bekrefter at vi har fått øye på et nebbdyr. De karakteristiske krusningene oppstår som følge av at nebbdyret maler i stykker den føden som det har samlet i kjeveposene mens det har saumfart elvebunnen. Menyen varierer med årstidene, men består hovedsakelig av marker, insektlarver og ferskvannsreker.
Blir du overrasket over hvor lite nebbdyret er? De fleste blir det. De forestiller seg at det er på størrelse med en bever eller en oter. Men som du ser, er det enda mindre enn en vanlig huskatt. Hannene er mellom 45 og 60 centimeter lange og veier fra ett til to og et halvt kilo. Hunnene er litt mindre.
Ved hjelp av vekselvise svømmetak med framføttene, som er utstyrt med full svømmehud, dykker nebbdyret og holder seg under vann i et par minutter mens det passerer under broen. Bakføttene, som bare delvis er utstyrt med svømmehud, bidrar ikke til framdriften, men gjør tjeneste som ror sammen med halen når dyret svømmer. De stabiliserer også kroppen under graving.
Hvis nebbdyret blir forstyrret, dykker det med et hørbart plask, og det betyr takk for denne gang! Derfor snakker vi bare mens det er under vann. «Hvordan holder en så liten fyr varmen, spesielt i det iskalde vannet vinterstid?» hvisker du. Nebbdyret klarer seg bra, takket være to nyttige foranstaltninger: et stoffskifte som produserer mye energi og dermed sørger for oppvarming innenfra, og en tett pels som holder på varmen.
Det imponerende nebbet
Det myke, gummiaktige nebbet er svært avansert. Det har en mengde reseptorer som registrerer berøring og elektriske signaler. Under næringssøk på elvebunnen beveger nebbdyret rolig nebbet fra side til side og oppdager selv det svake elektriske feltet som dannes når et byttedyr trekker sammen musklene. Mens nebbdyret er under vann, er nebbet det viktigste forbindelsesleddet til omverdenen, for øynene, ørene og nesen lukkes godt igjen.
Pass opp for sporene!
Hvis vår lille venn er en hann, er bakføttene utstyrt med to ankelsporer som via kanaler står i forbindelse med to giftkjertler i lårregionen. Med stor kraft kan hannen stikke begge sporene inn i en angriper, omtrent som når en rytter setter sporene i hesten sin. Like etter det første sjokket opplever offeret sterke smerter og lokal opphovning.
I fangenskap kan nebbdyret på den annen side bli like tam som en valp. Healesville dyrereservat i delstaten Victoria har holdt nebbdyr i flere tiår, og det fortelles at et av de første pleide å «underholde de besøkende i timevis ved å rulle seg over på ryggen gang på gang for å bli klødd på magen . . . Tusenvis av besøkende strømmet til for å se dette eiendommelige lille dyret».
Det nebbdyret som vi har holdt øye med, foretar sitt siste dykk for dagen i samme stund som morgensolen titter fram over fjellene i øst. I løpet av natten har det spist så mye at det tilsvarer mer enn en femtedel av dets egen kroppsvekt. Idet nebbdyret krabber opp av vannet, foldes svømmehuden på framføttene tilbake, og kraftige klør kommer til syne. Det setter så kursen mot en av de mange gangene sine, som klokt nok er gravd ut innimellom trerøtter, slik at de er beskyttet mot erosjon og ikke raser sammen. Redegangene er vanligvis omkring åtte meter lange, mens andre ganger kan være mellom én og 30 meter lange og ha mange sideganger. Gangene gir også beskyttelse mot ekstreme temperaturer; det gjør dem til koselige hi for hunnene og ungene deres.
Egglegging
Om våren bygger hunnen et rede av blad innerst i en av de nederste gangene og legger fra ett til tre (vanligvis to) egg som er på størrelse med en tommelfingernegl. Hun ruger ut eggene ved å omslutte dem med kroppen og den fettholdige halen. Etter omkring ti dager frigjør ungene seg fra det pergamentaktige skallet og begynner å drikke melk fra de to melkekjertlene til moren. Nebbdyrhunnen tar seg for øvrig av ungene alene; det er ingenting som tyder på at nebbdyrene danner varige parforhold.
Omkring februar måned, etter tre og en halv måneds rask vekst, er ungene klare til å ta seg ut i vannet. Ettersom en bestemt ansamling av vann bare kan gi mat til et visst antall dyr, kan det være at ungene etter en tid må dra til et annet område, der bestanden av nebbdyr er mindre. I noen tilfeller betyr det at de er nødt til å legge ut på en farefull ferd over land.
I fangenskap er noen nebbdyr blitt over 20 år gamle, men i vill tilstand er det de færreste av dem som lever så lenge. Tørke og flom gjør innhogg i bestanden, og det samme gjør kjempeøgler, rever, store rovfugler og, i den nordligste delen av Queensland, til og med krokodiller. Men det er menneskene som står bak den største trusselen mot nebbdyrene, ikke fordi de dreper dem med overlegg (nebbdyrene er nå totalfredet), men fordi de ubønnhørlig trenger inn i deres leveområder.
Hvis du en gang kommer til Australia, kan du selv studere vårt enestående lille blandingsdyr i dets naturlige miljø, noe man ikke kan gjøre noe annet sted i verden. Nebbdyret gir deg anledning til å bli kjent med enda en side av Skaperens grenseløse fantasi — og humoristiske sans.
[Bilde på side 17]
Nebbdyret svømmer ved hjelp av føtter med full svømmehud
[Rettigheter]
Gjengitt med tillatelse av Taronga Zoo
[Bilde på side 17]
Nebbdyret er mindre enn en vanlig huskatt og veier fra ett til to og et halvt kilo
[Rettigheter]
Gjengitt med tillatelse av dr. Tom Grant
[Bilde på side 17]
Det svært følsomme nebbet lokaliserer byttedyr under vann. (Dette nebbdyret holder til i Healesville dyrereservat)
[Rettigheter]
Gjengitt med tillatelse av Healesville Sanctuary
[Bilderettigheter på side 16]
Foto: Gjengitt med tillatelse av dr. Tom Grant